Det høye nivået av ungdomsledighet har igjen skapt stor oppmerksomhet og fornyet misnøye i Kina.

Etter den kinesiske regjeringens fullstendige oppgivelse av «zero-Covid»-politikken, og den enorme sosiale katastrofen det forårsaket, vokste bruttonasjonalproduktet (BNP) med 4,5 prosent på år-til-år basis første kvartal 2023, ifølge offisielle rapporter. Det har imidlertid ikke overvunnet problemet med arbeidsledighet.

Ifølge regjeringens statistikk er arbeidsledigheten i byene på 5,3 prosent, mens ledighetenen for bybefolkningene i alder av 16-til-24 år steg til 19,6 prosent, opp 3 prosent i første kvartal i år.

Dette er bare nest etter nivåene på 19,9 prosent som ble registrert i juli 2022. Offisielle rapporter innrømmet også at arbeidsledigheten for migrantarbeidere fortsatt er høy.

Dette betyr at det er rundt 30 millioner arbeidsledige ungdommer allerede før den årlige eksmanssesongen i juni og juli. Medieoppslag anslår at antallet universitetsutdannede forventes å nå 11,58 millioner i 2023, opp fra 10,76 millioner i 2022.

Stadig flere unge ser etter å ta en høyere grad, eksempelvis en doktorgrad, som en måte midlertidig å unnslippe presset av arbeidsledighet. Men denne situasjonen er også alvorlig. Antallet søkere til opptak for Kinas doktorgradseksamener har fortsatt å stige fra 3,77 opp til 4,74 millioner, og det er anslått at mindre enn en fjerdedel av dem vil lykkes med å få opptak.

Dette skaper åpen misnøye på sosiale medier. En Weibo-bruker kommenterte: «Hvilken annen utvei er det for unge mennesker i dag? Uavhengig av hvor omfattende disse dataene er, er det sant at det er så mange unge mennesker rundt omkring som ikke kan finne jobb, og noen statistikker sier det allerede er mer enn én million nyutdannede som jobber som matleveringsarbeidere og andre midlertidige jobber.»

En annen bruker bemerket: «Antallet personer som søker om embetseksamener har også skutt i været de siste årene, til nivåer som tidligere var utenkelige. Hvorfor er det sånn at ‘Kong Yiji’ får oppmerksomhet igjen? Det er fordi samfunnets problemer har blitt stadig mer seriøse for unge mennesker og studenter.»

Memet kjent som «Kong Yiji-litteratur» har i år  dukket opp på flere store internettsamfunn, med universitetsutdannede som tilsynelatende ironiserer dem seg selv. Kong Yiji er et kjent litterært image skapt av den kinesiske forfatteren Lu Xun fra det tjuende århundre i hans noveller. Hans beretninger skildrer en ydmyket tradisjonell intellektuell som er fratatt hans evne til å tjene til hans livsopphold av det rigide sosiale systemet og hans confucianske utdanning.

Ifølge Lu Xuns egen tolkning er Kong Yiji utvilsomt en elendighetens mann, som representerer situasjonen til en føydal intellektuell som ikke finner sin plass i samfunnet. Han representerer «samfunnets likegyldighet overfor de lidende mennesker».

Internett-memet er basert på en parodi av en velkjent passasje i Kong Yiji-historiene, der unge mennesker antyder at deres situasjon på en eller annen måte samsvarer med tragedien til Kong Yiji. Dette memets popularitet er blandet med misnøye med massearbeidsledigheten i samfunnet.

Som respons på denne misnøyen postet Det kommunistiske ungdomsforbundets sentralkomité en artikkel på deres sosialmediekonto som kritiserte «negativt innstilte ungdommer». Der anklaget de unge nyutdannede for å nekte å involvere seg i manuelt arbeid og oppfordret dem til å «ta av seg dressene og gå ut på fabrikkene og til jordbruksdistriktene».

Dette forårsaket et enormt ramaskrik på internett. Kritikere beskyldte embetsfunksjonærene for hykleri, og for å ignorere de enorme sosiale ulikhetene og mangelen på sikkerhet for manuelle arbeidere.

To kommentarer fikk tusenvis av likes. Én kommentar spurte retorisk: «Ville forfatteren av denne artikkelen være villig til å gi opp sin nåværende jobb for å bli gatefeier eller fabrikkarbeider?»

En annen spurte: «Tenkte du på ‘Xiangzi’ da du foreslo at Kong Yiji skulle ta av seg dressen?» Xiangzi er en litterær figur skapt av en annen forfatter, Lao She, for å berette historien om en mentalt ødelagt arbeider.

Som kinesiske embetsfunksjonærer er nødt til å innrømme kommer det strukturelle presset på landets økonomiske situasjon i forgrunnen. Ungdomledigheten er bare én side av dagens sosiale spenninger.

Arbeidsledigheten blant industriarbeidere, som involverer et stort antall interne migranter, er også en tiltakende bekymring. Teknologiforbud pålagt av USA har ført til at selskper har flyttet ut av landet, og fabrikkeiere kutter arbeidsplasser og reduserer lønningene med så mye som en tredjedel, ifølge medieoppslag.

Nylig informasjon om at Foxconn, som sammenstiller Apple-produkter, flytter noe av deres produksjon ut av Kina, har framprovosert diskusjon. Selv om det ikke har vært noen offisiell bekreftelse fra Foxconn, har den nåværende tilstanden på ei rekke av fabrikkene skapt bekymringer.

Foxconns Zhengzhou-fabrikkanlegg, Apples største utenlandske leverandør, har drastisk kuttet antallet ansatte som følge av at Apple omstukturerer deres industrikjeder. Ifølge en rapport fra Yicai er den kilometerlange kommersielle gågata som tidligere hovedsakelig betjente Foxconns fabrikkområde nå tom, der nesten ingen er å se. Nesten alle butikkene på begge sider av gågata er stengt og nedlagt, og noen har ganske enkelt hengte opp informasjon om utleie og flytting.

En arbeider som sa han hadde jobbet på Foxconn i 10 år uttalte i et intervju at på toppnivået av Foxconns ansettelser bodde det nesten 100 000 mennesker i nærheten. Ei rekke Foxconnansatte sa at antallet personer fortsatt i jobb der er langt mindre enn i fjor, enn si de mer enn 300 000 ansatte på høyden. «Antallet arbeidere er nå mindre enn halvparten av hva det en gang var,» sa en.

Ifølge en rapport i avisa South China Morning Post har Foxconn redusert lønningene til arbeidere på produksjonslinjene til deres hovedfabrikker. Timelønna for samlebåndarbeidere ved fabrikken i Shenzhen er redusert til RMB 19 eller RMB 20 (rundt $ 2,75, fra RMB 22 til RMB 26 i fjor.

Foxconn Zhengzhou tilbød i april i fjor et tilskudd på RMB 6 500 til nyrekrutterte arbeidere, mens den siste stillingsannonsen for Zhengzhou Foxconn-fabrikken i begynnelsen av april i år viste dette tilskuddet redusert til RMB 2 500.

De fleste av de omkringliggende fabrikkene og selskapene har også redusert deres lønninger som følge av Foxconns lønnskutt. En arbeidsagent sa «sammenlignet med i fjor er lønningene alle veldig lave i år. Mange fabrikker betalte i fjor  RMB 20 til RMB 30 per time, og i år har de alle falt til RMB 17 eller RMB 18.»

Ifølge Bloomberg og andre medieoppslag skal Foxconn investere $ 700 millioner i India for å videreføre utvidelsen av deres fabrikk-kjede, som er forventet å skape mer enn 100 000 arbeidsplasser der i landet. Dette er helt i tråd med preferansene til Apple, Wall Street, Biden-administrasjonen, og amerikansk imperialisme i sin helhet.

Finansmagasinet Economist har rapportert at et dusin land og regioner, deriblant Taiwan, vil komme sammen for å danne det som er kjent som Altasia (alternativ asiatisk forsyningskjede), en forsyningskjede designet for å erstatte kinesisk produksjon.

President Xi Jinpings regime står overfor en potensiell sosial eksplosjon i den 400 millioner sterke kinesiske arbeiderklassen, der nå arbeidsplassene og lønningene kuttes.

Dette presset kommer bare til å øke etter hvert som Biden-administrasjonen øker sin militære og økonomiske offensiv mot Kina. USAs finansminister Janet Yellen insisterte forrige uke, i en tale om relasjonen mellom USA og Kina, at USAs «nasjonale sikkerhets»-hensyn må dominere. Med det påskuddet har Washington innført ei rekke sanksjoner innrettet på å lamme Kinas høyteknologiske utvikling.