Innledende stemmeopptelling av andre valgrunde i valget til president for bilarbeiderfagforeningen United Auto Workers (UAW) ble avsluttet i løpet av helga, der utfordreren Shawn Fain opprettholder en knapp ledelse på 645 stemmer over den sittende UAW-presidenten Ray Curry. På nåværende tidspunkt ser det ut til at Fain kan komme seirende ut, men det er fortsatt 1 608 stemmesedler som utfordres. Sluttresultatet forventes ikke før seint denne uka eller tidlig neste uke.
Det er mange betydningsfulle fakta om valget.
For det første, den andre valgomgangen fant sted før den rettsoppnevnte UAW Monitor var i stand til å sertifisere den første valgrunden, som ble avsluttet i desember 2022. Dette er på grunn av den omfattende protesten som UAW-presidentkandidat Will Lehman meldte inn til Monitor, som dokumenterte en systematisk kampanje for velgerundertrykking som resulterte i at mindre enn 10 prosent av medlemskapet deltok og sendte inn deres valgsedler i den første valgrunden.
Monitoren har ikke engang brydd seg med å svare på protesten, selv om UAW bevisst trosset Monitors eget mandat om å oppdatere medlemskapets postinformasjon og offentliggjøre valget bredt for å «sikre så mange medlemmers rettigheter som mulig». Monitor tillot i stedet denne antidemokratiske farsen gå sin gang.
For det andre, valgdeltakelsen i valgets andre runde var elendig, til tross for UAW-apparatets bestrebelser denne gangen for å gjøre valget mer kjent, da apparatets to valgte kandidater sto til valg. Apparatet gjennomførte elementære tiltak, som å postlegge kunngjøringer og formidle epost-utsendelser for å minne arbeiderne på å avlevere deres stemmesedler, hvilket apparatet ikke gjorde i den første valgrunden. Det ble imidlertid til slutt bare innsendt 138 628 gyldige stemmesedler, mindre enn 13 prosent av de 1,1 millioner aktive og pensjonerte UAW-medlemmene som var stemmeberettiget.
Hva forklarer dette resultatet? UAW-apparatet og dets to presidentkandidater har ingen reell støtte innen arbeiderklassen. Etter flere tiår med samarbeid med selskapene og påfølgende regjeringer i den systematiske ødeleggelse av arbeidernes jobber, levestandarder og arbeidsvilkår, blir de velstående lederne fra den øvre middelklassen som okkuperer fagforeningens feilbenevnte «Solidarity House» og dets satellitter, ansett med forakt av medlemskapet på grunnplanet.
Den av de to som vinner valget vil ha sikret seg stemmene til rundt 6 prosent av UAW-medlemskapet. Dette overdriver imidlertid den faktiske valgoppslutningen. Dersom man trekker fra de mer enn 41 000 nåværende og tidligere offisielle representantene for fagforeningsapparatet og deres nære tilhengere, da vil den neste UAW-presidenten ha vunnet nærmere 3 prosent av stemmene til arbeidere på grunnplanet.
Valget var ikke annet enn en stygg konkurranse innen selve UAW-apparatet. På spill var fordelingen av høyt betalte stillinger og tilgangen til fagforbundets mer enn $ 1 milliard i finansielle eiendeler. Om det er noen forskjeller mellom den lengestående grupperingen Administrative Caucus og Fains fraksjon UAW Members United, er de bare av taktisk karakter – om hvordan man best kan få lagt lokk på og begrense det voksende opprøret fra grunnplanet mot UAW-byråkratiet og selskapene.
Fain er en mangeårig operatør innen UAWs byråkratiske apparat, og selv et tidligere medlem av Administrative Caucus. Han jobbet seg opp fra en stilling i fagforeningens lokalavdeling ved et av Chryslers støp- og valseanlegg i Kokomo, Indiana i 2001, til de siste 11 årene å ha vært en toppansatt i «Solidarity House». Som medlem av forhandlingsutvalget UAW-Chrysler National Negotiating Committee, støttet Fain de brutale angrepene på arbeidernes lønninger og arbeidsvilkår i 2009 og 2011, før han i 2015 ble utnevnt til assisterende direktør for UAWs Fiat Chrysler Department. Avdelingen skulle seinere bli kalt senteret for «korrupsjonskulturen» i UAW, da føderale påtalemyndigheter i 2019 tiltalte Fains sjef, Norwood Jewell, for å ha mottatt bestikkelser fra selskapet i bytte mot å signere og håndheve pro-selskapskontrakter.
Fain har siden november 2017 vært meddirektør for skoleringssenteret UAW-Chrysler National Training Center i Detroit, og har nylig blitt en ledende stemme i fagforeningsbyråkratiets forsøk på å hevde at korrupsjonen i UAW bare involverte noen «få dårlige epler». Som WSWS har påpekt, det eneste som vesentlig ville endre seg om Fain ble valgt er at hans nåværende lønning på $ 156 364 som en «Administrativ assistent» som ville stige til de nesten $ 300 000 en UAW-president får.
Den amerikanske regjeringens etterforskning av den tiår-lange korrupsjonen i UAW – som Obama-administrasjonen først igangsatte etter at Chrysler-arbeidere i 2015 for første gang på tre tiår gjorde opprør og overveldende avviste en UAW-støttet nasjonal kontrakt – var aldri innrettet på å styrke arbeidere på grunnplanet. Det ble i stedet utformet for å få satt en «demokratisk» ansiktsløfting på byråkratiet, slik at det kunne opprettholde sitt grep på arbeiderne og fortsette å påtvinge selskapenes og regjeringens diktater.
Fain og medlemmer av hans valgliste har blitt støttet av Democratic Socialists of America (DSA) og publikasjonen Labour Notes. Disse pseudo-venstre-organisasjonene, som representerer velstående sjikt av den øvre middelklassen og fagforeningens offisielle funksjonærer, fungerer innenfor Det demokratiske partiet og spiller en kritisk rolle i partiets bestrebelser for å støtte opp om fagforeningsapparatenes frynsete troverdighet.
Men resultatet av avstemmingen avslører imidlertid at ingen del av byråkratiet har arbeidernes støtte, og at hele institusjonen mangler enhver legitimitet. Dette er en fiasko for Biden-administrasjonen, som er avhengig av UAW-apparatet for å kunne kontrollere arbeiderklassens voksende opprør mot stigende inflasjon og uutholdelige arbeidsbetingelser. Dette oppsvinget av arbeidere truer med å velte den tiår-lange undertrykkingen av lønninger som har vært nøkkelfaktoren for selskaps- og finansoligarkiets berikelse.
Det viktigste er at den amerikanske styringsklassen trenger fagforeningene for å kunne påtvinge «arbeidsdisiplin» der den nå forbereder seg for total krig med Russland og Kina. Den australske krigsplanleggeren Ross Babbage, senior fellow ved Center for Strategic and Budgetary Assessments i Washington D.C., sa i en gjestekronikk publisert i New York Times i forrige uke, at utbruddet av en storkrig med Kina – som «antagelig er mer sannsynlig nå enn på noe annet tidspunkt siden den andre verdenskrig» – ville fordre at amerikanske arbeidere blir påtvunget usette oppofrelser.
Dette ville inkludere nødsrasjonering og ei bølge av inflasjon og arbeidsledighet, skrev Babbage, og «spesielt i perioden der økonomien blir omstrukturert for krigsinnsatsen, som kunne inkludere at noen bilprodusenter går over til å lage fly, eller at matforedlingsselskaper konverterer til produksjon av prioriterte legemidler.» For å forberede seg på krig insisterte Babbage på at kritisk viktige forsyningskjeder må overflyttes til USA og allierte nasjoner, og at Amerika måtte «gjenopprette landet dominans i den globale vareproduksjonen».
Etter i fjor å ha anvendt fagforeningsbyråkratiene til å få blokkert streiker i oljeraffineriene, på havneanlegg og godsjernbanene, integrerer Det hvite hus dem nå ytterligere inn i statens struktur der administrasjonen forbereder seg på å konvertere over til en krigstidsøkonomi. Dette inkluderer Bidens utnevnelse i forrige uke av Ray Curry til en nøkkelposisjon i presidentens eksportråd. Dette organet, som består av toppsjefene for store amerikanske selskaper og offisielle embetsfunksjonærer fra praktisk talt alle offentlige etater, medregnet lederne av departmentet for hjemlandssikkerhet (DHS) og Det nasjonale sikkerhetsrådet, har som spesialoppgave å «utvide eksporten» der USA eskalerer sin handels- og militærkonflikt med Kina.
Motstanden i arbeiderklassen vokser mot forlangender om stadig større oppofrelser. Fagforeningsvalget avsluttes samtidig som UAW prøver å få presset gjennom en kontrakt hos Caterpillar som vil bety en reallønnsnedgang på 20 prosent eller mer for 7 000 arbeidere i den foreslåtte kontraktens seks-år-lange levetid. UAW står også overfor en eksplosjon av raseri over masseoppsigelser av arbeidere hos bildelleverandøren Dana, utført med fagforeningsbyråkratiets medvirkning.
Dette året vil se vesentlige klassekamper blant arbeidere i UAW og andre deler av arbeiderklassen i USA og internasjonalt, deriblant de mer enn 170 000 bilarbeiderne ved GM, Ford og Stellantis i USA og Canada.
Det sentrale anliggende reist i valgkampen til Will Lehman, Mack Trucks-arbeideren som stilte til valg for UAW-president, var nødvendigheten av å overføre beslutningsmakt fra UAW-apparatet over til arbeidere på fabrikkgulvet, gjennom byggingen av et nettverk av grunnplankomitéer på hver eneste fabrikk og arbeidsplass. Lehman stilte til valg som sosialist og slåss for arbeiderklassens internasjonale enhet, og han vant nesten 5 000 stemmer fra arbeidere på tvers av hele USA. Dette viser at det er et kraftig fundament for å forene arbeidernes kamper mot kapitalistutbytting gjennom byggingen og utvidelsen av Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer – International Workers’ Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC).