Med fortsatte angrep inne i Russland oppfordrer Macron til en «vei» for Ukrainas NATO-medlemskap

Samtidig som Ukraina onsdag for andre dag på rad fortsatte droneangrep og artilleribombardement av russisk territorium, sa Frankrikes president Emanuel Macron at han støtter en «vei» for Ukraina til å bli med i militæralliansen NATO.

Tirsdag ble åtte eksplosive droner lansert mot Moskva, hovedstaden i Russland, og skadet et leilighetskompleks. Det var det andre ukrainske droneangrepet mot Moskva siden starten av krigen.

Angrepene fortsatte onsdag med ei rekke droneangrep mot to oljeraffinerier i den russiske regionen Krasnodar, og artilleribeskytning av regionen Belgorod, beliggende i Russland nært den ukrainske grensa. Belgorod-guvernøren Vyatsjeslav Gladkov sa tirsdag at beskytningen hadde drept én person og skadet fire. Artilleribeskyting i regionen fortsatte onsdag.

Som respons på tirsdagens angrep rodde både amerikanske og britiske embetsfunksjonærer tilbake deres tidligere påstander om at de ikke støttet ukrainske angrep inne i Russland.

Storbritannias utenriksminister James Cleverly sa Ukraina har «rett til å projisere styrke utover sine grenser», og at slike angrep er «internasjonalt anerkjent som legitime som del av en nasjons selvforsvar».

Kremls talsperson Dmitry Peskov sa i en kommentar til USAs og Storbritannias respons at Russland «ville ha foretrukket å høre i det minste noen fordømmende ord» om angrepene.

Angrepene inne i Russland kommer etter G7-toppmøtets kunngjøring den 19. mai om at USA ville tillate deres NATO-allierte å levere F-16-jagerfly til Ukraina, og Storbritannias kunngjøring tidligere i måneden om at de ville levere Ukraina langtrekkende missiler.

Mens USA tidligere hadde hevdet de ikke «oppmuntret til eller muliggjorde» angrep inne i Russland, blir det stadig tydeligere at jagerflyene og langtrekkende missiler blir levert med det siktmål å angripe dypt inne i russisk-kontrollert territorium, eller til og med inne i selve Russland.

Angrepene følger forrige ukes inntrengning av høyreekstreme styrker innordnet med Ukraina, som utførte raid inne på territorium i regionen Belgorod, der det ble anvent kjøretøy levert av USA.

Frankrikes president Emanuel Macron oppfordret onsdag, fra Slovakia, at Ukraina må besørges «håndgripelige og troverdige» sikkerhetsgarantier.

Macron sa at «dersom vi vil stå opp og forsvare oss mot Russland... da må vi besørge Ukraina virkemidlene til å forhindre enhver ny aggresjon, og inkludere Ukraina i enhver ny sikkerhetsarkitektur.»

Den franske presidenten sa han så for seg en «vei» for Ukrainas NATO-medlemskap.

Financial Times kommenterte på kunngjøringen ved å skrive at Macrons «oppfordring om en ‹vei i retning av› NATO-medlemskap for Ukraina også representerer en endring i Frankrikes posisjon, som tidligere i år, sammen med Tyskland og USA, hadde presset tilbake mot forlangender fra Storbritannia, Polen og andre østeuropeiske medlemmer om å tilby Ukraina en form for håndgripelig ‹vei› til medlemskap på juli-toppmøtet».

Macron sa diskusjoner om Ukrainas medlemskap er pågående, og ville bli et hovedtema på NATO-toppmøtet i Litauen i juli.

NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg erklærte i april at «Ukrainas rettmessige plass er i NATO,» og la til: «Alle NATO-allierte har sagt seg enige om at Ukraina vil bli et medlem.»

USA kunngjorde onsdag våpenutlegg til Ukraina-krigen for ytterligere $ 300 millioner, deriblant for artillerigranater og langtrekkende missiler. Tyskland kunngjorde i mellomtiden onsdag at de ville stenge ned fire av Russlands fem konsulater i Tyskland.

NATOs utenriksministre møttes onsdag og torsdag i Oslo for å diskutere hvordan Norges opptak i denne militæralliansen skal finne sted. USAs utenriksminister Antony Blinken besøkte tidligere i uka Sverige for også å oppfordre det landet til å bli med i alliansen.

Den akselererte raten av angrep inne Russland, den økende åpenheten disse angrepene blir ønsket velkommen med av USA og andre NATO-medlemmer, den raske utvidelsen av NATO opp til Russlands grenser, og den åpne praten om at Ukraina skal bli med i NATO, peker på eskaleringen og transformasjonen av krigen til en direkte konflikt mellom NATO og Russland.

Loading