Perspective

ICFIs online-stevne 1. mai 2023: En milepæl for byggingen av en global bevegelse i arbeiderklassen mot krig

Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) avholdt søndag, på kveldstid i Norge, sitt tiende online-stevne for feiringen av 1. mai, et stevne som denne gangen var sentrert om to sammenflettede prosesser: Den eskalerende USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina, og den raske veksten av den internasjonale klassekampen. Stevnet besørget en politisk retning til den tiltakende motstanden i arbeiderklassen mot imperialistkrig, sosial ulikhet, Covid-19-pandemien, klimaendringer, fascismens trussel og all ondskapen fra en kriserammet kapitalisme.

Online-stevnet for Den internasjonale maidagen 2023

Et enhetlig, historisk forankret perspektiv ble presentert på tvers av tre timer med politisk analyse levert av 19 talere fra fem kontinenter, presentert på ni forskjellige språk, og tekstet på 10 (o. anm.: for konfigurering av maskinoversettelse til norsk teksting se anvisning over). Sammen la talerne fram et sosialistisk program for å forene den internasjonale arbeiderklassen, og for å mobilisere dens enorme sosial makt i en kamp mot verdens store selskaper og regjeringer.

Introduksjonen til stevnet kringkastet intervjuer med unge arbeidere og studenter fra rundt om i hele verden, politisk utdannet av World Socialist Web Site, animert av nettstedets perspektiv og fast bestemt på å slåss for en sosialistisk framtid.

David North, styreleder for WSWS’ internasjonale redaksjonsråd, leverte i åpningsbidraget et sammendrag av de dype sosioøkonomiske og politiske krisene som driver USA og NATO-maktene til krig i Ukraina – etter 30 år med USA-ledede militærintervensjoner og NATOs utvidelse 1 280 km østover – som avviste narrativet om Russlands president Vladimir Putins «uprovoserte krig».

North forklarte at blant disse krisene er «den langvarige nedgangen for USAs globale økonomiske posisjon», en «serie økonomiske sjokk», «sammenbruddet av det amerikanske politiske systemet» og «den økende innenlandske ustabiliteten i et samfunn arret av svimlende nivåer av ulikhet, intensivert av pandemiens innvirkninger og en ny inflasjonsspiral».

Han forklarte at Amerikas europeiske allierte «er plaget av de samme politiske og økonomiske sykdommene som påvirker USA, samtidig som de har enda færre økonomiske ressurser til å hanskes med dem».

Denne mangefasetterte krisa driver imperialistmaktene til voldelige forsøk på «å endre den eksisterende fordelingen av verdens rikdom og ressurser» av den typen som ble analysert av de russiske revolusjonære Vladimir Lenin og Leo Trotskij basert på deres erfaringer fra den første verdenskrig.

Ingen progressive svar på krigen er å finne i Putin-regjeringen, som har sin «definisjon av ‘nasjonal sikkerhet’ bestemt av de økonomiske interessene til oligarkklassen som har sin rikdom basert på oppløsingen av Sovjetunionen og plyndringen av dens tidligere nasjonaliserte eiendommer».

North hevdet: «Ved å forlange en slutt på krigen påkaller vi prinsippet om sosialistisk internasjonalisme. Arbeiderklassen har ikke noe land. Verken den ukrainske eller russiske arbeiderklassen har noe å tjene på denne krigen. For åtti år siden kjempet arbeiderne i Ukraina og Russland skulder ved skulder i kampen for å fordrive naziinntrengerne fra Sovjetunionen. Nå, som en konsekvens av gjenopprettingen av kapitalisme, dreper de hverandre på den samme grunn som de en gang side om side forsvarte mot fascismen og til forsvar for Oktoberrevolusjonens vinninger.»

Både nasjonalismens ødeleggende konsekvenser og sosialistisk internasjonalismes muligheter er omrammet av historien til det nåværende blodige brennpunktet for krigen i Ukraina, Bakhmut – to ganger i det tjuende århundre frigjort av Den røde armé fra høyreekstreme ukrainske nasjonalister ansvarlige for drap av titusenvis av jøder. Byens frigjøring i 1919 var del av foreningen i Sovjetunionen av det tidligere russiske imperiets multinasjonale arbeiderklasse og bondestand.

Denne historien ble gitt liv under stevnet, som unikt presenterte kamerater fra Russland og Ukraina – medlemmer av Den unge garde av bolsjevik-leninister (YGBL) – som fordømte NATOs imperialistkrig samtidig som de motsatte seg de politiske orienteringene til deres egne reaksjonære regjeringer. Stepan Geller, som talte fra Ukraina, og Andrei Ritsky, som talte fra Russland, påkalte Sovjetunionens progressive historie mot den sosiale kontrarevolusjonen gjennomført av de russiske og ukrainske kapitalistoligarkene, arvingene etter det stalinistiske byråkratiet, og de nasjonalsjåvinistiske, fascistiske tradisjonene de har gurglet opp.

Ritsky, som i hans bemerkninger opponerte mot både USA-NATO-krigen mot Russland og Putin-regjeringen, påkalte kraftfullt trotskistbevegelsens historiske tradisjoner. «I år markerer vi at det er et hundre år siden grunnleggelsen av Venstreopposisjonen under Leo Trotskijs ledelse, mot Bolsjevikpartiets og Sovjetstatens byråkratiske og nasjonalistiske degenerering, personifisert i Stalins framvekst til makten,» sa han.

«Kampen ført av trotskistbevegelsen mot det stalinistiske sviket av Oktoberrevolusjonen har blitt berettiget av historien. Den unge garde av bolsjevik-leninister er et eksempel på trotskismens gjenoppblomstring, under Den internasjonale komitéens banner, i Russland og i hele den tidligere Sovjetunionen.»

I samme ånd hørte ICFI igjen taler på singalesisk og tamil fra Deepal Jayasekera og Dilaxshan Mahalingam, representanter for Den internasjonale komitéens seksjon på Sri Lanka-– et klart tegn på dens flere-tiår-lange kamp mot borgerskapets etniske konflikter og borgerkrig der i landet.

North og andre talere avviste ideen om en kommende «multipolar verden» der «konsortia av kapitaliststater … kollektivt og harmonisk vil presidere over en mer fredelig fordeling av globale ressurser» – en idé som gjenspeiler den tyske reformisten Karl Kautskys hundre-år-gamle teori om «ultra-imperialisme», relevant stemplet av Lenin som «ultra-nonsens».

Det motsatte programmet fremmet av ledende personer i ICFI var basert på forståelsen av at det eneste levedyktige sosiale grunnlaget for en kamp mot imperialistkrig, kollapsende levestandarder og angrep på demokratiske rettigheter er den internasjonale arbeiderklassen, organisert av et sosialistisk lederskap.

Bidrag fra Alex Lantier i Frankrike, Tom Scripps i Storbritannia og Christoph Vandreier i Tyskland beskrev den raske remilitariseringen av Europa, og dreiningen til politi-stat-former for styre. De kartla framveksten av ei potensielt revolusjonær bølge av arbeiderkamper som Socialist Equality Parties i de respektive land har bestrebet seg for å frigjøre fra fagforeningsbyråkratienes pålagte begrensninger, ved å tilføre dem en sosialistisk antikrigbevissthet.

Will Lehman talte i denne forbindelse som representant for Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – og for ICFIs kamp i alle land for å danne demokratiske organisasjoner for arbeiderklassekamp.

Cheryl Crisp i Australia og Tom Peters på New Zealand forklarte at krigen med Russland, som allerede truer en nukleær krig, anses av Washington som et mellomtrinn til krig mot deres viktigste geostrategiske rival, Kina.

En rapport om Covid-19-pandemien levert av Evan Blake, og en del av talen fra Tyrkia levert av Ulaş Ateşçi, om jordskjelvet som rammet øst i landet og nord i Syria i februar i år, understreket likegyldigheten til menneskeliv som styringsklassen vurderer verden med der den kontemplerer en tredje verdenskrig, og hvordan grunnleggende demokratiske rettigheter og vitenskapelige framskritt visner i kapitalistklassens grep.

Ateşçi gjorde det klart, sammen med Eduardo Parati fra Brasil, at intet nasjonalt borgerskap, i noen av dets fraksjoner, er i stand til å sikre uavhengighet fra verdensimperialismen, eller til å motsette seg krigene, og angrepene på den internasjonale arbeiderklassens levestandarder som følger med dem. Keith Jones analyserte rollen spilt av Canada, der landet, som en av de viktigste ideologiske basene for antiRussland-offensiven, i tillegg til erfaringene med pandemien, i mellomtiden har blåst i lufta myten om enhver mulighet for en «snillere, mildere kapitalisme».

Et vesentlig trekk ved stevnet var bidragene fra representantene Gregor Link og Oscar Grenfell fra ICFIs ungdomsorganisasjon International Youth and Students for Social Equality (IYSSE) – som siden i høst har organisert en pågående global serie med offentlige møter mot krigen – som talte om en framtid for unge mennesker av fattigdom, krig og økologisk katastrofe.

Joseph Kishores bidrag om USA oppsummerte stevnet, der det fokuserte på den amerikanske arbeiderklassens globale betydning, der den er plassert i kjernen av verdensimperialismen, og betydningen av dens tiltakende interesse for sosialisme. Dette ble eksemplifisert ved mer enn 5 000 arbeideres stemmevalg for IWA-RFCs kandidat Will Lehman i første runde av UAW-presidentvalget, i møte med en utstrakt velgerundertrykking.

Vurdert i sin verdenshistoriske kontekst eksemplifiserte online-stevnet 1. mai 2023 skjæringspunktet mellom arbeiderklassens kamper og trotskismens politiske program, under betingelser av verdenskapitalismens spinnende krise.

Stevnet var helt unikt både i form og innhold. Det høye politiske nivået på alle bidragene var basert på trotskistbevegelsens program og tradisjoner. Det avslørte løgnene og propagandaen fra media og styringsklassens partier. Og det sto i sterk kontrast til pro-krig og pro-imperialisme politikken til de forskjellige pabloistiske og pseudo-venstre-organisasjonene som går i front for krav om opptrapping av krigen mot Russland.

Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) leder kampen for å gjenoppbygge sosialistisk internasjonalismes politiske kultur, som på begynnelsen av 1900-tallet slo dype røtter i arbeiderklassen og underbygget bølga av revolusjonære kamper, framfor alt Den russiske revolusjonen, som gjorde slutt på den første verdenskrigen.

1. mai online-stevnet var kulmineringen av den første fasen av en verdensomspennende kampanje for å organisere arbeidere og unge mennesker mot krig, basert på et sosialistisk og revolusjonært perspektiv. Dette har inkludert møter holdt av International Youth and Students for Social Equality (IYSSE) over hele verden.

ICFI ledes i utføringen av dette arbeidet av Trotskijs ord under oppløpet til den andre verdenskrig, som ble sitert av North i hans åpningstale.

Den sosialistiske verdensrevolusjonens parti bestreber seg for å implementere sine politiske orienteringer «ikke gjennom mediet av borgerlige regjeringer ... men utelukkende gjennom utdanningen av massene gjennom agitasjon, ved å forklare arbeiderne hva de må forsvare og hva de må styrte»

En slik tilnærming «kan ikke besørge umiddelbare mirakuløse resultater. Men vi forestiller oss heller ikke å være mirakelarbeidere. Som situasjonen nå er, er vi en revolusjonær minoritet. Vårt arbeid må innrettes slik at arbeiderne som vi har innflytelse over vurderer hendelsene korrekt, ikke lar seg bli tatt på senga, og forbereder deres egen klasses generelle fornemmelse for den revolusjonære løsningen av oppgavene som konfronterer oss.»

All teksten til alle stevnets taler vil bli publisert på engelsk i løpet av den kommende uka (o. anm.: og vil fortløpende oversettes for publisering på norsk). Vi oppfordrer alle våre lesere til å studere tekstene nøye, distribuere dem så breit som mulig, diskutere dem med deres medarbeidere og ta opp kampen for prinsippene som er nedfelt i stevnet ved å bli med i kampen for sosialisme.

Loading