Giorgia Meloni, leder av fascistpartiet Fratelli d’Italia, Italias Brødre, er Italias nye regjeringssjef. Statens president Sergio Matarella sverget lørdag morgen inn Meloni og hennes regjering bestående av 24 ministre. Tidligere statsminister Mario Draghi overrakte henne søndag tøylene. Bekreftelsen i parlamentet, etter planen tidlig denne uka, regnes som en formalitet.

Det er første gang siden den andre verdenskrig at et parti med fascistrøtter leder regjeringen i et stort europeisk land. Slike partier har vært involvert i regjeringer, som forgjengerpartiet til Fratelli i Italia fra 1994, men de har aldri hatt regjeringssjefen. Så langt eksisterer en tilsvarende høyreorientert regjering bare i Ungarn, der Viktor Orbán er stolt av å ha etablert et «illiberalt demokrati».

Orbán var da også blant de første som gratulerte Meloni. «I dag er en stor dag for den europeiske høyresiden,» tvitret han. Marine Le Pen, leder av Frankrikes høyreekstreme parti Rassemblement National (RN), Nasjonal Samling, sendte også hennes gratulasjoner. «Over hele Europa kommer patrioter til makten, og med dem det Europa av nasjoner vi håper på,» skrev hun.

Det faktum at Melonis maktovertakelse faller nesten nøyaktig på hundreårsdagen for Benito Mussolinis maktovertakelse, den 30. oktober 1922, som i de neste 22 årene utøvde et brutalt diktatur mot arbeiderklassen, gir den ytterligere eksplosivitet.

Meloni, nå 45, tilsluttet seg i en alder av 15 Movimento Sociale Italiano (MSI), Den italienske sosiale bevegelsen, som siden slutten av krigen hadde opprettholdt tradisjonen og minnet om Mussolini, og som var involvert i 1960- og 1970-tallets høyreekstreme terrorangrep. Etter at MSI i 1994 omdøpte seg til Alleanza Nazionale, Nasjonal-alliansen, og til slutt ble oppløst inn i Silvio Berlusconis Forza Italia, Heia Italia, dannet Meloni sammen med andre i 2012 Fratelli d'Italia, for å videreføre MSIs tradisjon.

Fratelli, som i 2018 oppnådde bare 4,3 prosent av stemmene, ble i valget i september det sterkeste partiet med 26 prosent oppslutning, fordi det var det eneste partiet representert i parlamentet som ikke deltok i Mario Draghis allpartiregjering.

Meloni presenterer seg selv i mellomtiden som en pragmatisk konservativ politiker og hun erklærer nå fascismen, som hun aldri har tatt avstand fra, å være et historisk anliggende. Men dette er rein taktikk. Dette demonstreres ikke bare av deres partis nære tilknytninger til nynazistorganisasjoner som CasaPound, voldelige fotballhooligans, Mussolini-beundrere, høyreorienterte nettverk i statsapparatet og internasjonale høyreekstreme partier som Spanias Vox og Trump-fløyen til de amerikanske Republikanerne, men også ved deres utnevnelser til toppstillinger i stat og regjering.

Fratelli og deres alliansepartnere, det høyreekstreme partiet Lega og Berlusconis parti Forza Italia, valgte allerede i forrige uke den mangeårige nyfascisten Ignazio La Russa til det nest høyeste statsembetet, som president i parlamentets øvre kammer Senatet.

Politikeren, født i 1947, med mellomnavnet Benito, var aktiv i MSI i flere tiår, og var sammen med Meloni en av grunnleggerne av Fratelli. Hans private leilighet er dekorert med byster, medaljer og bilder av Mussolini, som han stolt presenterte i en video. Bare dager før valget i september hadde han erklært: «Vi er alle Duces arvinger.» La Russa var italiensk forsvarsminister fra 2008 til 2011. Han skal ha overbevist regjeringssjef Berlusconi om å bli med i krigen mot Libya, en tidligere italiensk koloni.

Lorenzo Fontana, også en høyreekstremist, ble valgt til å lede parlamentets nedre kammer, Deputertekammeret. Den 42-år-gamle nestlederen av Lega er medlem av en erkekatolsk sekt og tilhenger av fascistteorien om «Befolkningserstatning», som hevder at en konspirasjon bestreber seg for å erstatte majoritetsbefolkningen i Europa med innvandrermuslimer. Han kaller ekteskap av samme kjønn et «søl vi ikke engang vil høre navngitt».

I motsetning til eksempelvis i Tyskland, har ikke Italia en skriftlig koalisjonsavtale. Men den nye regjeringens sammensetning, der Fratelli har ni ministerposter, Lega og Forza Italia hver har fem, og eksperter uten partipolitisk tilhørighet ytterligere fem, gjør dens politiske orientering tydelig.

Meloni ble veiledet av to kriterier ved hennes valg av ministre. På den ene siden forsøkte hun å berolige finansmarkedene og forhindre dem fra å vende tommelen ned til hennes regjering, som var tilfellet med Liz Truss i Storbritannia.

Gitt landets høye gjeldsnivå og de € 200 milliardene det har krav på fra EUs såkalte gjenoppbyggingsfond, ville finansmarkedene neppe akseptert at Italia skulle forlate krigsalliansen mot Russland, eller for den del EU. Stigningen av avkastningrentene på italienske statsobligasjoner hadde allerede bidratt betydelig til eurokrisen i 2010.

Departementene for utenrikspolitikk og økonomiske retningslinjer ble derfor fylt med statsråder som har gode internasjonale forbindelser.

Antonio Tajani (Forza Italia), en nær Berlusconi-håndlanger, er ny utenriksminister. Tajani har tilbrakt nesten hele hans politiske karriere i Brussel. Han var president for Europaparlamentet og for European People’s Party (paraplygruppa av høyreorienterte partier) og har utmerkede forbindelser i andre europeiske hovedsteder.

Porteføljen for økonomi og finans gikk til Giancarlo Giorgetti (Lega), en venn og åndsfrende av Mario Draghi, den foregående regjeringssjefen og tidligere president for Den europeiske sentralbanken (ECB). Giorgetti er forventet å sørge for at offentlige utgifter reduseres ytterligere og videreføre Draghis politikk med sosiale nedskjæringer.

Forsvarsdepartementet overtas av Guido Crosetto (Fratelli d’Italia), en våpenlobbyist og leder av et forsvarsselskap, som har militærets tillit. Han skal garantere NATO at Italia står bak krigskursen mot Russland – en holdning som er kontroversiell innen både Forza Italia og Lega.

Innenlands har Meloni også sendt klare signaler til hennes fascisttilhengerskare, ved å utnevne beryktede høyreekstreme til ministerposter, og til og med endre navn på noen departementer for å understreke hennes nasjonalistiske kurs.

Følgelig kalles departementet for økonomisk utvikling nå «Departementet for næringsliv og Laget i Italia»; landbruksdepartementet er også ansvarlig for «matsuverenitet» (preferanse for italienske produkter) og familiedepartementet for «natalitet», for fødselspromoterende arbeid.

Eugenia Roccella (Fratelli d’Italia), som er ny familieminister, regnes som et medlem av «Theocons», forfektere av ultrakonservativ familiepolitikk. Hun agiterer mot abort, homoseksuelle partnerskap, kunstig befruktning og livstestamenter.

Innenriksdepartementet vil videreføre den rabiate antimigrasjonspolitikken som Lega-partileder Matteo Salvini, som ledet departementet fra 2018 til 2019, er beryktet for. Meloni forhindret faktisk Salvini, som regnes som hennes argeste konkurrent og politiske rival, fra igjen å markere seg som innenriksminister, og avspiste ham med departementet for infrastruktur. Dette begrunnet hun med at Salvini fortsatt står tiltalt for misbruk av embetet, etter hans illegale blokkering av flyktningskip fra å legge til kai. Han kan risikere opptil 15 års fengsel. Salvinis tidligere kabinettsjef Matteo Piantedosi (uten partitilhørighet) ble innenriksminister i hans sted.

Meloni fylte andre embeter med hennes lojale følgere. Eksempelvis ble hennes svoger, Francesco Lollobrigida, et oldebarn av den berømte skuespillerinna, regjeringsansvarlig for landbruk. Hans kone, Melonis søster Arianna, avanserer til toppen av partiet.

En fascists overtakelse av regjeringen i EUs tredje største land ble møtt med stoisk ro og åpen godkjennelse i Europa.

«Jeg er beredt og glad for å jobbe på en konstruktiv måte med den nye italienske regjeringen, for å finne svar på utfordringene vi står overfor,» tvitret Ursula von der Leyen, president i EU-kommisjonen, som gratulerte Meloni som den «første kvinna som innehar denne stillingen».

Tysklands forbundskansler Olaf Scholz skrev også på Twitter: «Jeg ser fram til å fortsette å jobbe tett med Italia i EU, NATO og G7.» Petr Fiala, statsministeren i Tsjekkia, som for tiden innehar EU-presidentskapet, sa: «Jeg kjenner deres holdning til europeisk integrasjon, og jeg tror at godt samarbeid er mulig.»

Frankrikes president Emmanuel Macron blir den første utenlandske politikeren som møter den nye regjeringssjefen. Macron, som i en alder av 12 år ble døpt katolikk, reiste søndag til Roma for et katolsk møte, hvor han skulle møte såvel paven som også Meloni.

Melonis framvekst og den responsen hun møter i Europa er del av styringselitenes verdensomspennende forflytning til høyre. De responderer på arbeiderklassens voksende motstand mot sosiale nedskjæringer, krig og pandemi med to metoder. På den ene siden prøver de å sabotere og lamme motstanden ved hjelp av korporatistiske fagforeninger. På den andre siden styrker de ultrahøyrepartier – som det spanske Vox, det tyske AfD eller det franske RN – og statsapparatet, for å intimidere og undertrykke opposisjonen.

I motsetning til Mussolini for hundre år siden kan ikke Meloni basere seg på en fascistisk massebevegelse av Svartskjorter. Fascistpartiet Fratelli skylder valgsuksessen til vakuumet etter fallitten til de såkalte sentrum-venstre-partiene og deres pseudo-venstre vedheng. Disse har spilt den ledende rollen i å angripe arbeiderklassens levestandarder de tre siste tiårene, har støttet NATOs imperialistkriger og vært medsponsorer for en pandemipolitikk som i Italia har kostet 180 000 mennesker livet.

Det utvikler seg en hard motstand mot dette. Antallet streiker og protester øker merkbart. Men militans aleine er ikke nok til å beseire faren for fascisme og krig. Den italienske arbeiderklassen trenger et uavhengig politisk lederskap og et perspektiv. Den må kombinere kampen for å forsvare sine sosiale vinninger med et internasjonalt sosialistisk perspektiv mot krig og kapitalisme. Dette krever etableringen av en italiensk seksjon av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI).