Will Lehman, sosialistkandidaten for United Auto Workers-president, meldte onsdag en klage til arbeidsdepartementet ved Department of Labor's Office of Labor-Management Standards (OLMS) med forlangendet at UAW-valget må gjennopptas med alle kandidatenes navn på stemmeseddelen.

Klagen forlanger også at de to advokatforetakene som utgjør UAW-valgets Monitor – Crowell & Moring og Jenner & Block – må fjernes fra saken, på grunn av inhabilitet og interessekonflikter. Begge foretakene har mangeårige relasjoner til bilselskapene, deriblant General Motors og andre bilselskaper med UAW-kontrakter som utløper i år.

Monitor avviste den 19. mars offisielt Lehmans opprinnelige protest fra første runde av UAW-valget. Den protesten inneholdt bevis for at hundretusener av UAW-medlemmene ikke mottok varsel om UAW-valget og derfor ikke var i stand til å stemme. Monitors respons ble først sendt tre måneder etter at protesten ble innmeldt, og etter at avstemming i andre runde allerede var sluttført.

Valgdeltakelsen i første runde var bare ni prosent, som Lehmans klage bemerker er den laveste valgdeltakelsen i et fagforeningsvalg for nasjonale representanter i USAs historie. I sin beslutning uttalte Monitor at «det er ikke klart at valgdeltakelsen var ‘lav’», selv om en føderal dommer tidligere kalte valgdeltakelsen i første runde «anemisk» og «bemerkelsesverdig lav».

Lehmans opprinnelige protest inkluderer bevis som viser at UAW bevisst unnlot å oppdatere deres e-postliste – kalt Local Union Information System (LUIS) – for å frarøve ei rekke menige arbeidere deres stemmerett. Den dokumenterer også det faktum at UAW-lokalavdelinger over hele landet ikke gjorde noe for å informere deres medlemskap om at et valg fant sted.

Monitor innrømmet at de ikke gjorde noe for å sjekke om bestemte lokalavdelinger med minimal valgdeltakelse – deriblant de beliggende på Vestkysten – oppdaterte deres LUIS. «Det er ikke mitt ansvarsområde», sa Glen McGorty fra Crowell & Morings, som signerte avvisingen av protesten.

I hans klage til OLMS uttaler Lehman at Monitors respons «ikke bestrider sentrale fakta i min protest og viser en total forakt for menige arbeideres demokratiske rettigheter. Responsen baserer seg nesten utelukkende på et usignert og selvtjenende dokument innsendt av fagforeningens lederskap, men dette dokumentets troverdighet er fatalt undergravd av den avtroppende UAW-presidenten Ray Currys innrømmelse av at det var ‘gjennomgående frarøvelse av UAW-velgeres stemmerett’ i valget.»

Den bemerker også at Monitor nesten ikke refererer til den massive korrupsjonsskandalen som har oppslukt UAW-apparatet, selv om det var dette som i utgangspunktet tvang apparatet til å måtte avholde direkte valg. Monitor aksepterer fullstendig UAWs selvtjenende påstand selv om enhver referanse til korrupsjonsskandalen består av «tilbakeskuende overblikk» som ikke har noen relevans for det nåværende valget.

Lehmans klage inneholder også ny og fordømmende informasjon om den nære relasjonen mellom Monitor og bilselskapene, som betinger at Monitor må fjernes fra en gjenopptakelse av valget.

Den henviser til en artikkel fra 2014 i New York Times som fastslår at «Jenner & Block har utført høyt profilert verdipapirarbeid for GM» så vel som «tilfeller om produktansvar». Den bemerker at advokatforetakets nettsted sier de har representert GM i «produktansvarssaker som involverer kjøretøyinkompatibilitet/aggressivitet; kollisjonsdyktighet; kollisjonsputer; velting/takinnklemming og sikkerhetsbelter».

Den legger til: «Relasjonen mellom GM og Jenner & Block er så tett at [GM] i 2006 ansatte sjefen for selskapspraksis ved Jenner & Block, Robert Osborne, som bilselskapet juridiske rådgiver.»

Jenner & Block representerte GM da selskapet ble beskyldt for å dekke over tenningsfeil [engelsk tekst] som førte til at mer enn 100 personer døde. Saken ble til slutt avgjort av Obama-administrasjonen, uten at noen GM-direktører ble holdt strafferettslig ansvarlig.

Lehmans klage bemerker:

Det er verdt å minne om at i 1937, under sit-down-streiken mot GM i Flint, Michigan, ble dommeren (Edward S. Black) som utstedte en rettsforordning mot de streikende fjernet fra saken etter at det ble avslørt at han eide 3 000 aksjer i GM. Her er interessekonflikten enda verre: Min interne fagforeningsprotest mot gjennomgående velgerundertrykking i fagforeningsvalget ble avvist av et advokatforetak som består av advokater som representerer GM.

Crowell & Moring, det andre advokatforetaket innleid av Monitor, har også dype tilknytninger til bilselskapene. Deres kundeliste inkluderer Caterpillar, General Motors, Mazda, Bosch, Dana Inc., BMW, Daimler, Bridgestone og andre selskaper. På deres egen nettside står det at foretaket «regelmessig representerer arbeidsgivere i kontraktsforhandlinger og voldgiftssaker, og rådgir klienter i deres utvikling og implementering av strategier for å forhindre (eller, om nødvendig, minimere innvirkningen på næringsvirksomheten av) streiker, lockouter eller andre arbeidsopphør.»

Monitors relasjoner til bilselskapene er spesielt viktige med tanke på Monitors rolle i å tilrettelegge for UAW-apparatets frarøvelse av menige arbeideres rettigheter i valgene.

Klagen innmeldt til arbeidsdepartementet er den siste i ei rekke forsøk fra Lehmans side for å forsvare menige UAW-medlemmers rettigheter i valgene. Lehman anla i november et søksmål mot UAW og Monitor for en føderal domstol og forlangte at UAW-ledelsen skulle besørge reell varsling til medlemskapet om det pågående valget, men søksmålet ble avvist. UAW, Monitor og Biden-administrasjonen opponerte mot alle ankepunktene i Lehmans søksmål.

Lehmans klage til OLMS ble innsendt samtidig som UAW avholder fagforeningens Forhandlingskonvensjon og dager etter at Monitor kunngjorde Shawn Fains valgseier i den andre valgomgangen. Fain, som kan kalles «3 prosent-presidenten» på grunn av det faktum at bare 3 prosent av UAW-medlemskapets menige arbeidere stemte på ham, har ingen legitimitet og ble valgt som resultat av medlemskapets massive frarøvelse av deres rettigheter.

Eleveringen av Fain, et mangeårig ledende medlem av UAW-byråkratiet, som har framstilt seg som en reformator, vil ikke løse den dyptgående krisa i apparatet som helhet, som er forankret i grunnplanets voksende raseri over tiår med innrømmelser og ekstreme nivåer av utbytting. Ledelsen som har oppstått fra UAW er illegitim og reflekterer ikke grunnplanets vilje.

Den pågående Forhandlingskonvensjonen [engelsk tekst] bekreftet selv at endringen av mannskapet på toppen av fagforeningen ikke vil endre apparatets pro-selskap-karakter. Delegatene avviste ei rekke tannløse forslag, deriblant et som ville forplikte UAW til å «gå offisielt ut» med at de ville støtte lønnsjusteringer relatert til levekostnadene (COLA; Cost of Living Adjustments) i alle kontrakter.

Dette er i tråd med Fains egne uttalelser om at det er nødvendig å slå tilbake menige arbeideres «urimelige forventningene» til kontraktene i år.

Valget var ment å skulle besørge UAW-byråkratiet en aura av legitimitet der det forbereder seg på å pålegge en ny runde av innrømmelser. Det har imidlertid gjort det motsatte, samtidig som det har avslørt rollene spilt av Monitor, domstolene og Biden-administrasjonen i å opprettholde og forsvare apparatet.