Følgende er rapporten levert av Ulaş Ateşçi, et ledende medlem av Sosyalist Eşitlik Grubu (Socialist Equality Group) i Tyrkia, på Det internasjonale online-stevnet den 1. mai 2023, avholdt søndag 30. april, norsk tid. For å se alle talene fra stevnet, besøk wsws.org/mayday.
Revolusjonære hilsener fra Sosyalist Eşitlik Grubu i Tyrkia.
Vi ønsker denne 1. maidagen velkommen under betingelser der krigen i Ukraina går i retning av å bli en direkte militær konflikt mellom USA-NATO-imperialistmaktene og Den russiske føderasjon. IYSSE-kampanjen for å bygge en global massebevegelse mot denne krigen, som truer hele menneskeheten med en nukleær katastrofe, representerer den eneste revolusjonære sosialistopposisjonen mot denne faren i hele verden.
Det er ingen antikrig-fraksjon innen styringselitene. Avstemmingen i det tyrkiske parlamentet til støtte for Finlands tilslutning til NATO, som er del av en ny eskalering av krigen mot Russland, har nok en gang bevist dette.
Både den kapitalistiske regjerende blokka ledet av president Recep Tayyip Erdoğan og den borgerlige opposisjonsalliansen ledet av det kemalistiske Republikanske Folkets Parti (CHP) godkjente énstemmig Finlands NATO-medlemskap. Det kurdiske nasjonalistiske Folkets Demokratiske Parti (HDP) deltok ikke i avstemmingen, samtidig som partiet gjentok argumentet til NATO-maktene og erklærte at «Finlands sikkerhetsbekymringer er legitime».
Parlamentsrepresentantene fra pseudo-venstre-partiet Tyrkias Arbeiderparti (TİP), som stilte opp bak den borgerlige opposisjonen, gjorde det også klart, ved å ikke motsette seg NATO-utvidelsen, at det ikke er et sosialistisk eller antiimperialistisk parti. Kort sagt, denne avstemmingen var en åpen troskapserklæring til imperialismen, fra alle av borgerskapets og den øvre middelklassens politiske representanter i Tyrkia.
Dette er også en slående bekreftelse på Leo Trotskijs Teori om permanent revolusjon. For nesten 90-år-siden, i Prinkipo, Istanbul, dit han ble eksilert av det stalinistiske byråkratiet, skrev Trotskij:
Når det gjelder land med en forsinket borgerlig utvikling, spesielt landene som er kolonier eller halvkolonier, betyr teorien om den permanente revolusjon at den fullstendige og genuine løsningen av deres oppgaver med å oppnå demokrati og nasjonal frigjøring bare kan tenkes gjennom proletariatets diktatur, som lederen av den underkuede nasjonen, framfor alt av dens masser av småbønder.
På hundreårsmarkeringen for grunnleggelsen av Republikken Tyrkia er borgerskapet fullstendig ute av stand til å kunne løse de grunnleggende demokratiske problemene, og helt spesielt det kurdiske spørsmålet, og å kunne sikre uavhengighet fra imperialismen. Disse oppgavene, som bare kan løses på en global skala, tilfaller arbeiderklassen, som vil forene alle de undertrykte massene bak seg, på grunnlag av et program for internasjonal sosialisme.
Jordskjelvkatastrofen den 6. februar i Tyrkia og Syria er et annet smertelig eksempel på at det kapitalistiske nasjon-stat-systemet og det borgerlige styret har overlevd sin tid, og er uforenlig med det globale samfunnets behov.
ICFI har forklart at krigen i Ukraina ikke kan forstås uten å ta med i betraktningen det stalinistiske byråkratiets oppløsing av Sovjetunionen i 1991, etterfulgt av mer enn 30 år med USA-ledet imperialistaggresjon i Midtøsten og Sentral-Asia.
Etter Afghanistan, Irak og Libya har NATO-maktene, deriblant Tyrkia, siden 2011 ført en krig for regimeendring i Syria som har drept minst en halv million mennesker, og gjort ytterligere millioner til flyktninger. Dette har betydd oppdelingen av landet og ødeleggelse av dets infrastruktur.
Denne imperialistaggresjonen har bare forverret jordskjelvkatastrofen i Syria. Forøvrig, mens USA og de europeiske imperialistmaktene har pøst over $ 100 milliarder inn i krigen i Ukraina og anvendt billioner til militarisme, overlot de millioner av jordskjelvofre til deres egen skjebne og besørget så godt som ingen nødbistand, bortsett fra de som var reint symbolske.
Som forskere har forklart, denne sosiale katastrofen, som nå anslås å ha tatt livet av rundt 150 000 mennesker i Tyrkia og Syria, kunne vært forutsett og forhindret. Men politikken med «profitt før liv» som ble gjort gjeldende for Covid-19-pandemien, kom også til anvendelse i denne og lignende katastrofer.
Verken Erdoğan-regjeringen eller den borgerlige opposisjonen som Tyrkias pseudo-venstre samler seg bak, er faktisk interessert i å beskytte offentligheten mot katastrofer som jordskjelv, pandemier og klimaendringer, som forårsaker ødeleggende konsekvenser som kan forebygges.
Derfor er kampen for de mest grunnleggende demokratiske og sosiale rettighetene til liv, anstendig bolig og et fungerende helsevesen en integrert del av kampen for å overføre makten til arbeiderklassen og bygge et verdensomspennende sosialistisk samfunn.
Jordskjelvet den 6. februar, en historisk katastrofe som dypt har påvirket titalls millioner mennesker, fant sted under betingelser av eskalerende klassespenninger og sosialt raseri i Tyrkia, som i resten av verden, og har forverret alle tendensene ytterligere. Den reelle årlige inflasjonen her i landet er fortsatt over 110 prosent.
Mens det har vært en massiv overføring av rikdom fra arbeiderklassen til finanskapitalen, spesielt i kjølvannet av Covid-19-pandemien, er alle fagforeningsapparatene og det kapitalistiske politiske etablissementet skjønt enige om at en sosial eksplosjon for enhver pris må forhindres.
Det er derfor den borgerlige opposisjonsalliansen, som inkluderer den kurdiske nasjonalistbevegelsen og alt av pseudo-venstre-tendenser, hevder at det å vinne president- og parlamentsvalget den 14. mai, og å utveksle regjeringen med dem er den eneste veien videre.
Sosyalist Eşitlik Grubu avviser dette som ei blatant løgn. Den borgerlige opposisjonen er i tjeneste for imperialismen og styringsklassen, akkurat slik Erdoğans høyreorienterte allianse er, og den er også inherent ute av stand til å løse arbeiderklassens og ungdomsmassenes grunnleggende sosiale og demokratiske problemer.
Uansett hvilken regjering som blir dannet den 15. mai, én ting er sikkert: Under betingelsene av den verdensomspennende kollapsen av demokratiske styreformer og under trykket av voksende geopolitiske spenninger og klassespenninger, vil den nye regjeringen for bankene og big business i Tyrkia uunngåelig føre en politikk basert på militarisme i utlandet og klassekrig hjemme.
Den mest presserende viktige oppgaven for arbeiderklassen og ungdommen er å oppnå politisk og organisatorisk uavhengighet fra imperialismen og borgerskapet, og å forberede for revolusjonære massekamper mot krig og kapitalisme.
Dette betyr å etablere Sosyalist Eşitlik Partisi som den tyrkiske seksjonen av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale, som representerer kontinuiteten og videreføringen av trotskistbevegelsen grunnlagt for et århundre siden. Vi oppfordrer alle som er enige i dette perspektivet til å bli med i denne kampen.