Tysklands forbundskansler Olaf Scholz (Sosialdemokratene, SPD) holdt en tale i helga som viste hvor aggressivt den tyske regjeringen fører krig mot Russland i Ukraina og hvor redd den er for voksende motstand i befolkningen. SPD avholdt sin Europa-festival i Falkensee, en forstad til Berlin, der kansleren i hans tale ropte ned krigsmotstandere og truet Russland.
Da Scholz ble konfrontert av ei større gruppe av hans generelt sett begrensede publikum, som med deres pasifistiske tilrop, som «slutt fred uten våpen» og gjentatte tilrop om at han var en «krigshisser», mistet kansleren fatningen. «En krigshisser, Putin er en krigshisser,» ropte han fra podiet. Deretter ropte han inn i mikrofonen:
Han invaderte Ukraina med 200 000 soldater. Han har mobilisert mange flere. Han risikerte sine egne borgeres liv for en imperialistdrøm. Putin ønsker å ødelegge, erobre Ukraina, og han har andre i tankene. Vi, som frihetens venner, som demokrater, som europeere, vil ikke tillate dette.
Scholz beskyldte dessuten Putin ikke bare med ødeleggelsen av «byer, landsbyer, jernbanelinjer og motorveier». Han sa også at han har drept «utrolig mange borgere, barn og eldre i Ukraina». Og dette er «mord, for å være klar og tydelig». I «hans imperialistdrøm om stor makt» risikerer Putin også «sine egne borgeres liv», la han til. Dette er «uansvarlig. Dette er krigshissing. Dette er vold med våpen.»
Scholz’ harmdirrende krigstale mot Russland påminnet tysk histories mørkeste tider. David North, styreleder for World Socialist Web Site’s internasjonale redaksjonsråd, tvitret: «Den forrige tyske kansleren som raste på en slik måte var Hitler. Og som hans forgjenger er Scholz’ fiende Russland. Alt som mangler er en referanse til ‘jødisk bolsjevisme’. Det farligste aspektet ved denne utblåsingen er at Scholz faktisk ser ut til å tro på det han sier.»
Scholz’ påstand at Russland opptrer som en «imperialist»-makt og er den sentrale aggressoren, er ikke annet enn propaganda, og snur virkeligheten på hodet. Med NATO-utvidelsen og det høyreorienterte pro-vestlige 2014-kuppet i Kiev har NATO-imperialistmaktene, som har ført krig mot verden i tre tiår, provosert fram Putin-regimets reaksjonære intervensjon. Nå fortsetter de å eskalere konflikten for å underlegge seg det ressursrike landet, og for å få innlemmet Ukraina i militæralliansen.
Framfor alt tar tysk imperialisme igjen opp sine gamle stormaktstradisjoner. Det var ikke bare Scholz’ brøl som minnet om Hitler, men også innholdet i det han sa. WSWS og Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tysklands Socialist Equality Party, har tidligere vist hvordan tysk utenrikspolitikk i tiltakende grad går fram langs lignende orienteringslinjer som i 1914 og 1941. Da Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i midten av mai ble mottatt med med militære utmerkelser i Berlin, kommenterte vi:
Allerede i den første verdenskrig var kontrollen over det råstoffrike og geostrategiske sentrale Ukraina – i tillegg til etableringen av tysk hegemoni over «Mitteleuropa» (‹Sentral-Europa›) – et av Det tyske imperiets erklærte krigsmål..... Under den andre verdenskrig fortsatte Hitler å forfølge disse politiske orienteringslinjene.... Den tyske imperialismen forfølger nå igjen målet om å fjerne Ukraina og andre land som en gang tilhørte Sovjetunionen og Det russiske imperiet fra Moskvas innflytelsessfære, og få brakt dem under den Tyskland-dominerte Europeiske unionens kontroll.... Bak den tyske krigsoffensiven ligger, med andre ord, ved kjernen de samme imperialistiske begjær som den gang.
Nå skal denne agendaen gjennomføres i all sin kraft. Når Scholz omtaler Putin som en «morder» og en «kriminell», utelukker han de facto enhver diplomatisk løsning av konflikten. Imperialistmaktenes erklærte krigsmål – den russiske hærens tilbaketrekning fra Ukraina og svekkelsen og til slutt underkastelse av Russland selv – skal håndheves med militære midler. For dette formålet fører NATO en stadig mer direkte krig mot en atomvåpenbestykket makt.
Det er «helt normalt» i en slik militær konflikt, «at den angrepne parten også forflytter seg inn på motstanderens territorium, for eksempel for å blokkere forsyningsruter», sa Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius (SPD) allerede i slutten av april. Siden den gang har angrep fra høyreekstreme enheter av den ukrainske hæren inn på russisk territorium økt jevnt og trutt. Samtidig forbereder (den tyske hæren) Bundeswehr og NATO seg for direkte intervensjon.
Betegnende var at Scholz mandag besøkte marinekommandoen i Rostock-Warnemünde. Han ble deretter fløyet i en militaristisk opptreden med et «Sea King»-helikopter til fregatten «Mecklenburg-Vorpommern». Det tyske krigsskipet er for tiden flaggskipet til NATO-spesialstyrkene «Very High Readiness Joint Task Force», alliansens såkalte spydspiss mot Russland.
Ifølge en rapport i Frankfurter Allgemeine Zeitung gjennomførte marinen og allierte forskjellige øvelser «for kanslerens øyne». Ifølge avisa var «en ubåt, en korvett og en minejegerbåt fra Bundeswehr, det franske flåtetankskipet Somme og krigsskip fra Spania og Portugal involvert». [Det tyske flyvåpenet] Luftwaffe deltok også i manøveren med Eurofighter og Tornado jagerfly.
Umiddelbart etter øvelsen med Scholz satte «Mecklenburg Vorpommern» kurs mot øst, hvor fregatten de kommende dagene skal delta i NATO-manøveren «Baltops 2023». Dette er NATOs største krigsøvelse i Østersjøen. Ifølge Bundeswehr er 19 NATO-medlemsstater, en NATO-partnerstat, 50 krigsskip, mer enn 45 fly og 6 000 soldater involvert.
NATOs krigshandlinger er ikke begrenset til å finne sted til sjøs. En annen omfattende NATO-manøver som starter de neste dagene er Defender 2023. Fra 12. til 23. juni skal 250 fly og 10 000 soldater fra 25 land mobiliseres under tysk ledelse. Det er den største NATO-luftvåpenøvelsen noen sinne. Ifølge luftforsvaret vil pilotene og mannskapene fly i henhold til prinsippet «train as you fight» – som betyr det russiske militæret må klassifisere manøveren som en veritabel krigshandling.
Scholz og de andre NATO-lederne eskalerer krigen i full visshet om at den kan føre til en nukleær katastrofe. Så seint som i april 2022 svarte kansleren i et intervju med Der Spiegel på spørsmålet om leveranser til Ukraina av «tunge våpen» at man må gjøre alt som er mulig «for å unngå en direkte militærkonfrontasjon mellom NATO og en høyt bevæpnet supermakt som Russland, en atomvåpenmakt.» Saken er «å forhindre en eskalering som fører til en tredje verdenskrig».
Nå leverer den tyske regjeringen ikke bare «tunge våpen», deriblant mer enn 100 stidsvogner, men «øver» faktisk på en direkte intervensjon i krigen. Uansett om de nåværende NATO-manøvrene fungerer som et direkte springbrett for NATO-troppes intervensjon – og den faren eksisterer – peker hele logikken i konflikten i denne retningen.
David North, styreleder for WSWS’ internasjonale redaksjonråd, sa under lanseringen i forrige måned av hans nye bok, Leon Trotsky and the struggle for socialism in the 21. century: «Ukraina-krigen forsvinner ikke, den er som en metastase som sprer seg til en konflikt av stadig større dimensjoner. Den er åpningsepisoden av det som snart vil vise seg klart å bli en verdenskrig, og den har de aller farligste implikasjoner.»
«Man kan se på deres politikk og spørre seg, skjønner de ikke at dette kan resultere i en atomkrig? Dette er jo galskap. Og det er sant, det er faktisk galskap.»
Men North sa også at denne galskapen må «forklares materialistisk». I det ligger det at imperialistmaktenes handlinger «er en respons på motsetninger som har stengt for rasjonelle svar».
North gikk videre til å si: «Det er to prosesser på gang. Det er prosessen som fører, gjennom kapitalismens motsetninger, til ødeleggende krig og katastrofale sammenstøt. Men nettopp de samme motsetningene produserer også sosial revolusjon.»
Bak Scholz’ brøl av et utbrudd ligger akkurat den frykten. Avvisningen av militarisme og krig er dypt forankret i befolkningen etter tysk imperialismes forbrytelser på 1900-tallet, og styringsklassen vet den ikke har støtte for sin revansjistiske politikk for verdenskrig.
SGP slåss for å bevæpne denne folkelige opposisjonen med den nødvendige politisk bevisstheten og et relevant program. Det er bare én måte å kunne forhindre en ødeleggende tredje verdenskrig: At det bygges en antikrig-bevegelse av den internasjonale arbeiderklassen, som eliminerer årsaken til krigen – det kapitalistiske profittsystemet – og bygger et globalt sosialistisk samfunn.