Sist onsdagen så publiseringen av det brasilianske militærets rapport om dets «parallelle revisjon» av det nylig avholdte valget, der Arbeiderpartiets kandidat, tidligere president Luís Inácio Lula da Silva, for Partido dos Trabalhadores (PT), beseiret landets sittende fascistiske president, Jair Bolsonaro.

De væpnede styrker hadde tidligere erklært at deres resultater først ville bli gjort tilgjengelige ved begynnelsen av januar, da presidentinnvielsen skal finne sted. Den framskydte utgivelsen av rapporten åpner imidlertid så langt fra å representere en konklusjon på militærets konspirasjon mot demokratiet i Brasil, bare nye veier for utdypingen av de pågående kuppkonspirasjonene.

Rapporten, signert av én representant for hver av landets tre væpnede styrker, ble oversendt landets øverste valgdomstol TSE, Tribunal Superior Eleitoral, ledsaget av et brev fra forsvarsministeren, general Paulo Sérgio Oliveira. Rapportens hovedkonklusjon er at «militærteknikere» identifiserte valgprosedyrer som innebærer «en relevant risiko for prosessens sikkerhet,» og legger til at «det er ikke mulig å bekrefte at det elektroniske stemmesystemet er fritt for påvirkning av mulig ondsinnet kode, som kan endre dets opersjoner.»

Rapporten inneholder gjentatte uttalelser om at «redskapene og prosedyrene som ble gjort tilgjengelige av TSEs tekniske team for inspeksjonsenhetenes arbeidet ikke var tilstrekkelige for en mer fullstendig teknisk analyse» og «forhindret søket etter mulige sårbarheter i SEV [Det elektroniske stemmesystemet; Sistema Eletrônico de Votação].»

I lys av disse påstandene forlangte general Oliveira at Høyesterett, Supremo Tribunal de Justiça (STJ), snarest organiserer en ekstern kommisjon for å «gjennomføre en teknisk undersøkelse av hva som skjedde i kompileringen av kildekoden, og dettes mulige innvirkninger,» og for å «fremme en grundig analyse av de binære kodene» som faktisk ble utspilt i de elektroniske stemmeurnene» [vår utheving]. Ifølge ham er dette en betingelse for å opprettholde «politisk og sosial harmoni i Brasil».

I forsvarsministerens brev, og i to tilfeller i rapporten selv, sørget militæret for å erklære at deres «arbeid var begrenset til inspeksjonen av det elektroniske stemmesystemet, og ikke inkluderte andre aktiviteter, som for eksempel manifesteringen av eventuelle indikasjoner på valgforbrytelser».

I hendene på Bolsonaro og hans fascistiske supportere besørger disse dokumentene endeløs ammunisjon for deres kuppkonspirasjoner mot valgresultatene.

Siden PT-kandidaten Lulas valgseier for 10 dager siden har Bolsonaro så langt som mulig avstått fra offentlige opptredener. I hans korte offentlige uttalelser har han nektet å erkjenne rivalens valgseier og har uttrykt hans støtte til fascistdemonstrantene som utfordrer «urettferdigheten i hvordan valgprosessen fant sted,» og som oppfordrer til et militærkupp.

Valdemar da Costa Neto, partipresident for Partido Liberal (PL), Bolsonaros parti, som har flest mandater i Kongressen, erklærte tirsdag for første gang at PL enda ikke har akseptert resultatene fra stemmeurnene. Han uttalte: «Vi må vente på hærens rapport i morgen. Vi har flere spørsmål som vi har rettet til TSE, og vi vil vente på svarene. [Militæret] vil i morgen avsløre noe, det er jeg ikke i tvil om, ellers ville de allerede ha avgjort saken.»

Verken Costa Neto eller Bolsonaro har kommet med noen erklæringer siden rapporten ble publisert.

Den overveldende responsen på militærets rapport fra brasilianske og internasjonale medier, og dens åpenbare eksplosive implikasjoner for den nåværende politiske situasjonen, var å presentere virkeligheten som dens stikk motsatte.

I stedet for å avsløre militærets intervensjon som et av de alvorligste angrepene på Brasils demokrati i det nåværende sivile regimes historie, erklærte noen av hovedoverskriftene: «Militærrapport peker ikke på svindel ved stemmeurnene, og kommer til samme valgresultat som TSE» (Estado de São Paulo); «Forsvarsrapport peker ikke på valgfusk, og TSE er takknemlig» (Folha de São Paulo); «Brasilis militære finner ingen bevis for valgfusk, og gruser Bolsonaro-supporteres håp» (Guardian).

Den samme påtvungent positive tonen markerte den offisielle responsen fra valgdomstolen TSE. En melding fra dens president, minister Alexandre de Moraes, sa: «Den overordnede valgdomstolen mottok med tilfredshet sluttrapporten fra forsvarsdepartementet, som i likhet med alle andre inspeksjonsenheter, ikke pekte på eksistensen av svindel eller inkonsekvens ved de elektroniske stemmeurnene, og ved valgprosessen i 2022.»

Neste morgen kom en skarp irettesettelse fra den fascistiske forsvarsministeren, med en ny offisiell uttalelse med tittelen «Rapport fra de væpnede styrker utelukket ikke muligheten for svindel eller inkonsekvens ved de elektroniske stemmeurnene.» Med det uttrykte formål å «unngå forvrengninger av innholdet i rapporten oversendt TSE i går», gjentok ministerens uttalelse bare angrepene som allerede ble tilstrekkelig tydelig uttalt dagen før.

Kanskje enda mer utrolig var responsen fra den mest direkte målskiva for konspirasjonen som blir konstruert av militæret: Den nyvalgte presidenten Lula. PT-lederen bestrebet seg i en tale torsdag i hovedkvartert for regjeringsoverføringen, i tillegg til å tie om truslene innlemmet i militærets rapport, for å besørge et generelt amnesti til de væpnede styrker for deres forbrytelser mot demokratiet, begått i samspill med Bolsonaro.

Der han fordømte Bolsonaro for å «involvere de væpnede styrker» i «en kommisjon for å undersøke elektroniske stemmeurner; et anliggende som hører det sivile samfunn til», erklærte Lula i relasjon til rapporten:

«Resultatet var ydmykende, ydmykende. Jeg vet ikke om presidenten er syk, men han har en forpliktelse til å gå på fjernsyn og be om unnskyldning til det brasilianske samfunn, og be om unnskyldning til de væpnede styrker, for å ha anvendt de væpnede styrker, som er en seriøs institusjon, som er en garantist for det brasilianske folk mot mulige ytre fiender, som ble ydmyket og presenterte en rapport som ikke sier noe som helst, ingenting, absolutt ingenting om det han så lenge hadde påstått.»

Lulas insinuasjon at Bolsonaro med makt trakk militæret til å gripe inn i brasiliansk politikk er absurd. Denne prosessen, som bare ble utdypet under den nåværende regjeringen, har siden årene med PT-administrasjoner vokst i Brasil, inkludert gjennom militæroperasjonene i utlandet selv promoterte av Lula, med Brasil som leder av FNs «pasifiserings»-operasjoner i Haiti, og innenlands, med okkupasjonen av Rio de Janeiros favelaer.

Under Bolsonaro-regjeringen, men uavhengig av ham, har militæret legitimert seg som den ultimate forliksdommer for politikk i Brasil. Generalene har inntatt departementer, offentlig truet de sivile maktinstansene som har stilt spørsmål ved dem, innvilget dem selv retten til å uttale seg over valgprosessen, og til å diktere strategiske planer som overgår valgte regjeringers beslutninger.

Militærets gjenkomst til politisk beslutningstakning – de som styrte Brasil under et brutalt diktatur i mer enn to tiår etter det USA-støttede 1964-kuppet – gjenspeiler den voksende krisen til et brasiliansk borgerskap som ikke er i stand til å håndtere de utålelige nivåene av sosial ulikhet på hjemmebane, og til å opprettholde deres økonomiske interesser på en stadig mer eksplosiv global arena.

Det faktum at Lula og PT bevisst dekker over de militærdrevne kupptruslene er et uttrykk for deres fullstendige underkastelse til den råtnende brasiliansk kapitalismens interesser. Lulas taushet om militærets autoritære angrep, hans omfavnelse av Bolsonaros allierte partier, og hans løfter om «institusjonell normalitet» blir bredt hyllet av styringsklassen.

Hvorvidt denne politiske orienteringen vil besørge Lula en en effektiv regjeringsovergang innen begynnelsen av januar gjenstår å se. Men det 20. århundrets historie beviser at slike manøvrer er absolutt ute av stand til å garantere arbeiderklassens sosiale rettigheter, og til å kunne forhindre framveksten av fascisme, som vil anvende denne perioden til å forberede sine styrker for et kupp.

Disse truslene kan bare motvirkes av en uavhengig politisk bevegelse av arbeiderklassen, en som definitivt bryter med PT og partiets pseudo-venstre-orienterte satellitter, og fører en besluttsom kamp for avskaffelsen av kapitalisme.