EU-domstolen, EUs General Court (EGC), har fratatt tre katalanske medlemmer av Europaparlamentet (MEP-er) deres parlamentariske immunitet, deriblant Catalonias tidligere regionalpremier Carles Puigdemont.

Spanias Høyesterett forventes å utstede en ny europeisk arrestordre for Puigdemont. Han risikerer mulig arrest der han i dag, mandag 10. juli, reiser for å delta på den neste plenumsesjonen i Europaparlamentet i den franske byen Strasbourg, samtidig som Macron-regjeringen nå åpner for masseundertrykking av protester mot politiet etter politidrapet på 17-år-gamle Nahel. Macron styrker bevisst høyreekstreme og fascistiske krefter innen staten og i fransk politikk.

Puigdemont reiser fra Belgia, der han har bodd siden 2017 da han flyktet fra Spania etter Madrids brutale polititilslag mot det katalanske selvstendighetsreferendumet han organiserte. Polititilslaget etterlot mer enn 1 000 fredelige velgere skadet. Det ble fulgt opp av trusler om å pålegge en militærledet unntakstilstand i Catalonia, interneringen av Puigdemonts regionalregjerings øverste embetsfunksjonærer, og en skuerettssak som dømte ni av dem til et tiår i fengsel for oppvigleri.

Puigdemont ble i 2019 valgt, da han var i eksil, til medlem av Europaparlamentet (MEP).

Den Luxembourg-baserte EU-domstolen avviste i sin kjennelse vedtatt onsdag i forrige uke anken Puigdemont innmeldte mot Europaparlamentets beslutning om å oppheve hans parlamentariske immunitet. EU-domstolens beslutning hevdet at EU-parlamentets resolusjon i mars 2021, framsatt av det spanske nyfascistpartiet Vox, og støttet av 404 europeiske parlamentsmedlemmer (MEP) fra blokkene av liberale, konservative og sosialdemokrater, ikke ble initiert med den intensjon å skade de katalanske MEP-enes aktiviter.

EU-domstolens resolusjon opphevet immuniteten for Puigdemont og de tidligere MEP-medlemmene Antoni Comín (Catalonias tidligere regionale helseminister) og Clara Ponsati (Catalonias tidligere regionale utdanningsminister), og baner vei for deres utlevering til Spania der de står overfor domfelling for mer enn et tiår i fengsel. Resolusjonen ble støttet av det regjerende spanske sosialistpartiet (PSOE) og det høyreorienterte Folkepartiet, Partido Popular (PP).

EGC-kjennelsen hevder begivenhetene som førte til forespørselen om å oppheve immuniteten fant sted i 2017, da de tre enda ikke var MEP-er. Domstolen la til at det ikke er opp til Europaparlamentet å analysere lovligheten av Madrids justishandlinger mot Catalonia, som domstolen anser som «de nasjonale myndighetenes eksklusive kompetanse».

Puigdemont har kunngjort at han vil innmelde en anke til EU-domstolen. Dersom han blir utlevert står han overfor uredelige anklager for underslag og ulydighet, og en fengselsstraff på opptil fire år.

«Opprørslovbruddet» han tidligere var siktet for ble tidligere i år opphevet av PSOE-Podemos-regjeringen. Dette ble forhandlet fram med Catalonias nasjonalister i bakromssamtaler i bytte mot reformen av straffeloven, som inkluderte kriminaliseringen [engelsk tekst] av streiker og protester.

Spanias tidligere forsøk på å få Puigdemont utlevert under hans opphold i Tyskland, Belgia og Italia har mislyktes. Puigdemont ble i mars 2018 arrestert i Tyskland [engelsk tekst] for så å bli løslatt etter at retten der bestemte at de bare kunne godkjenne hans overlevering over misbruk av offentlige midler. Det spanske rettsvesenet avviste derfor utleveringen, da de ville rettsforfølge Puigdemont for forbrytelsene opprør og oppvigleri, med en maksimal dom på 30 års fengsel.

Puigdemont ble i september 2021 arrestert i Italia og deretter løslatt på grunn av EU-domstolens kjennelse som den gangen sa de katalanske MEP-ene hadde interim immunitet. Interimtiltaket skulle avvente avklaringen av ankesakene som nå har blitt løst.

Uten immunitet har Puigdemont mistet det juridiske skjoldet han hadde i Europa.

Etter at EU-parlamentet vedtok nyfascistenes framsatte resolusjon, skrev World Socialist Web Site: «Denne enestående avgjørelsen er en advarsel til den europeiske arbeiderklassen. Europas viktigste regjeringspartier har slått seg sammen for å vedta en resolusjon framsatt av Spanias ledende fascistparti om å forfølge katalanske lovgivere, som også PSOE førte lobbyaktivitet for, med aktiv medvirkning fra pseudo-venstre-partiet Podemos. EU besørget dermed sitt politiske godkjenningsstempel til Madrids fascistiske antikatalanske kampanje, det viktigste virkemiddelet den spanske styringsklassen har grepet til for å flytte politikken langt ut mot høyre.»

Der de europeiske maktene stuper ut i en intensiverende NATO-krig mot Russland i Ukraina, en stadig dypere økonomisk krise med en enorm stigning av inflasjon og skyhøye matvarepriser, og de står overfor en rask vekst av klassekampen, blåser Europas styringsklassen bevisst til den antikatalanske kampanjens flammer.

Underliggende for dette er en avtale med Madrid om nødvendigheten av å bygge et politi-stat-regime over hele Europa, for å føre imperialistkrig i utlandet og klassekrig hjemme. Angrepet på de katalanske nasjonalistene finner sted som oppfølging av en akselerert politisk offensiv fra den europeiske arbeiderklassen. Det har vært massestreiker i Frankrike, Belgia, Italia, Portugal og Spania, antikrig-protester i Danmark og en massiv mobilisering av millioner av arbeidere over hele Storbritannia.

Rettskjennelsen finner sted i forkant av et nyvalg satt for 23. juli, kalt av PSOE-Podemos-regjeringen etter deres valgfiasko i lokal- og regionvalgene i mai. Skrekkslagne for framveksten av masseopposisjonen mot krig, innstramminger og politi-stat-undertrykking, har regjeringen kalt disse generalvalgene for å overlate makten til det høyreorienterte Folkepartiet, Partido Popular (PP), og det nyfascistiske partiet Vox.

Denne siste rettskjennelsen vil besørge drivstoff til høyresidens valgkamp i Spania. AntiCatalonia-kampanjen, som det siste året har ulmet i bakgrunnen, er satt til å flamme opp igjen for å få flyttet politikken enda lenger ut til høyre.

PP-lederen Alberto Nunez Feijoo ønsket rettskjennelsen velkommen og forlangte at fungerende PSOE-statsminister Pedro Sánchez måtte respondere på rettskjennelsen «i løpet av de neste timene, og love han ikke vil benåde Puigdemont». Den fungerende PSOE-Podemos-regjeringen responderte behørig, der talspersonen Isabel Rodríguez fra PSOE, uttrykte «tilfredshet» med rettsbeslutningen, og forlangte at Puigdemont «svarer for begivenhetene» i 2017.

Som bevis for at arbeidere ikke kan stemme på Podemos’ nye omgruppering Sumar, i håp om å få en mindre ufølsom og repressiv politikk, oppfordret partiets talsperson Ernest Urtasun kynisk til «dialog», og sa den katalanske saken måtte «avgrenses fra det juridiske», og dét samtidig som Sumar fører valgkampanje for å fornye en koalisjonsregjering med PSOE.

Sumar, sammensatt av Podemos’ samme pro-NATO, pro-kapitalisme politikere, er ledet av fungerende visestatsminister Yolanda Díaz, og er dypt implisert i det spanske borgerskapets pådriver i retning av politi-stat-former for regjering. Podemos har gjennom år støttet knusingen av protester som har forlangt løslatelsen av katalanske fanger, og var del av regjeringen som førte tilsyn med skuerettssaken mot Catalonias politiske ledere. Selv om Podemos-delegatene i Europaparlamentet forsøkte å dekke seg ved å stemme mot resolusjonen som EU-domstolen sist onsdag opphevet, er de partnere med PSOE som har hele tiden har støttet den.

De ulike katalanske nasjonalistpartienes perspektiv for å sikre større kontroll over regionens økonomiske rikdommer avgrenset for det katalanske borgerskapet, står også avslørt.

Catalonias ni politiske ledere som ble dømt til fengsel fra ni til 13 år ble i 2021 løslatt, etter nasjonalistpartienes bakromsforhandlinger med PSOE-Podemos-regjeringen, basert på utbetalingen av milliarder av euro i EU-redningsmidler. Til gjengjeld har de katalanske nasjonalistene støttet PSOE-Podemos-minoritetsregjeringen der den har intensivert krigen mot Russland i Ukraina, satt opp den største økningen av militærutgifter i spansk historie, til over € 27 milliarder per år, kuttet pensjonene, pålagt lønnsøkninger under inflasjonsnivået og har vedtatt en arbeidslivsreform som kuttet arbeidernes juridiske beskyttelser.

Det er av avgjørende betydning å mobilisere arbeiderklassen i en enhetlig kamp på tvers av hele Europa, basert på et sosialistisk perspektiv, til forsvar for demokratiske rettigheter og for å stanse nedstigningen til politi-stat-styre – som en vesentlig komponent i det å bygge en ny massebevegelse mot krig.