Dette er rapporten som ble levert av Gregor Link, medlem av Internasjonal ungdom og studenter for sosial likhet (IYSSE) i Tyskland, til Det internasjonale online-stevnet 1. mai 2023, som ble holdt søndag 30. april norsk tid. For å se alle talene fra stevnet, besøk wsws.org/mayday.

For unge mennesker over hele Europa og internasjonalt kommer årets 1. mai der de raskt blir dratt inn i ei global krise av historiske dimensjoner. Løgnene fortalt om dette samfunnet blir for hundrevis av millioner av unge menneskers øyne knust av de faktiske hendelser.

Kapitalistregjeringene – langt fra å jobbe sammen for å løse menneskehetens problemer – er engasjert i et vanvittig kappløp for en omfordeling av verden, som fører direkte til en tredje verdenskrig. Krigen i Ukraina, som allerede har kostet hundretusenvis av menneskeliv, truer å eskalere til en kjernefysisk konflikt, og den signaliserer et nytt utbrudd av historiske rivaliseringer mellom de europeiske imperialistmaktene.

En ung person født etter oppløsingen av Sovjetunionen har vokst opp i et kapitalistsystem i evig krise, karakterisert av stadig mer brutale kriger så vel som økonomisk og økologisk forringelse.

Samtidig har de unge vært vitner til et lite sjikt av oligarkiske galningers hemningsløse berikelse. I Jeff Bezos’ varelagre og Elon Musks fabrikker, så vel som i service- og online-industrien, er det meningen de skal jobbe for småpenger til slutten av deres liv. Flertallet av jobbene i dag er lavtlønnede og usikre, og gjør det så godt som umulig å stifte en familie.

Ifølge EUs eget statistiske kontor var i 2021 mer enn 20 prosent av unge mennesker «i risiko for fattigdom», inkludert mer enn 25 prosent i Hellas og Danmark. Den økonomiske situasjonen for ungdom forverres for tiden raskest i land som Danmark og Sverige, som lenge var assosiert med sosial stabilitet.

Uavhengige rundspørringer har funnet at blant mindreårige barn på tvers av hele EU er nesten én av fire i fare for fattigdom. I Romania, Bulgaria og Italia har andelen unge som er arbeidsledige, som ikke er verken under yrkesopplæring eller i skolegang, igjen steget til 20 prosent eller høyere.

I Storbritannia, Frankrike og Tyskland – angivelig de rikeste landene i Europa – er situasjonen ikke annerledes. Med nivåer av sosial ulikhet som ville vært utenkelige selv for Charles Dickens, Victor Hugo og Karl Marx, sliter unge mennesker med å få endene til å møtes, og lurer på om de i det hele tatt vil ha noen framtid.

Etter tiår med endeløse sosiale angrep – framfor alt utført av Arbeiderparti- og Grønne-regjeringer med støtte fra fagforeningsbyråkratiene – gjenstår knapt noe som helst av de sosiale vinningene som arbeiderklassen i Europa og rundt om i verden hadde tilkjempet seg. Bare i løpet av de tre siste årene har kapitalistagendaen for militarisme, sosial ødeleggelse og masseinfeksjon med Covid-19 hatt ødeleggende innvirkninger på ungdommen over hele Europa.

Ungdom har blitt konfrontert med det faktum at deres egne og deres pårørendes liv skal ofres på profittens alter. Bare det siste året har både det tyrkisk-syriske jordskjelvet og flommene i Pakistan drevet millioner på flukt og drept titusener, resultatet av en bevisst politikk med «sosiale drap».

Siden utbruddet av den pågående Covid-19-pandemien har mer enn 10,5 millioner barn over hele verden blitt foreldreløse eller har mistet en primær omsorgsperson. Flere millioner har mistet lærere, besteforeldre eller venner, mens utallige andre lider av langvarige svekkelser på grunn av Long Covid. Den kombinerte byrden av sykdom og død, og innvirkningene av halvhjertede pseudo-nedstenginger har dypt påvirket en hel generasjons liv og bevissthet.

Klimaendringene – som truer ytterligere hundrevis av millioner mennesker med ødeleggelsen av deres levebrød, og som allerede har ført til utryddelse av utallige dyrearter – anses av kapitalistelitene som bare nok en faktor i deres hensynsløse satsing for verdensdominans. Bak lukkede dører dreier ikke diskusjonen seg om internasjonal planlegging og kollektiv handling, men om hvem som skal komme best ut på verdens store sjakkbrett.

Som under den første og den andre verdenskrigen står unge mennesker i Europa og over hele verden igjen overfor utsiktene til å bli sendt ut for å dø på slagmarka. Om det er krig, inflasjon eller faren for fascisme, vår generasjon blir stilt ansikt til ansikt med liv-og-død-spørsmålene som våre besteforeldre og oldeforeldre også konfronterte.

Men ødeleggelsene som ville forårsakes av en tredje verdenskrig, som uunngåelig ville innebære bruk av atomvåpen, vil være kvalitativt mer ødeleggende. For å si det rett ut: Dersom [Ukraina-] krigen fortsetter å eskalere til en fullskala atomvåpenkonflikt, da vil det ikke være noen ting igjen av den menneskelige sivilisasjonen.

Likevel er det dette styringselitene aktivt forbereder. Politikere over hele kontinentet forlanger militariseringen av alle aspekter av samfunnet, og opprettelsen av en «krigsøkonomi». Regjeringene i Latvia, Polen og Nederland iverksetter tiltak for å gjeninnføre tvungen militærtjeneste, mens Frankrike forbereder seg på en omfattende modernisering av landets atomvåpenarsenal.

De historiske tradisjonene de følger vises tydeligst i eksplosjonen av tysk militarisme. Landet som begikk de verste forbrytelsene i menneskets historie er nå engasjert i sin største kampanje for militæropprusting siden nazistenes nederlag i 1945.

Den tyske regjeringen forfølger sitt uttalte mål om å bli Europas ledende militærmakt, få brakt Ukraina under sin økonomiske kontroll og få påført Russland et strategisk nederlag. Dette forverrer i sin tur de geopolitiske rivaliseringene med USA, og forsterker spenningene mellom de europeiske imperialistene som i sin tid førte til den første og den andre verdenskrig.

Om noe så har denne krigen vist at enhet, fred og framskritt ikke kan komme fra kapitalistelitene i hvert av disse landene – de må vinnes i en kamp mot dem.

Det er en vei framover: Den ligger i tradisjonen av marxisme og revolusjonær sosialisme. Betingelsene for utviklingen av en mektig sosialistbevegelse av den internasjonale arbeiderklassen og ungdommen vokser raskt. Det er en slik bevegelse som kan og vil stoppe krigen, og få etablert De forente sosialistiske stater av Europa.

Mot de selvtjenende illusjonene og den selvtilfredse pessimismen promotert av de forskjellige pseudo-venstre-tendensene, vil vi i IYSSE utvide vår kamp for en enhetlig verdensbevegelse av arbeidere og ungdommen. Mot Frankfurtskolens og postmodernismens antimarxistiske og antiarbeiderklasseteorier, vil vi utdanne unge mennesker som trotskister og bevæpne dem politisk mot alle former for nasjonalisme og opportunisme – for å bygge Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale som verdenspartiet for sosialistisk revolusjon.