Dette er rapporten som ble levert av Deepal Jayasekera, generalsekretær for Socialist Equality Party på Sri Lanka, til Det internasjonale online-stevnet 1. mai 2023, som ble holdt søndag 30. april norsk tid. For å se alle talene fra stevnet, besøk wsws.org/mayday.

Kjære kamerater,

Regionen Sør-Asia blir i tiltakende grad rammet av den økende faren for verdenskrig som resultat av USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina. USA intensiverer sine krigsforberedelser mot Kina i tillegg til eskaleringen av krigen mot Russland. India har under regjeringen til statsminister Narendra Modi blitt forvandlet til en frontlinjestat i USAs pådriver for krig mot Kina.

USA og India jobber aggressivt for å integrere landene i Sør-Asia, deriblant Sri Lanka, i deres militærstrategiske offensiv mot Kina. Hele regionen Sør-Asia blir i økende grad dratt inn i virvelen av tiltakende geopolitiske spenninger, som kan føre til en kjernefysisk tredje verdenskrig. Denne utviklingen gjør det nødvendig for arbeidere i Sør-Asia å slutte seg til deres kolleger rundt om i verden i kampanjen som ICFI fører for å bygge en internasjonal antikrig-bevegelse basert på politiske orienteringslinjer for sosialisme.

Innen konteksten av kapitalismens globale krise, som er intensivert av USA-NATO-krigen mot Russland, har den politiske situasjonen på Sri Lanka nådd et avgjørende vendepunkt. President Ranil Wickremesinghes regjerings offensiv mot de grunnleggende sosiale og demokratiske rettighetene til Sri Lankas arbeidere, ungdom og fattige på landsbygda har nådd et nytt stadium, med godkjenningen av redningslånet fra Det internasjonale pengefondet (IMF) på $ 2,9 milliarder.

En folkelig oppstand i fjor, der arbeiderklassen spilte den sentrale rollen, fikk kastet ut Rajapakse-regjeringen. Wickremesinghe, hans etterfølger, gjennomfører nå det Rajapakse ikke klarte på grunn av den folkelige motstanden mot de harde IMF-dikterte sparetiltakene. Arbeiderklassen trer nå inn i kamper mot Wickremesinghe-regjeringen til forsvar for deres sosiale rettigheter.

Wickremesinghe-regjeringen intensiverer den statlige represjonen, med siktemålet å slå hardt ned på disse arbeiderklassens kamper som er under utvikling. Han har pålagt forordninger for essensielle tjenester, som forbyr streiker og andre av arbeidernes klasseaksjoner i flere av den offentlig sektorens foretak.

Wickremesinghe-regjeringen satte inn militæret for å bryte en streik petroleumsarbeidere lanserte mot privatisering. Den sendte også 20 av de streikende, hovedsakelig fagforeningsledere, ut i tvungen permisjon. Disse tiltakene er en klar advarsel til hele arbeiderklassen om hva regjeringens respons vil bli på enhver slik streik mot IMFs innstramminger.

Wickremesinghe-regjeringen vil erstatte den eksisterende loven om forebygging av terrorisme, Prevention of Terrorism Act (PTA), med vedtaket et nytt, mer drakonisk antiterror-lovfremlegg, Anti-Terror Bill (ATB). Påfølgende regjeringer har anvendt PTA mot deres politiske motstandere og mot arbeidere, ungdom og de landsbygdfattige for å undertrykke deres kamper.

Det borgerlig styrets krise og klassekampens utvikling har nå nådd nye nivåer. Regjeringen vet at PTA ikke er nok, og at en langt mer drakonisk repressiv lov er nødvendig. Derfor den nye lovproposisjonen ATB. Dette nye lovframlegget innvilger presidenten breie fullmakter til å slippe løs statsmakt for brutalt å undertrykke enhver opposisjon mot regjeringens politikk, inkludert IMF-pålagte innstramminger.

Wickremesinghe-regjeringen intensiverer sin klassekrig mot arbeiderklassen.

Arbeiderklassen kommer i kamp mot regjeringens innstramminger for å forsvare sine grunnleggende sosiale rettigheter, som vil resultere i en frontal kollisjon med regjeringen. Det som utvikler seg på Sri Lanka er en revolusjonær konflikt mellom arbeiderklassen og den borgerlige styringsklassen.

Arbeiderklassen må forberede seg politisk, teoretisk og organisatorisk på denne konflikten.

De borgerlige opposisjonspartiene, hovedsakelig Samagi Jana Balawegaya (SJB) og Janatha Vimukthi Peramuna (JVP), har ingen fundamentale meingsforskjeller med Wickremesinghe-regjeringen om dens økonomiske politikk, uansett hvilken kritikk de måtte komme med. De er på samme måte som regjeringen forpliktet til IMFs spareprogram.

SJBs og JVPs virkelige bekymring er at Wickremesinghe-regjeringen ikke skal være i stand til å gjennomføre IMF-innstrammingene samtidig som den undertrykker den folkelige opposisjonen. Derfor har de fore å danne deres egen regjering for å gjennomføre IMF-programmet ved brutalt å undertrykke den folkelige opposisjonen.

SEP intervenerer i disse skarpe politiske utviklingstendensene mot alle partiene i det borgerlige politiske etablissementet, og mot deres fagforeninger og pseudo-venstre-agenter, som eksempelvis Frontline Socialist Party (FSP), ved å fremme et revolusjonært sosialistisk alternativ for arbeiderklassen.

Under fjorårets protester i midten av juli, under den folkelige oppstanden mot den forrige Rajapakse-regjeringen, lanserte SEP en kampanje for å bygge en Demokratisk og sosialistisk kongress av arbeidere og bygdemassene, Demokratic and Socialist Congress of Workers and Rural Masses (DSC). Denne kampanjen videreføres. Vi har konsentrert vår kampanje om å opponere mot regjeringens brutale angrep på arbeidere, inkludert mot deres sosiale og demokratiske rettigheter.

Dette nye strategiske initiativet ble annonsert i en SEP-erklæring publisert 20. juli 2022. Vi forklarte at målet med vår kampanje er å bygge en DSC, som en uavhengig politisk bevegelse av arbeiderklassen, som også samler landsbygdas fattige, for å etablere en regjering av arbeidere og småbønder basert på internasjonalistisk sosialistisk politikk.

Den avgjørende lærdommen som kan trekkes fra fjorårets folkelige oppstand er å utfordre det borgerlige styret, som for den arbeidende befolkningen har blitt utålelig. Arbeiderklassen trenger et uavhengig politisk program og en klar strategi. Fagforeningene, som fungerer som åpne agenter for regjeringen og selskapsbossene, har som mål å undertrykke arbeidernes voksende kamper. Lærdommen arbeiderne må trekke av deres bitre erfaringer med fagforeningene er at kampen for deres sosiale og demokratiske rettigheter fordrer etableringen av deres egne aksjonskomitéer på grunnplanet.

Vi slåss for å bygge en DSC, som skal baseres på demokratisk valgte representanter fra disse aksjonskomitéene over hele øya.

Vår kamp for å bygge en uavhengig politisk bevegelse av arbeiderklassen er gjort i koordinering med ungdomsorganisasjonen IYSSE, og tilknyttet kampanjen lansert av ICFI for å bygge en internasjonal massebevegelse av arbeidere og ungdom mot imperialistkrig.

Der arbeiderklassen nå trer inn i kamp mot regjeringens innstramminger, inkludert med streiker og protester, arbeider fagforeningene og pseudo-venstre-grupper som FSP i fellesskap for å avspore denne bevegelsen, ved å forsøke å fange den innen det borgerlige parlamentariske rammeverket, som de gjorde under fjorårets folkelige oppstand. De arbeider som hovedhindringen mot arbeiderklassen, som slåss for sine grunnleggende demokratiske og sosiale rettigheter.

Målet med DSC er å etablere en regjering av arbeidere og småbønder, for å utvikle en uavhengig politisk massebevegelse av arbeiderklassen. Kampen for å bygge en regjering av arbeidere og småbønder vil være del av en breiere kamp for sosialisme i Sør-Asia og internasjonalt.

Vi oppfordrer innstendig arbeidere, ungdom, intellektuelle og landsbygdfattige til å bli med oss i å etablere en regjering av arbeidere og småbønder og å føre fram denne kampanjen for å bygge DSC, og til å bli med i SEP.

Takk, kamerater.