Zelenskyj-regjeringen rystet av politisk krise, der NATO forbereder opptrapping av krigen med Russland

Samtidig som NATO forbereder en vesentlig eskalering av krigen mot Russland i Ukraina er president Volodymyr Zelenskyjs regjering i grepet av ei intens krise. Flere av de øverste embetsfunksjonærene, deriblant Zelenskyjs topprådgiver, seks viseministre og fem regionale guvernører trakk seg tirsdag, eller de ble avskjediget av ministerkabinettet på grunnlag av påstander om omfattende korrupsjon.

Kyrylo Timosjenko, nestlederen for Zelenskyjs presidentstab, var den høyest rangerte embetsfunksjonæren som trakk seg. Timosjenko var innen Zelenskyj-regimet ansvarlig for medieinnhold. Mens det ikke ble gitt noen begrunnelse for at han trakk seg hadde Timosjenko tidligere blitt beskyldt for å anvende for eget personlig bruk dyre biler donert den ukrainske regjeringen for å evakuere sivile.

Det ukrainske nyhetsmediet Ukrainska Pravda spottet tidligere i desember 2022 Timosjenko kjøre rundt i en Porsche Taycan til $ 100 000, midt under krigsrettstilstanden.

Det har også framkommet rapporter om at de fem avskjedigede regionalguvernørene ble tvunget til å gå av på grunn av deres tilknyttinger til Timosjenko, presidentstaben avtroppende nestleder.

Vasyl Lozinskyi, Ukrainas viseminister for infrastruktur, ble tidligere, på mandag, sparket og arrestert av politiet etter å ha blitt beskyldt for å ha akseptert en bestikkelse på $ 400 000 i forbindelse med en statlig anskaffelse av strømgeneratorer. Russiske missilangrep har de siste månedene forårsaket omfattende strømbrudd, og etterlatt millioner av landets innbyggere uten strøm og tilgang til kritisk nødvendig infrastruktur.

Forsvarsminister Oleksii Reznikov har også vært involvert i en korrupsjonsskandale, etter at det framkom rapporter om at forsvarsdepartementet signerte en kontrakt for anskaffelse av matforsyninger til militæret til sterkt forhøyede priser, to-til-tre ganger over butikkprisene.

Reznikov hevdet at disse prisene var en «teknisk feiltakelse» og har så langt beholdt sin post. Hans stedfortreder, Viatsjeslav Sjapovalov, innleverte imidlertid hans oppsigelse. Som forsvarsminister er Reznikov en sentral figur i krigen. For litt over ei uke siden erklærte Reznikov åpent at «Ukraina er medlem av NATO, de facto».

Zelenskyj bestrebet seg i en tale tirsdag kveld for å presentere utrenskningene i hans regjering som del av et forsøk på å bekjempe «korrupsjon,» og kunngjorde at embetsfunksjonærer ville bli forbudt å reise utenlands for ferier eller ikke-offisielle formål. Zelenskyj indikerte også at flere sparkinger var i kjømda. Han advarte for at han hadde «fattet personellbeslutninger» som involverte «departementer, regionalregjeringer, rettshåndhevingsetater og andre avdelinger.»

David Arakhamia, leder for Zelenskyjs parti Folkets tjener, advarte i et Telegram-innlegg: «Embetsfunksjonærer på alle nivåer har vedvarende blitt advart, gjennom offisielle og uoffisielle kanaler: Fokuser på krigen, hjelp ofrene, reduser byråkratiet og slutt å gjøre tvilsomme forretninger. Mange av dem har faktisk lyttet, men noen gjorde det dessverre ikke,» sa han.

«Om det ikke fungerer på en sivilisert måte, da vil det bli gjort i henhold til krigens lover. Dette gjelder både nylige innkjøp av generatorer, og for ferske skandaler i forsvarsdepartementet.»

Før Russlands invasjon i februar 2022 var svindler relatert statlige anskaffelser en av det ukrainske oligarkiets favorittmetoder, med både tidligere president Petro Porosjenko og den tidligere innenriksministeren Arsen Avakov involverte i lignende skandaler. Selv om slike skandaler framstilles som del av «kampen mot korrupsjon,» der Ukraina søker inntreden i NATO og EU, er slike svindler i virkeligheten framfor alt en form for intern krigføring mellom det ukrainske oligarkiets forskjellige fraksjoner. Transparency International rangerte i 2021 Ukraina som nummer 122 av 180 land på lista over de mest korrupte.

Uansett den uredelige karakteren av Zelenskyjs påstander om å bekjempe korrupsjonen indikerer avsløringene at Zelenskyj-regjeringens krise ikke minst er drevet fram av befolkningens tiltakende sosial misnøye. De etterlater ingen tvil om at det korrupte oligarkiet som oppsto fra det stalinistiske byråkratiets gjenoppretting av kapitalismen skamløst anvender en vesentlig del av de titalls milliarder dollar som oversvømmer landet for NATO-krigen mot Russland for deres egen ytterligere berikelse.

8 millioner av Ukrainas befolkning på 39 millioner før krigen har i mellomtiden rømt landet, og ytterligere 8 millioner har blitt internt fordrevet. Ifølge World Food Program har i Ukraina 11,4 millioner bare «utilstrekkelig matforbruk,» en økning på over 3 millioner i løpet av de tre siste månedene. Mer enn ett av fem barn i landet (22,9 prosent) lider nå av kronisk underernæring.

Det er også indikasjoner på at det ukrainske militæret befinner seg i en krisetilstand. Ukraina har lidd enorme tap under krigen, der general Mark Milley, USAs sjef for fellesstaben, i november i fjor indikerte at anslagsvis 200 000 soldater enten har dødd eller blitt såret på begge sider av frontene. Russlands befolkning er mer enn tre ganger større enn Ukrainas.

Nyhetsrapporter antyder at ukrainske styrker taper terreng til Russland i Bakhmut [i Donbas], der de sentrale kampene nå finner sted. Zelenskyj undertegnet tirsdag en lovproposisjon som pålegger drakoniske straffer for soldater for å desertere og ikke adlyde militære ordre, som betydelig undergraver deres rett til noe juridisk forsvar.

Regjeringsomstokkingen kommer bare ei uke etter at flere av landets innenriksdepartements øverste embetsrepresentanter ble drept i en helikopterulykke. Blant dem var innenriksministeren Denis Monastyrskyj, en nært alliert av Zelenskyj, og en nøkkelfigur i krigstidsledelsen. Zelenskyjs tidligere rådgiver Oleksiy Arestovytsj, et av krigens mest prominente ansikter, ble i forrige uke også tvunget til å trekke seg. Arestovytsj hadde blitt offentlig angrepet av militæret og det ytre høyre, så vel som av Zelenskyj selv, etter at han på direktesendt fjernsyn antydet at ødeleggelsen av ei boligblokk i byen Dnipro, der 46 mennesker ble drept, var forårsaket av det ukrainske luftvernet og ikke av en russisk missil, i strid med den ukrainske regjeringens offisielle linje.

Etter hans sparking uttalte Arestovytsj offentlig at etter hans syn var det usannsynlig at Ukraina ville vinne krigen, og han erkjente at han som offisielle embetsrepresentant med viten og vilje hadde feilrepresentert krigens virkelige tilstand, for å gå i Ukrainas favør. Arestovytsj antydet også at selve den ukrainske statens eksistens var i reell fare, igjen i strid med offisiell propaganda.

Zelenskyj-regjeringens krise har utspilt seg samtidig som topprangerte embetsfunksjonærer fra USA og NATO var på turné i Kiev og de store europeiske maktene involvert i krigen, for å forberede den til dags dato mest hensynsløse og vesentlige opptrappingen av krigen med Russland.

Som en indikasjon på at fjerningen av embetsfunksjonærene i det minste til dels var motivert av Ukrainas pågående bestrebelser for å få levert mer tunge våpen fra NATO, skrev New York Times, der avisa fungerte som det halvoffisielle talerøret for Pentagon og CIA, at «embetsfunsjonærenes fjerning, der den kom midt i de nesten daglige bønnene fra Ukraina om mer vestlig støtte, antyder et forsøk fra Mr. Zelenskyj på å rydde hus, og prøve å forsikre Ukrainas allierte at hans regjering ville vise nulltoleranse for korrupsjon.»

Zelenskyj-regjeringen har i løpet av de siste ukene presset på for å anskaffe seg Leopard 2-stridsvogner fra den tyske regjeringen, og Times erkjente at dette har spilt inn i masseoppsigelsene. Den tyske regjeringen kunngjorde seinere tirsdag at den ville levere Leopard 2-stridsvognene og tillate andre land å gjøre det samme. Reuters rapporterte at også den amerikanske regjeringen vurderer å levere Ukraina Abrams-stridsvogner.

Zelenskyjs rådgiver Andriy Yermak erklærte, angående Ukrainas krigsplaner direkte utarbeidet i samarbeid med NATO, at Ukraina forberedte seg på en krig som vil kunne vare i flere år, og fordre hundrevis av stridsvogner, og milliarder mer i utenlandsk bistand – om ikke billioner. «Vi trenger stridsvogner – ikke 10 til 20, men flere hundre,» skrev Yermark på appen Telegram. «Vårt mål er [å gjenopprette] grensene fra 1991 og å straffe fienden, som skal få å betale for deres forbrytelser.»

Loading