Kampen mot krig er en kamp mot Australias Labor-regjering

Følgende tale ble holdt av Cheryl Crisp, nasjonalsekretær for Socialist Equality Party (Australia), den australske seksjonen av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI), på Det internasjonale online-stevnet 1. mai 2023, avholdt søndag 30. april, norsk tid. For å se alle talene fra stevnet, besøk wsws.org/mayday.

På vegne av SEP i Australia sender jeg mine revolusjonære hilsener til alle som deltar på dette 1. mai-stevnet.

Her på dette møtet har mine kamerater fra hele verden advart om den eskalerende faren for verdenskrig, resultatet av akselerasjonen av USA-NATO-stedfortrederkrigen mot Russland i Ukraina. USAs og NATO-allierte lands hensynsløse nedstigning til en direkte krig med Russland, et nukleært bestykket land, vil unektelig resultere i anvendelsen av atomvåpen, og vil true selve menneskehetens videre eksistens.

Men amerikansk imperialismes hovedmål er faktisk Kina. I Australia fungerer Albanese-regjeringen, som nå nærmer seg ett år i embetet, som en spydspiss for de provoserende og aksellererte amerikanske planene for krig mot Kina.

Labor-regjeringen styrer med dens såkalte «venstre»-fraksjon, som omfatter nesten halvparten av Labors parlamentariske gruppe og innehar nesten alle de ledende kabinettporteføljene, som statsminister, utenriksminister, og ministre for helse, finans, boligpolitikk, infrastruktur og miljø. Dette har ikke forhindret regjeringen fra å være en av de mest høyreorienterte på flere tiår. Dens politikk er basert på den australske styringsklassen forlangender, og på deres globale økonomiske interesser og på imperialistiske krigsforberedelser.

Statsminister Albaneses første handling var, innen timer etter fjorårets valg, og til og med før det endelige resultatet engang var avklart, å haste avgårde til Quad-toppmøtet i Japan for å konsolidere hans regjerings plass i oppstillingen mot Kina. Det besøket ble umiddelbart etterfulgt av utenriksminister Penny Wongs besøk til hver og én av øystatene i Stillehavet, for å tvinge dem inn på linje med Australia og USA mot Kina. Hun skryter nå av at hun på vegne av regjeringen i dens første år i embetet vil ha besøkt alle de asiatiske landene, bortsett fra Myanmar.

Albanese kunngjorde i forrige måned, sammen med USAs president Biden og Storbritannias statsminister Sunak, at den australske regjeringen ville forplikte seg for $ 368 milliarder for å anskaffe nukleærdrevne ubåter. Dette er på toppen av de $ 537 milliarder i militærutlegg som allerede er annonsert for det neste tiåret. Med ei historisk statsgjeld på nesten $ 1 billion – penger som ikke eksisterer – skal disse enorme krigsutgiftene bli betalt gjennom massive budsjettkutt for sosiale tjenester og en økt utbytting av landets arbeidere.

Storbritannias statsminister Rishi Sunak, til høyre, sammen med USAs president Joe Biden og Australias statsminister Anthony Albanese, på marinebasen Point Loma i San Diego, USA, den 13. mars 2023. [AP Photo/Stefan Rousseau]

Andre her i dag har hevdet at krig i utlandet betyr krig mot arbeiderklassen hjemme. Dette er nettopp hva myndighetene her i Australia nå bedriver. Det å betale for krig mot Russland og Kina fordrer uforlignelige angrep på arbeiderklassens lønninger, arbeidsvilkår og sosiale rettigheter.

Mens lønningene nå har stått stille i flere tiår, har inflasjonsnivået på nesten 7 prosent, sammen med 10 påfølgende rentehevinger, skapt sosiale betingelser som ikke har vært sett på mer enn tre tiår.

Husholdningers forgjelding i Australia er det nest høyest nivået i verden, etter Sveits, og er resultatet av prisøkninger for boliger og eiendom. Med medianprisen på et hus i Sydney nå på $ 1,2 millioner er tilbakebetalinger på boliglån de høyeste noen gang registrert. Rentehevinger påvirker australske husholdninger mer enn noe annet land på grunn av at de fleste boliglån er tatt opp med variable rentenivåer. Husleieprisene i Sydney har økt med 24 prosent på ett år. Det svimlende antallet én av 200 australiere er nå hjemløse.

Ingenting understreker den profittdrevne politikken til Labor-regjeringen mer enn dens handlinger angående Covid-19-pandemien. Siden 2022-valget sist mai har 50 prosent flere mennesker dødd av Covid enn de foregående to-og-ett-halvt årene. Offisielt registrerte dødsfall av Covid overstiger nå 20 000, med antallet overtallige dødsfall bare i 2022 estimert å være over 25 000 – den høyeste raten siden slutten av den andre verdenskrig.

Dette tallet er ikke en anomali, men resultatet av Labor-regjeringens bevisste eliminering av alle gjenværende tiltak for å stanse spredningen av Covid-infeksjoner og dødsfall. Munnbindmandater til og med for besøkende på sykehus og for helsearbeidere er opphevet.

Mens kapitalistene og deres politikere, som er ansvarlige for denne helsekatastrofen, går skuddfri, har prinsipielle forskere og leger, som eksempelvis dr. David Berger, blitt forfulgt for å ha uttalt seg mot denne morderiske pandemipolitikken.

Med sammenbruddet av Liberal Party’s støttebase – kapitaliststyrets andre hovedparti her i landet – baserer kapitalistklassen seg på at Labor Party styrer på deres vegne. Det er nå Labor-regjeringer i alle fastlandets delstater og på føderalt nivå. Labor Party har imidlertid også historisk lav oppslutning, og ved valget i mai i fjor oppnådde de mindre enn 33 prosent av stemmene. Rollen spilt av fagforeningsbyråkratiet for undertrykkingen av arbeidernes kamper er derfor av essensiell betydning.

Derfor er den nylige trusselen fra Vest-Australias Labor-regjering og delstatens kommisjon for nærligslivsrelasjoner om å bøtelegge delstatens sykepleierforbund med $ 36 millioner for å ha trosset kommisjonens kjennelse som forbød én-dagsstreiken i november i fjor, en advarsel til arbeiderklassen som helhet. Denne trusselen er ment som ei klubbe mot alle arbeidere. Enhver kamp for å få gjenopprettet tapte lønnsnivåer, få reversert utålelige arbeidsvilkår og for å trygge arbeidsplasser vil bli møtt med statens fulle kraft. Dersom dette er hva regjeringene vil gjøre mot sykepleiere, «våre frontlinjehelter», hva har de da planlagt mot arbeiderklassen som helhet?

Streikende sykepleiere i Vest-Australia, den 25. november 2022 [Photo: Australian Nursing Federation - WA]

Og hva har responsen vært fra sykepleiernes fagforbundsledere? Det å love at de aldri igjen vil tillate deres medlemmer å trosse slike kjennelser og streike illegalt. Så godt som alle streiker i Australia er ulovlige med mindre de er godkjent av kommisjonene for arbeidslivsrelasjoner i delstatene og på det føderale nivå. Disse antistreikelovene ble innført av Labor Party fra slutten av 1980-tallet og anvendes nådeløst av fagforeningslederne for å undertrykke klassekampen.

Det er en veldig viktig lærdom å trekke av dette for arbeidere. Enhver av arbeiderklassens kamper betyr en kamp mot kapitaliststaten. Denne kampen kan ikke føres med fagforeningsledere som lenker og binder arbeidere til nettopp denne staten. Etbleringen av uavhengige grunnplankomitéer er et viktig virkemiddel for å frigjøre arbeidere fra disse begrensningene og muliggjøre foreningen av deres kamper i hele Australia og internasjonalt. Arbeidere i alle land står tross alt overfor akkurat de samme problemene.

Det er på dette grunnlaget at Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – har blitt dannet og må bygges, sammen med kampanjen [ICFIs ungdomsbevegelse] IYSSE fører for en internasjonal antikrig-bevegelse for å forhindre en tredje verdenskrig. Takk til dere alle for oppmerksomheten.

Loading