I den farligste eskaleringen av krigen mellom NATO og Russland til dags dato vil USA besørge 50 stykk hovedstridsvogner av typen M1 Abrams til Ukraina, som del av en utplassering av NATO-stridsvogner som vil kunne bli til hundrevis, ifølge rapporter i New York Times og Wall Street Journal.

Tyskland planlegger også å kunngjøre at Berlin vil sende over et dusin hovedstridsvogner av typen Leopard 2 til Ukraina, og baner med det vei for flere NATO-land, deriblant Polen og de baltiske statene, til å sende deres egne tyskproduserte hovedstridsvogner inn i kamp. Ukrainske embetsfunksjonærer har antydet at NATO-landene vil sende dem over 100 Leopard 2-stridsvogner.

Disse tiltakene gjør det klart at krigen ikke bare er en stedfortrederkrig, men en åpen konflikt mellom NATO og Russland, som truer med uoverskuelige konsekvenser for menneskeheten.

Abrams og Leopard 2, som veier dobbelt så mye som stridsvognene av type Sherman og T34 fra den andre verdenskrig, er etterfølgeren til Nazi-Tysklands tunge stridsvogner av typen Tiger, som ble kastet inn i kampene mot Sovjetunionen under Operasjon Barbarossa.

Den britiske avisa Telegraph anslo at USA og landets allierte tilsammen er «beredt til å sende nesten 200 stridsvogner til Ukraina».

Disse kunngjøringene er, ifølge Pentagon, en oppfølging av utplasseringen av «anslagsvis 900 pansrede personellkjøretøy til Ukraina,» som omfatter stridsvognene Bradley, Stryker og Marder.

Polen annonserte tirsdag formelt at de har til hensikt å sende Leopard 2-stridsvogner til Ukraina. USAs og Tysklands formelle kunngjøringer at de sender deres egne tanks var ventet på onsdag.

New York Times rapporterte i tillegg Pentagons planer om å femdoble produksjonen av artillerigranater. Rapporten refererte til US Army-dokumenter som oppfordrer til «den mest aggressive moderniseringsinnsatsen på nesten 40 år».

Som resultat av utvidelsen planlegger den amerikanske hæren å produsere 90 000 stykk artillerigranater i måneden, opp fra nåværende 14 000, gjennom opprettelsen av nye fabrikker og logistikknutepunkter på tvers av hele landet.

Kunngjøringene følger opp erklæringen fra forsvarsminister Lloyd Austin og general Mark Milley, styreleder for fellesstaben, om at den NATO-støttede ukrainske proxy-styrken ville «gå på offensiven» i den kommende perioden.

Milley definerte USAs mål som å «frigjøre det russisk-okkuperte Ukraina» og å «frigjøre de okkuperte områdene».

Samtidig med kunngjøringene kommer det amerikanske militærets faktiske mål klarere til skue. Washington Post-reporteren Max Boot, som ledsaget Austin til NATO-toppmøtet på den amerikanske luftvåpenbasen Ramstein Air Base i Tyskland, rapporterte at «Austin fortalte meg, et ‘realistisk mål for det inneværende året’ ville være at ukrainerne kuttet ‘landbrua’ mellom Krim og Russland, som Russlands president Vladimir Putins styrker okkuperte i fjor.»

Realiseringen av dette militære målet ville kreve en offensiv av typen blitzkrieg med kombinerte våpentyper, der russiske styrker ville bli pulverisert og ei rekke byer i Sør-Ukraina erobret, ifølge amerikanske krigsplanleggere som ble sitert av New York Times.

«Ukraina kunne bruke Bradleys til å forflytte styrker ned hovedveier, som M14, som forbinder Kherson, Melitopol og Mariupol,» sa Seth G. Jones fra Center for Strategic and International Studies (CSIS), ifølge Times.

Den massive forpliktelsen av stridsvogner og pansrede kjøretøy som NATO-maktene de siste ukene har lovet, ville bare være en forskuddsbetaling på det nivået av direkte NATO-engasjement som kreves for å nå USAs vidtrekkende krigsmål.

I det kanskje mest urovekkende elementet i rapporteringen som fant sted på tirsdag, avsluttet Washington Post sin rapport om forsendelsen av Abrams-tanks ved å bemerke den tidligere uttalelsen fra Pentagon:

En høytstående offisiell embetsfunksjonær for det amerikanske forsvaret … sa det var ute av bildet at å sende så mye som én Abrams. Det er vanskelig for USA å vedlikeholde Abrams-tanksene og deres sofistikerte turbinmotor, sa embetsfunksjonæren, der han uttalte seg på betingelse av anonymitet på grunn av problemets sensitivitet.

For ukrainerne, sa embetsfunksjonæren, ville det være umulig.

Ingenting har endret seg hva angår de logistiske kravene for å sende M1 Abrams-tanksen ut i kamp. Dersom det er «umulig» for det ukrainske militæret å operere dette våpenet, da er forsendelsen av M1 Abrams til Ukraina bare et mellomtrinn for å lede til direkte NATO-engasjement i konflikten. Som WSWS skrev etter Ramstein-toppmøtet:

Etter hvert som de enorme utfordringene den nye amerikanske strategien utgjør avklares i løpet av de kommende månedene, og etter hvert som ukrainske troppers dødstall stiger, vil kravet uunngåelig bli stilt om direkte utplassering av NATO-tropper i krigen. Det ville bety at amerikanske og russiske soldater ville skyte på hverandre i historiens første generelle engasjement mellom atomvåpenbestykkede stater.

Med relevant timing flyttet Bulletin of the Atomic Scientists tirsdag deres «dommedagsklokke» fram, og erklærte: «Klokka står nå på 90 sekunder til midnatt – det nærmeste global katastrofe den noen gang har vært.»

I et vitnesbyrd om den enorme faren ved situasjonen skrev Boot i hans beretning om Austins besøk på Ramstein Air Base: «Forsvarsministeren og hans stab forlot Washington tidlig onsdag morgen ombord et Air Force E-4B, også kjent som ‘dommedagsflyet,’ en variant av Boeing 747 bygget i 1973 for å tillate presidenten å kunne styre den amerikanske regjeringen i tilfelle atomkrig.»

Eskaleringen av krigen, nå ute av kontroll, reiser den presserende nødvendigheten av å bygge en massebevegelse mot krig basert på arbeiderklassen. Vi oppfordrer leserne til nøye å studere uttalelsen fra International Youth and Students for Social Equality (IYSSE), «Et opprop til ungdom over hele verden: Bygg en massebevegelse for å stoppe Ukraina-krigen!» og til å ta opp kampen mot krig på grunnlag av et program for sosialisme.