Vedtaket i Tyrkias parlament (TBMM) torsdag i forrige uke, som aksepterte Finlands NATO-medlemskap, uten én eneste motstemme, var hele styringsklassens klare erklæring om dens imperialistforpliktelse.

Dette trekket, midt i den eskalerende krigen fra de USA-ledede NATO-maktene mot Russland, er del av NATOs flere-tiår-lange aggressive ekspansjon østover. Dette gjør hele Norden til ei potensiell slagmark i en krig med Russland, og høyner faren for en verdenskrig mellom atomvåpenmakter.

Da den tyrkiske regjeringen hadde utstedt et taktisk veto mot finsk NATO-medlemskap ble omveltingen av dette vetoet ansett som kritisk viktig. Den énstemmige oppslutningen av alle NATO-alliansens 30 medlemsland fordres for at et land skal aksepteres som NATO-medlem. Ungarns parlament godkjente også, tidligere i forrige uke, Finlands NATO-medlemskap. Det vedtaket etterlot bare Tyrkias godkjenning for at søknaden skulle gå gjennom.

Finland og Sverige bestemte seg i mai i fjor for å tilslutte seg NATO, samtidig med den USA-ledede krigen mot Russland i Ukraina. Men Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğans AKP-regjering erklærte motstand, og truet med veto, hovedsakelig basert på påstander at de to landene har støttet det kurdisk-nasjonalistiske Kurdistans arbeiderparti (PKK) og partiets syriske tilknytning, Folkets beskyttelsesenheter (YPG). Ankara fordømmer begge disse organisasjonene som «terrorister». Dette var imidlertid, som World Socialist Web Site tidligere forklarte, bare en forhandlingstaktikk.

Ankara trakk sitt veto mot finsk NATO-medlemskap som gjenytelse for Sveriges og Finlands forpliktelser til å imøtekomme Tyrkias krav. «Vi har sett at Finland har tatt oppriktige skritt for å oppfylle deres forpliktelser i det trilaterale memorandumet», sa Erdoğan 17. mars i Ankara, under en felles pressekonferanse med Finlands president Niinistö. Erdoğan beskyldte imidlertid Sverige, som har søkt om NATO-opptak i fellesskap med Finland, for å «innkvartere og ivareta terrorister».

Erdoğans godkjenning av Finlands NATO-medlemskap var et signal til hans NATO-allierte, under opptakten til det kommende president- og parlamentsvalget den 14. mai. BBC Türkçe skrev: «Beslutningen om Finland er et skritt for å motvirke tiltakende kritikk i Vesten, spesielt fra USA, om at ‘Tyrkia er en snublestein for alliansens utvidelse,’» og den britiske statskanalen la til at trekket sendte ei melding om at «vi [Tyrkia] er forpliktet til NATO.»

Protokollen som godkjenner Finlands NATO-medlemskap ble vedtatt med full tilslutning fra alle partiene som deltok i avstemmingen. Det regjerende Partiet for rettferdighet og utvikling (AKP) og dets allierte, fascistene i Nasjonalistbevegelsens parti (MHP), så vel som Kemalistene i Det republikanske folkepartiet (CHP), som leder den borgerlige opposisjonen Nasjonsalliansen, og det høyreekstreme Det gode parti, stemte alle for vedtaket.

Det kurdisk-nasjonalistiske Folkets demokratiske parti (HDP) deltok i parlamentsdiskusjonene, men avsto fra å stemme imot. Tyrkias arbeideres parti (TİP), med deres fire parlamentsmedlemmer, deltok verken i parlamentsdiskusjonene eller avstemmingen. Arbeids og frihetsalliansen (EÖİ), som inkluderer HDP og TİP, hadde tildligere bekjentgjort deres støtte til Kemal Kılıçdaroğlu som Nasjonsalliansens kandidat i det kommende presidentvalget den 14. mai.

Det republikanske folkepartiet (CHP), som pseudo-venstre-partiene har forent seg bak som et angivelig «alternativ» til Erdoğan, har entusiastisk støttet Finlands NATO-medlemskap.

CHP-leder Kılıçdaroğlu hyllet i februar 2022 imperialistkrigsalliansen NATO som en «garanti for demokrati», i en uttalelse til Reuters. Han erklærte den gang: «Vi er del av NATO. Derfor kan vi ikke se oss selv utenfor denne alliansen. Vi har forpliktelser i denne forbindelse. Vi ser ikke NATO bare som en forsvarsinstitusjon. I dag, i det 21. århundre, er NATO også en garanti for demokrati.»

Kılıçdaroğlu og hans Nasjonsallianse hadde vunnet de vestlige hovedstedenes gunst og støtte med hans mer åpent bekjente holdning til støtte for imperialismaktene og NATO. Da han snakket med New York Times før 2020-valget i USA, erklærte Joseph Biden åpent hans støtte til den CHP-ledede alliansen mot Erdoğan. Det er ingen tilfeldighet at Kılıçdaroğlu, nå Nasjonsalliansens offisielle presidentkandidat, de siste månedene har reist rundt til de vesentlige NATO-landene – blant annet USA, Storbritannia og Tyskland – for møter med representanter for det politiske etablissementet og finanseliten.

Pseudo-venstre-partienes støtte til Nasjonsalliansen, til tross for dens åpent erklærte pro-NATO holdning, avslører deres støtte for imperialistene. Hva angår TİP, som støtter Nasjonsalliansen, som USA og de europeiske imperialistmaktene håper skal vinne det kommende valget, tok partiet den bevisste beslutningen ikke å motsette seg NATO i dette historiske vedtalet.

Mens HDP-parlamentarikeren Hişyar Özsoy forsøkte å innta et «antikrig»-standpunkt i hans tale til parlamentet, opponerte ikke HDP mot trekket. Özsoy framstilte forøvrig Helsinkis søknad som resultat av Russlands «uprovoserte invasjon», snarere enn som del av NATOs flere-tiår-lange utvidelse østover: «Som dere vet, diskusjoner om NATO-utvidelsen begynte etter Russlands invasjon av Ukraina. Sverige og Finland, som historisk sett har forholdt seg nøytrale i militære allianser, søker nå NATO-medlemskap på grunn av økende bekymringer for deres egen sikkerhet.»

HDPs beslutning om å avstå fra å stemme, i stedet for å stemme «nei», avslører denne posisjonens hulhet. Özsoy begrunnet denne beslutningen med den melne uttalelse: «Vi stemmer aldri ‘ja’ til en militæravtale, vi sier alltid ‘nei’. Dette er første gang vi gjør det i en militæravtale. Men denne gangen bestemte vi oss for å avstå fra å delta i denne avstemmingen, fordi vi anser Finlands sikkerhetsbekymringer som legitime og vi ønsket derfor heller ikke å si ‘nei.’»

Sosyalist Eşitlik Grubu (Tyrkia), Socialist Equality Group i Tyrkia, motsetter seg betingelsesløst den antidemokratiske undertrykkingen av det kurdiske folket, som også Erdoğans AKP-regjerings undertrykking av HDP-politikerne. Dette reduserer imidlertid på ingen måte vår motstand mot HDP som et borgerlig pro-imperialisme-parti.

HDP opponerte ikke mot USAs invasjoner og kriger i Midtøsten, spesielt i Irak og Syria. YPG, som HDP hevder leder en «Rojava-revolusjon», har tvert imot blitt USAs viktigste proxy-styrke i Syria.

HDP er offisielt representert i NATOs Parlamentariske forsamling. Partiet har også tette bånd til det politiske imperialistetablissementet i Europa – spesielt de regjerende tyske Sosialdemokratene (SPD) og De grønne (Die Grünen), som entusiastisk støtter NATO-krigen mot Russland. Partiet er medlem av koalisjonen Europas grønne partier. Fordi HDP står overfor et søksmål som kan føre til at det blir forbudt som en legal partiorganisasjon, stiller det i det kommende valget med sine kandidater på listene til Det grønne venstrepartiet i Tyrkia.

Innordningen av hele det tyrkiske politiske etablissementet, medregnet pseudo-venstre-siden, inn bak amerikansk imperialisme og NATOs krig mot Russland, har på en slående måte bekreftet perspektivet fremmet av Sosyalist Eşitlik Grubu, Tyrkias Socialist Equality Group: Nasjonsalliansen ledet av CHP er ikke noe som helst slags alternativ til Erdoğans Folkeallianse, men derimot dens høyreorientert rival. Nasjonsalliansens pseudo-venstre-supportere bestreber seg for å inneslutte, begrense og kontrollere arbeiderklassens og ungdommens voksende sosial opposisjon, for å få holdt den innenfor kapitalistsystemets rammeverk og grenser.

Hovedanliggendene som massene av arbeidere og ungdommer i Tyrkia står overfor – offisiell misaktelse av folkehelse og sikkerhet samtidig med pandemier eller jordskjelv, faren for verdenskrig, stor sosial ulikhet med stigende levekostnader, og stadig mer autoritære styreformer – er i all hovedsak internasjonale anliggender som bare kan løses av arbeiderklassen på en global skala. Veien videre er å bygge en bevegelse i den internasjonale arbeiderklassen, med siktemål å frata borgerskapet makten, og etablere sosialisme over hele verden.