Dette er rapporten levert av Alex Lantier, nasjonalsekretær for Parti de l’egalité socialiste (PES) i Frankrike, til Det internasjonale online-stevnet 1. mai 2023, avholdt søndag 30. april, norsk tid. For å se alle talene fra stevnet, besøk wsws.org/mayday.

Jeg overbringer broderlige hilsener fra Parti de l’égalité socialiste (PES) til dette internasjonale online-stevnet for feiringen av 1. mai 2023.

På årets 1. mai vil millioner av arbeidere marsjere mot Frankrikes president Emmanuel Macron og hans illegitime pensjonslov, som tre fjerdedeler av det franske folk motsetter seg.

Arbeiderklassens kamp mot Macron er av verdensbetydning. I alle land står arbeidere overfor de samme essensielle betingelsene. Kapitaliststatene anvender militær-politivold for å krenke demokratiet og utarme arbeiderklassen. Og samtidig som disse regjeringene konspirerer mot folket baserer de seg på korrupte fagforeningsbyråkratier for å villede og kvele arbeidernes kamper.

Mot dette tar PES til orde for byggingen av en massebevegelse av arbeidere og ungdommen, uavhengig av byråkratiene, og for en generalstreik for å få ned Macron.

Macron kutter pensjonene for å berike finansoligarkiet hjemme og for å føre krig i utlandet. Siden Covid-19-pandemien begynte har han hjulpet Frankrikes milliardærer, deriblant verdens rikeste mann, Bernard Arnault, til å øke hans formue med mer enn € 220 milliarder.

Mens den franske styringsklassen fører krig mot Russland i Ukraina og diskuterer hva den skal gjøre dersom Washington lanserer en krig mot Kina, forlanger Macron at det skal etableres en «krigsøkonomi» over hele Europa. For å øke de franske militærutleggene med over € 15 milliarder per år, kutter han pensjonene med mer enn € 13 milliarder i året.

Da Macron i januar kunngjorde nedskjæringene var det overveldende flertallet av det franske folk imot ham. Millioner av arbeidere og ungdommer marsjerte i gjentatte landsdekkende protester som var kalt av en allianse av alle fagforeningsbyråkratiene, l’Intersyndikale.

Macron responderte ikke som president for et demokratisk regime, men som diktatoren i en politistat. Han sendte ut tungt bevæpnet opprørspoliti for å angripe de millioner som har utøvet deres rett til å protestere, og mot arbeideres streikvakter som utøver deres konstitusjonelle rett til å streike.

Styringsklassen har blokkert for alle virkemidler for å opponere mot Macrons kutt innenfor rammeverket av den eksisterende kapitaliststaten. Macron banket gjennom hans kutt i Nasjonalforsamlingen, l’Assemblée nationale, uten en avstemming. Forsamlingen avviste i mars å sensurere ham. Frankrikes Konstitusjonelle råd, le Conseil constitutionnel, satte i april sitt stempel på hans «reform».

Det brøyt ut opptøyer over hele landet etter at Macron tvang gjennom hans pensjonsnedskjæringer i parlamentet og igjen etter at Det konstitusjonelle rådet satte sitt stempel på «reformen». Arbeiderklassen er i en politisk kamp med kapitaliststaten.

Frankrike befinner seg i en objektivt revolusjonær situasjon. Kapitalistmedias meningsmålinger viser at to tredjedeler av det franske folket er for en generalstreik for å lamme økonomien og få ned Macron. Og etter at han banket hans kutt gjennom i Nasjonalforsamlingen, samtidig som hans partikontorer brant, fant meningsmålinger at 62 prosent støttet hardere tiltak mot Macron.

Hvordan kan det da ha seg at folkeviljen ikke har blitt hørt? Hvordan kan det ha seg at Macron forblir ved makten?

Akkurat som Macron trår jernskodd over folkets vilje trår fagforeningsbyråkratiet jernskodd over arbeidernes vilje. Med støtte fra en patetisk bande politiske sjarlataner, falskt og uredelig kalt «venstresiden» av kapitalistmedia, bestreber fagforeningsbossene seg for å redde Macron.

Da det brøyt ut opptøyer mot den illegitime loven fordømte byråkratene denne «volden» og advarte mot «politisk vanvidd». De kalte av streikeaksjoner og tryglet Macron om «mekling».

Noen få stalinistiske representanter fra Jean-Luc Mélenchons valgallianse Det nye økologiske og sosiale folkeforbundet, la Nouvelle Union populaire écologique et sociale (NUPES), arrangerte en bedragersk «marsj mot Elysée-presidentpalasset», hvor de høflig presenterte Macron en begjæring som oppfordret ham til å revurdere.

Det er virkeligheten ingenting å forhandle med Macron om, presidenten som stiler seg som konge av bankenes guddommelige rett. Vårt parti glemmer ikke les sans-culottes [o. anm.: ‹de uten knickers›, i motsetning til aristokratiet] som stormet Bastillen og brakte ned det absolutte monarkiet som regjerte av guddommelig rett. Vi sier at arbeiderne i dag står overfor oppgaven med å få brakt ned Macron.

Denne krisa bekrefter igjen lærdommene som Marx og Bolsjevikene trakk av Pariskommunens store og tragiske erfaring i 1871. Det var den første gangen arbeidere reiste seg, grep makten og bygde en arbeiderstat, bare for å bli druknet i blod av den kapitalistiske Republikken.

Staten mekler ikke mellom klassene; den er produktet av klassekonfliktens uforsonlighet. Kapitaliststaten påtvinger kapitalistklassens diktatur. Det er hva vi er vitner til. Den oppgaven arbeidere står overfor er ikke å reformere kapitaliststaten, men å bygge deres egne uavhengige kamporganer nok en gang, og overføre makt til disse organisasjonene i en sosialistisk revolusjon.

Derfor oppfordrer PES arbeidere og ungdommen til å mobilisere nedenfra, uavhengig av fagforeningsbyråkratiene. Arbeiderklassens enorme sosiale og industrielle makt må mobiliseres for å få fjernet Macron og få avskaffet presidentskapets drakoniske fullmakter. Bare gjennom en mektig grunnplanbevegelse i arbeiderklassen kan folkets vilje bli implementert, ved å holde en generalstreik for å få ned Macron.

PES oppfordrer arbeidere og ungdommen til å sammenkalle til generalforsamlinger på arbeidsplasser og skoler for å vedta resolusjoner som forlanger at Mcron fjernes. PES oppfordrer til etableringen av aksjonskomitéer, uavhengige av fagforeningsbyråkratiene, for å koordinere denne kampanjen og for å holde streiker og protester. Vår målsetting er å bevisstgjøre arbeiderne om deres kollektive styrke og å organisere arbeiderklassen til forberedelse av en generalstreik.

PES kjemper framfor alt for å rette arbeidernes oppmerksomhet til klassekamper som bryter ut utenfor deres eget land.

På årets 1. mai, dagen for internasjonal proletarisk enhet, bryter det ut massekamper på alle kontinenter, og grunnplanorganisasjoner oppstår rundt om i verden for å føre disse kampene uavhengig av de korrupte byråkratiene.

Disse kraftfulle kampene viser at bevegelsen mot Macron ikke er en kamp for å erstatte én president med en annen, og heller ikke for å hamre sammen en ny kapitalistregjering for å erstatte ham og hans. Disse kampene er del av en stor og historisk kamp mot kapitalisme, for å overføre makten til arbeiderklassen og for å bygge sosialisme. Takk skal dere ha.