Assanges kone Stella Moris knuser den amerikanske krigshisseren John Bolton på direktesendt fjernsyn

Et segment av Piers Morgans fjernsynprogram «Uncensored Program» ga forleden hans massepublikum en sjelden og utilslørt demonstrasjon av de to sidene av saken om WikiLeaks-utgiveren Julian Assange, som er fengslet i Storbritannia og står overfor utlevering til USA for å ha avslørt amerikanske krigsforbrytelser.

Stella Moris og John Bolton [Foto: AP Photo / Frank Augstein / Martin Mejia] [AP Photo/Frank Augstein/Martin Mejia]

Assanges kone Stella Moris skisserte på den ene siden den alvorlige presedensen USA forsøker å etablere ved å straffeforfølge en journalist for å ha publisert sann informasjon. Hun talte veltalende til forsvar for Assanges og befolkningen for øvrigs demokratiske rettigheter, så vel som nødvendigheten av å opprettholde internasjonale juridiske normer.

På den andre siden raste og raljerte John Bolton, en livslang Republikaner-politiker og apparatsjik for statsapparat, der han hevdet den amerikanske regjeringens «rett» til å ødelegge livet til enhver som kommer i veien for landets «nasjonale interesser».

Programmet ble kringkastet på den britiske fjernsynsstasjonen TalkTV, og har allerede blitt sett hundretusenvis av ganger på sosiale medier.

Responsen demonstrerer den sanne oppfatningen om Assange, som vanligvis begraves av de offisielle media. Moris har fått mye ros for hennes gjennomtenkte og prinsipielle kommentarer, inkludert hennes uttalelser om Boltons egne relasjoner til krigsforbrytelser. Boltons uttalelser har blitt fordømt som farlige og skremmende.

Morgan begynte med å bemerke at Assange har vært innestengt i Storbritannias fengsel Belmarsh Prison, et anlegg med «svært høy sikkerhet» og som er «grimt», i nesten fire år, etter syv år med vilkårlig internering i Ecuadors ambassade i Storbritannia. Han spurte Moris hvor hun trodde saken ville gå, og hva hun håpet å oppnå.

Moris, som selv er en høyt respektert menneskerettighetsadvokat, forklarte: «Julian står overfor en potensiell dom i USA på 175 år, for å ha utført journalistisk arbeid. For å ha mottatt informasjon fra en kilde og publisert den, og den var av allmennhetens interesse. Det handlet om amerikanske krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan, og han avslørte titusenvis av sivile dødsfall som ikke tidligere hadde blitt erkjent.»

Morgan sa at han ville spille «djevelens advokat», og gjentok den ofte gjentatte påstanden at mens Guardian og New York Times hadde redigert materialet fra varsleren Chelsea Manning, hadde WikiLeaks dumpet det på nettet, og satt individer i fare.

På spørsmål om hun godtok dette argumentet, svarte Moris kraftfullt: «Jeg godtar det ikke, fordi det ikke er sant. WikiLeaks redigerte faktisk alle disse dokumentene som Manning ga til WikiLeaks, og faktisk var det i samarbeid med disse avisene.»

WikiLeaks, bemerket Moris, hadde holdt tilbake 15 000 dokumenter av den amerikanske hærens afghanske krigslogger, og hadde blitt kritisert av noen for omfattende redigeringer av krigsloggene fra Irak. Publiseringen av 250 000 lekkede diplomatkabler i deres helhet, hadde ikke vært WikiLeaks’ gjerning. Det var tvert imot resultat av at Guardian-journalister hensynsløst publiserte passordet til hele transjen i ei bok.

Morgan introduserte deretter Bolton, og spurte ham hvorfor USA var så fast bestemt på å få brakt Assange til «utrolig drakonisk rettferdighet», i form av den straffen på 175 år som ville vente ham i et amerikansk supermax-fengsel.

Bolton svarte, utrolig nok: «Vel, jeg mener det er en liten del av den straffen han fortjener.» Bolton sprutet deretter ut ei rekke falske generaliteter, som han ikke gjorde noe forsøk på å underbygge. Assange hadde begått «kriminelle aktiviteter», han var «ikke mer journalist enn den stolen jeg sitter på», hadde «satt individer i fare», osv. osv.

Den eneste bemerkningen av sannhet kom da Bolton bittert klaget over at Assange hadde forhindret USAs forfølgelse av landets «nasjonale interesser». Det vil si, Assanges lovlige, journalistiske aktiviteter hadde gått på tvers av den amerikanske regjeringens kriminelle militaristiske politikk.

Den amerikanske politikeren uttalte overfladisk at Assange ville få en «behørig prosess» og en «rettferdig rettssak» i Amerika, før han proklamerte: «Jeg håper han får 176 år!» Bolton var tilsynelatende uvitende om den sterke motsetningen mellom disse påstandene, men publikum var utvilsomt ikke det. Assange ville få en «behørig prosess», sa den amerikanske statsagenten, samtidig som han proklamerte hans håp om at journalisten blir låst inn i ei celle og nøkkelen effektivt sett blir kastet vekk.

Moris fortsatte å knuse Boltons gjennomskuelige argumenter. Den tidligere amerikanske ambassadøren var en slags «Julians ideologiske nemesis».

«Under hans tid i Bush-administrasjonen, og seinere Trump-administrasjonen, forsøkte han å undergrave det internasjonale rettssystemet, forsøkte å forsikre at USA ikke ble underlagt Den internasjonale straffedomstolens (ICC) jurisdiksjon. Og skulle det bli det, kunne Bolton faktisk bli påtalt av ICC. Han var en av de viktigste heialederne for Irak-krigen, som Julian deretter avslørte gjennom disse lekkasjene, så han har en klar interessekonflikt.»

Bolton kaklet manisk, og beskrev Moris’ uttalelse som «latterlig».

Bolton har faktisk støttet alle kriminelle USA-ledede kriger siden Vietnam. Han var Bush-administrasjonens ambassadør til FN, da den fortsatte den ulovlige okkupasjonen av Irak, en krig basert på løgner, som krevde over en million menneskeliv.

Som Wikipedia bemerker: «Bolton er ansett som en utenrikspolitisk hauk» som på forskjellige måter har tatt til orde for «USAs militære handlinger for regimeendring i Iran, Syria, Libya, Venezuela, Cuba, Jemen og Nord-Korea.» Han er med andre ord en representant for det militaristiske statsapparatet Assange har avslørt.

Bolton forsøkte å motsi dette ved å forlange å få vite om Moris aksepterte at Assange ville få en rettferdig rettssak i USA.

Moris forklarte at det ville han ikke. Assange var den første journalisten som er påtalt under spionasjeloven. Den inneholder ikke noe forsvar basert på allmennhetens interesse, og til og med korporative publikasjoner har advart for at saken er et kroppsslag mot pressefriheten.

Moris advarte igjen om Assanges forverrede helse, som truer hans liv. Han var som et «dyr i bur», fratatt regelmessig kontakt med familie, venner og kollaboratører. Moris oppfordret seerne til å delta i protesten for Assanges frihet som skulle finne sted i dag, lørdag 8 oktober kl. 13:00, der menneskekjeder skulle omringe det britiske parlamentet. Det arrangeres tilsvarende stevner også i andre byer rundt om i verden.

Programinnlegget understreket hva som står på spill i kampen for Assanges frihet. Bolton ga et spesielt nakent og unyansert uttrykk for linja alle regjeringene som er involvert i forfølgelsen av Assange følger, inkludert Biden-administrasjonen i USA, som står på for utlevering, den britiske regjeringen, som holder Assange i et fengsel under maksimal sikkerhet, og Labor-regjeringen i Australia, som nekter å forsvare WikiLeaks-utgiveren, til tross for at han er australsk statsborger.

Alle anvender de jakta på Assange for å skape en presedens for langt bredere trakasseringer, spesielt rettet mot en utbredt motstand mot krig. Dette skjer samtidig som imperialistmaktene, anført av USA, fører en stedfortrederkrig mot Russland i Ukraina, som truer en nukleær katastrofe, og der de også konfronterer Kina.

Kampen for Assanges frihet må, som WSWS har insistert, bli en sentral komponent i en ny internasjonal bevegelse av arbeiderklassen, som har som siktemål å stoppe den katastrofale nedstigningen til en verdenskrig, og det relaterte angrepet på grunnleggende demokratiske rettigheter.

Loading