Brasils nye president Luiz Inácio Lula da Silva, fra Arbeiderpartiet, Partido dos Trabalhadores (PT), avslørte på torsdag detaljer om hans regjerings og militærets reaksjoner på angrepet den 8. januar på maktsetene i Brasilia, begått av fascisttilhengere av tidligere president Jair Bolsonaro.

Lula presenterte under pressekonferansen den urovekkende konklusjonen at hadde han sagt seg villig til å forordne en Garanti for Lov og Orden-operasjon, Garantia da Lei e da Ordem (GLO), som foreslått av hans forsvarsminister José Múcio Monteiro Filho, «så ja, kuppet folk ønsket ville ha funnet sted. Lula slutter å være regjeringen, for at en eller annen general kan overta den.»

Forrige søndags invasjon av bygningene som huser den brasilianske regjeringens tre greiner representerte både kulminasjonen av offensiven til Bolsonaro og hans sivile og militære allierte for å promotere et kupp for å omstøte valget, og den første episoden i en ny politisk fase av den utviklende fascistbevegelsen i Brasil.

De nesten 5 000 fascistdemonstrantene som, etter å ha forlatt hærens hovedkvarters porter, stormet bygningene rundt Praça dos Três Poderes (De tre maktenes torg), forlangte ikke en gransking av resultatene av det angivelig «riggede» valget, som skulle erklære Bolsonaro som vinneren. De kalte snarere deres demonstrasjonen en «folkets maktovertakelse» og forlangte en «intervensjon fra de væpnede styrker,» som skulle innvie et nytt diktatorisk militærregime i Brasil.

Lulas kommentarer avslørte konkret en vei disse fascistkreftenes mål kunne blitt realisert via.

Forrige søndag ettermiddag, mens Bolsonaros støttespillere fortsatt okkuperte regjeringskontorene, satt forsvarsminister Múcio i møte med hærsjefen general Júlio César de Arruda, da han ringte til Lula og foreslo at presidenten skulle utrope en GLO. Ifølge medieoppslag hevdet kommandanten å ha 2 500 soldater «i beredskap» for å gripe inn i Brasilia. Lula, som befant seg 800 km fra hovedstaden, responderte «utprøvende på muligheten for at hæren kunne handle for å stagge og kontrollere kuppmakerne ved hjelp av en GLO,» rapporterte avisa Folha de São Paulo.

GLO er et juridisk virkemiddel som tillater den brasilianske presidenten, når han konfronterer en «forstyrrelse av den offentlige orden» der angivelig konstitusjonens «instrumenter er uttømt,» til å forordne en operasjon «utført av de væpnede styrker». Den tiltakende anvendelsen av GLO-oppdrag, spesielt under tidligere PT-regjeringer, har vært en av kanalene for militærets gjenoppkomst som en hovedaktør i den brasilianske politiske sfæren.

Som Lula innrømmet på hans pressekonferanse ville det i GLO-operasjonen foreslått av Múcio og Arruda vært umulig å differensiere den militære operasjonens kommandanter fra de faktiske «utøverne av forstyrrelsen av den offentlige orden» som den angivelig var ment å undertrykke.

«Det var mange fra militærpolitiet (Polícia Militar) som som spilte med, det var mange fra de væpnede styrkene som spilte med der inne,» hevdet Lula. Han fortsatte: «Jeg er overbevist om at døra til presidentpalasset var åpnet slik at folk kunne komme inn, for det er ingen knust dør... I de videoene jeg har sett, så jeg soldater fra hæren i samtale med inntrengerne, jeg så soldater som sang sammen med inntrengerne.»

I en annen alvorlig innrømmelse beskrev Lula hvordan militæret, etter å ha tillatt inntrengerne i regjeringskontorene å returnere til leiren ved portene til hærens hovedkvarter, på kvelden søndag forhindret håndhevelsen av en arrestordre utstedt for demonstrantene. Presidenten sa at samtidig som «to stridsvogner» ble brukt for å beskytte fascistleiren mot politiaksjoner, «ringte generalen meg og sa ‘president, det er veldig farlig å gå inn i leiren om natta, det er for mange mennesker der, det kunne skje en katastrofe.’»

Avisa Metrópoles rapporterte, etter å ha snakket med Lulas ministre, at offisielle embetsrepresentanter er av den oppfatning at «militæret fjernet reservistsoldater og deres familier fra leiren i de tidlige morgentimene, og forhindret dem fra å bli arrestert.» Avisa framhever at blant bemerkelsesverdige deltakere i leiren var slektninger av general Eduardo Villas Bôas, som hadde lagt ut bilder fra åstedet.

Villas Bôas ble utnevnt til hærsjef i 2015 av PT-president Dilma Rousseff, som presenterte ham som en legalist. Generalen oppnådde i kjølvannet av utnevnelsen prominens ved å bryte militærets relative taushet i Brasils politiske liv, der han uttalte seg imot å innvilge et habeas corpus-forelegg som ville ha tillatt Lula, som da var fengslet for korrupsjon, å stille i 2018-valget mot Bolsonaro.

Mens han førte valgkamp sist høst, der han endte beseiret, hadde Bolsonaro private møter med Villas Bôas, som var en politisk mentor gjennom hele hans regjeringsperiode. Generalen uttalte seg i november offentlig til støtte for «befolkningen som fortsetter å samles ved barakkenes dører, og ber de væpnede styrkene om hjelp.» Han advarte for at medias forsøk på å «isolere demonstrasjonene» ville skape enda en «faktor for misnøye,» og han konkluderte: «Historien lærer at mennesker som slåss for frihet aldri blir beseiret.»

De fakta den brasilianske presidenten presenterte på torsdag fører til uunngåelige konklusjoner.

For det første, fascistaksjonen som fant sted i Brasília forrige søndag var ikke bare et spontant angrep organisert av ei gruppe «ekstremister». Den var nøye utarbeidet i samarbeid med krefter og individer høyt oppe i militæret og staten.

For det andre, de militære styrkene som var involvert i denne konspirasjonen forsøkte å anvende episoden som brekkstang for å utvide deres politiske makt over staten.

For det tredje, denne episoden betydde ikke et nederlag for fascistkreftene som promoterte den. De forblir innlosjert i maktposisjoner og vil fortsette deres forberedelser for et autoritært kupp.

PT og de politiske kreftene som støtter partiet unndrar seg fryktsomt disse konklusjonene. Samtidig som de ser de reelle farene for Lulas regjering, er deres respons et desperat forsøk på å blidgjøre og forhandle med kreftene som aktivt bestreber seg for et coup d’état.

Lula har insistert på at Múcio forblir i vervet som forsvarsminister, til tross for at han erkjente at Múcio i praksis tilrådde ham å abdisere makten og overlevere den til generalene. Han blir holdt der i et forsøk på å bygge ei permanent bru mellom regjeringen og de militære kuppkonspiratørene.

PT-regjeringen er mer og mer direkte avhengig av militærets beskyttelse, selv om den nektet å utrope en GLO som respons på fascistangrepet i Brasilia. Avisa O Estado de São Paulo rapporterte sist onsdag at «stilt overfor oppropet om en ny Bolsonarista-protest for å ‘ta tilbake makten’ ... innrømmer allerede embetsfunksjonærer i Lula-regjeringen at de har bedt de væpnede styrkene om hjelp til å beskytte offentlige bygninger i Brasilia.»

I en handling av bemerkelsesverdig feighet holdt Lulas justisminister Flávio Dino på fredag en «seremoni for å hedre politibetjentene som handlet i undertrykkingen av hærverkshandlingene på Praça dos Três Poderes søndag 8. januar,» rapporterte Estado. Justisministeren, som regjerte i delstaten Maranhão som representant for det maoistiske Kommunistpartiet i Brasil (PCdoB), tryglet kuppmakerne patetisk: «For Guds skyld, 2022-valget er over, forstå dette endelig.»

Lulas to første uker ved makten bekrefter vurderingen gjort av Socialist Equality Group i Brasil (GSI) om den reaksjonære politiske rollen PT-regjeringen er tildelt. Kort før valget uttalte GSI:

Fra styringsklassens synspunkt vil en slik «venstreorientert» regjering kun representere et interregnum som vil besørge tid for at det kan gjøres bedre forberedelser for gjennomføringen av et direkte diktatur mot arbeiderklassen, av den typen Bolsonaro i dag forfekter. Historikken til Lula og PT, spesielt deres respons på de nåværende diktatoriske truslene, levner ingen tvil om at de vil stå for enhver innrømmelse til kuppmakerne.

Bestrebelsene til PT og partiets pseudo-venstre-allierte i Sosialisme og Frihetspartiet, Partido Socialismo e Liberdade (PSOL), for å overbevise den brasilianske arbeiderklassen og ungdommen om at det var mulig å konfrontere fascismens trusler gjennom borgerskapets «breie front» mot Bolsonaro, har blitt avslørt som et totalt bedrageri.

Den brasilianske styringsklassens vending til fascisme og andre former for politisk reaksjon er en respons på utviklingen av kapitalismens motsetninger, og potensialet for en eksplosjon av klassekampen. Denne borgerlige reaksjonen kan bare bekjempes gjennom en kamp for arbeiderklassens uavhengige politisk bevegelse mot kapitalisme, som betyr en direkte konfrontasjon med PT-regjeringen.