Russisk fascist med tilknytninger til ledende tyske nynazister ledet ukrainsk-støttet inntrengning i Russland

I dagene etter at det ble rapportert at det russiske militæret skal ha nedkjempet den to-dager-lange inntrengningen inn i den russsiske regionen Belgorodskaia oblast, som grenser til Ukraina, har det kommet fram stadig mer informasjon som beviser inntrengerstyrkenes blatante karakter av nynazisme.

En betydelig militæroperasjon, som involverte hæren, luftvåpenet og nasjonalgarden, drepte ifølge Kreml 70 medlemmer av den nyfascistiske organisasjonen Det russiske korps av frivillige, Russian Volunteer Corps (RVC), og den ultranasjonalistiske Legionen for et fritt Russland, Freedom of Russia Legion (FRL), etter mer enn 24-timers-kamp.

Angivelig skal hundrevis av bygninger i russiske landsbyer ha blitt ødelagt under angrepet, som inkluderte angrep med droner og USA-produserte pansrede kjøretøy, i tillegg til et cyberangrep. Som en klar indikasjon av at angrepet ble koordinert og planlagt av den ukrainske hæren, som de facto opererer under NATO-kommando, ble sabotørenhetenes angrep forberedt av ei rekke ukrainske luftangrep. Dette var den største inntrengningen inn på russisk territorium siden begynnelsen av krigen mellom NATO og Russland i Ukraina.

Styrkene som utførte dette var blatante nynazister med vidrekkende internasjonale forbindelser, framfor alt i Tyskland. Av spesiell betydning er individet Denis Kapustin, alias Denis Nikitin, leder av Det russiske korps av frivillige (RVC). RVC ble dannet i Ukraina i august i fjor. Enhetens erklærte mål er å etablere en «etnisk rein» russisk nasjonstat, uten de titalls millioner russiske muslimer og medlemmer av andre nasjonale, religiøse og etniske minoriteter som er borgere av Den russiske føderasjonen. RVC anvender symboler fra Vlasov-arméen, som kollaborerte med nazistene under den andre verdenskrig i deres utslettingskrigen mot Sovjetunionen, i tillegg til forskjellige andre insignier fra det internasjonale ytre høyre.

Nynazister fra Det russiske korps av frivillige (RVC) der de forbereder seg for en pressekonferanse de holdt i regionen Sumy i Ukraina, ikke langt fra grensa til Russland, onsdag 24. mai 2023. [AP Photo/Evgeniy Maloletka]

Kapustin, kjent som «Rex», anses ifølge det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel av tyske myndigheter som «en av de mest innflytelsesrike figurene» i den europeiske nynazistscenen. Kapustin flyttet som tenåring til Tyskland i 2001, og han ble i 2019 forbudt innreise i landet. Hans tilknytninger til den tyske nynazistscenen, som er tett sammenflettet med statsapparatet, er imidlertid fortsatt omfattende.

Han har siden 2008 operert det høyreekstreme klesvaremerket «White Rex» som har vokst til å bli en stor kraft i den internasjonale nynazistscenen, og er involvert i organiseringen av mange store ytrehøyrearrangement i Europa. Kapustin var i Russland i årevis involvert i den notorisk voldelige og høyreekstreme fotballhooliganscenen.

Kapustin er i Tyskland kjent for å opprettholde tilknytninger til de to ledende nynazistene Tommy Frenk og Thorsten Heise. Heise er leder av det nynazistiske Nasjonaldemokratiske parti (NDP) og er også antatt å spille en sentral rolle i Combat 18, et internasjonalt nynazistterrornettverk. Heise hadde også tilknytninger til det tyske nynazistterrornettverket NSU, Nationalsozialistische Untergrund, som myrdet minst 10 immigranter. NSU ble i vesentlig grad bygget opp og dekket over av den tyske staten og spesielt dens hemmelige etterretningtjeneste BfV, Verfassungsschutz [engelsk tekst].

Andre medlemmer av RVC er også notoriske nynazister, med tilknytninger til den ukrainske staten og til NATO. Russeren Alexei Liovkin (eller Levkin) er medlem av Black Metal-gruppa «m8181th», som visstnok skal bety «Hitlers hammer», og er et tidligere medlem av nynazistbataljonen Azov, som har spilt en vesentlig rolle i ukrainsk politikk siden det USA-støttede 2014-kuppet i Kiev.

Kievs benektelser av direkte tilknytninger til disse nynazistkreftene mangler enhver troverdighet. Kapustin og en leder av Legionen for et fritt Russland (FRL) ble ifølge Spiegel fotografert rett ved siden av hovedkvarteret til Ukrainas militære etterretning i Kiev, ei uke før angrepet. Kapustin skrøyt forøvrig i intervjuer i 2022 også av å ha møtt halvparten av Ukrainas militære ledelse, og hevdet å være innrullert som regulær soldat i den ukrainske hæren.

Inntrengningen besørger en objektiv leksjon i karakteren av krigen ført av NATO mot Russland. Stikk i strid med hva New York Times og Det hvite hus vil ha arbeidere til å tro var denne krigen verken «uprovosert» eller har den noe å gjøre med forsvaret av «demokrati». Den ble provosert fram og var forberedt i flere tiår, ikke minst av NATOs ekspansjon opp til Russlands grenser, men også av promoteringen og bevæpningen av nynaziststyrker, som systematisk har blitt bygget opp som hovedgrunnlaget for en «oppstand» og en regimeskifteoperasjon i Moskva. Det endelige krigsmålet er å splitte opp Russland, og hele den tidligere Sovjetunionen, langs nasjonale og etniske skillelinjer, for å bringe hele regionen under imperialismens direkte kontroll.

Inntrengningen har i Russland framkalt betydelig kritikk av hærledelsen. Én kommentar i avisa Nezavisimaya Gazeta påpekte at den nye «barrieremuren», som i mars ble reist for 10 milliarder rubler (RUB), for å forhindre ytterligere inntrengninger fra Ukraina, ikke hadde klart å forhindre angrepet. Viacheslav Gladkov, guvernøren i Belgorod oblast, sa torsdag at også han hadde «mange spørsmål» til hærens lederskap.

Yevgeny Prigozhin, sjefen for den private leiesoldatstyrken Wagner, som ble bygget opp og opererer som en del av GRU, Russlands militære etterretning, ga denne uka et omfattende intervju, der han skarpt kritiserte hærledelsen. Wagner-gruppa spilte hovedrollen i erobringen av Bakhmut, men har nå kunngjort at de trekker seg ut av byen, og overlevere den til den regulære russiske hæren.

Prigozhin oppfordret i intervjuet til å erstatte både forsvarsminister Sergei Sjuigu og sjefen for generalstaben, Valery Gerasimov. Han sa: «Jeg elsker mitt moderland, jeg tjener Putin, Sjoigu burde dømmes, og vi vil slåss videre.»

Prigozhin sa det militære lederskapet gjentatte ganger hadde «f***ed up» og refererte til inntrengningen i Belgorod oblast som nok et eksempel på militærets fiasko. Han advarte for at Ukraina ville forsøke å angripe enda dypere inn i Russland. Han insisterte på at Russland måtte gå fullstendig over til en full krigsøkonomi og mobilisere langt flere enn de 300 000 som ble mobilisert i fjor høst, basert på Putins partielle mobiliseringsordre.

Prigozhins mest bemerkelsesverdige uttalelser i intervjuet vitnet om de kontrarevolusjonære og reaksjonære tradisjonene som ikke bare Prigozhin, men det oligarkiske Putin-regimet som helhet plasserer seg i. Ved å angripe hærens ledeskap påkalte Prigozhin Joseph Stalin, det sovjetiske byråkratiets mangeårige leder, som var spydspissen for den nasjonalistiske reaksjonen mot Oktoberrevolusjonen, og ansvarlig for drap av titusenvis av sosialistiske revolusjonære og arbeidere i 1930-tallets Terror, som et positivt eksempel for Vladimir Putin. Prigozhins påstand var at i tilfeller av et slik svikt fra hærens lederskap «ville Iosif Vissarionovitsj [Stalin] ha trukket hans konklusjoner – han ville ha skutt 200 personer ... Men her har så langt ingen trukket noen konklusjoner.»

Deretter advarte han eksplisitt for en gjentakelse av Oktoberrevolusjonen. Prigozhin advarte, der han blåste ut mot livsstilen til barna til Shoigu og andre ministre, at elitenes overdådige livsstil midt under krig «kan ende akkurat som det gjorde i 1917 med en revolusjon, der først alle soldatene reiser seg, og deretter alle deres kjære. Det er allerede titusenvis av dem – slektninger av de drepte. Og det vil sannsynligvis bli hundretusener – det kan vi ikke unngå.»

Prigozhins advarsler avslører det russiske oligarkiets sentrale frykt: Etter å ha oppstått fra den stalinistiske reaksjonen mot den sosialistiske Oktoberrevolusjonen, som på nittitallet kulminerte med ødeleggelsen av Sovjetunionen og restaureringen av kapitalismen, frykter de russiske oligarkene ingen ting mer enn at denne krigen, akkurat som den første verdenskrigen, skal føre til et utbrudd av revolusjonære bevegelser og at arbeidere i Russland og Ukraina skal gjenopplive deres mektige og delte marxistiske og internasjonalistiske politiske tradisjoner. Denne veien – den uavhengige revolusjonære kampen – er nettopp veien arbeidere i hele regionen og internasjonalt må gå ned for å stoppe den ytterligere eskaleringen av krigen til en kjernefysisk tredje verdenskrig.

Loading