Det europeiske parlament har opphevet immuniteten til tre katalanske parlamentarikere, deriblant Catalonias tidligere regionalpremier Carles Puigdemont. Dette er det første skrittet for å sikre deres utlevering til Madrid, hvor de kan møte mer enn et tiår i fengsel for å ha innkalt til fredelige protester og et referendum om Catalonias uavhengighet i oktober 2017.
404 MEP-er – Members of the European Parliament – delegater fra Det europeiske parlamentets liberale, konservative og sosialdemokratiske blokker, støttet i en avstemming på tirsdag en resolusjon fremmet av det spanske fascistpartiet Vox og EU-parlamentets ECR-gruppe – European Conservatives and Reformists – som organiserer MEP-er fra konservative og reformistiske partier. Resolusjonen som ble vedtatt opphevet immuniteten til Puigdemont og de tidligere katalanske parlamentsmedlemmene Antoni Comín (Catalonias tidligere regionale helseminister) og Clara Ponsatí (Catalonias tidligere regionale utdanningsminister). 247 av EU-parlamentets delegater stemte mot resolusjonen, og 42 avsto. Spanske MEP-er som stemte for resolusjonen var sosialdemokratene fra det regjerende Sosialistparti (PSOE), og delegater fra de høyreorienterte partiene Partido Popular [Folkepartiet], Ciudadanos [Borgerne] og Vox.
Denne uforlignelige avgjørelsen er en advarsel til den europeiske arbeiderklassen. Europas viktigste regjeringspartier har gått sammen om å vedta en resolusjon som har opphav fra Spanias ledende fascistparti, for å forfølge katalanske parlamentrikere, en resolusjon sosialdemokratene i PSOE har ført lobbykampanje for, med aktiv medvirkning fra pseudo-venstre partiet Podemos. EU satte dermed sitt politiske godkjenningsstempel på Madrids fascistiske antiCatalonia-kampanje, hovedvirkemiddelet den spanske styringsklassen har anvendt for å gripe inn og få flyttet politikken langt til høyre.
Den europeiske styringsklassen støtter antiCatalonia-kampanjen, midt under massedøden forårsaket av «flokkimmunitet»-politikken den fører mot Covid-19-pandemien, det vil si premisset at profitter skal ha forrang framfor menneskeliv, selv om mer enn 800 000 er døde av viruset i Europa. Underliggende for dette er det spanske borgerskapets syn på at den europeiske styringsklassen i siste instans er samstemt med Madrid i nødvendigheten av å bygge et politistatregime på tvers av Europa. Det sentrale målet er ikke de katalanske nasjonalistenes bankerotte, borgerlige perspektiv for løsrivelse, men den voksende militansen og de tiltakene streikene og protestene blant arbeidere og ungdommen.
Avstemmingen følger opp EU-parlamentets komité for juridiske affærers godkjenningen i forrige måned av en rapport, med opphav fra Vox, som ble framlagt av Bulgarias MEP Angel Dzhambazki, beryktet i hjemlandet for hans antiLHBT- og antiromer-agitasjon. Femten av komitéens representanter stemte for rapporten, åtte imot og to avholdt seg fra avstemmingen.
Da Vox’ rapport var vedtatt hauset PSOE-regjeringen den. Iratxe García, leder for EU-parlamentets sosialdemokratiske blokk PASD – Progressive Alliance of Socialists and Democrats – sa kort etter avstemmingen: «Jeg vil takke for arbeidet den spanske sosialistdelegasjonen har gjort de siste månedene, for å garantere suksessen vi har hatt i denne avstemmingen i dag.»
Bare timer etter avstemmingen meldte den spanske høyesterettsdommeren Pablo Llarena – som siden 2017 har ført an i forfølgelsen av de katalanske nasjonalistene – en forespørsel til EU-domstolen (CJEU) [EU Court of Justice] om en preliminær rettsbeslutning om hvordan å tolke en utleveringsordre for parlamentarikerene under EU-lovgivningen.
Dette tar sikte på å forhindre at det belgiske rettsvesenet avviser europeiske arrestordrer mot de tre katalanske representantene. I januar avviste de belgiske domstolene utlevering av Lluís Puig, et annet tidligere medlem av Puigdemonts regionalregjering i Catalonia. Den belgiske dommeren avviste forespørsler fra Madrids Høyesterett, der han hevdet at den spanske domstolen manglet myndighet til å forespørre om Puigs utlevering og rettsforfølgelse. Dommeren hevdet videre at det ikke var noen garantier for at Spanias Høyesterett ville respektere Puigs grunnleggende rettigheter, eksempelvis antagelsen om uskyld.
Spanias rettsvesen, støttet av hele statsapparatet, håper at EU-domstolen (CJEU) vil støtte Madrids antiCatalonia-kampanje og omgjøre den belgiske domstolens rettskjennelser. Dersom EU-domstolen støtter hans sak vil Llarena kunne utstede en ny europeisk arrestordre (EAW). Minutter etter EU-parlamentets avstemming opphevet forøvrig en spansk domstol det åpne fengslingsregimet innvilget syv katalanske politiske fanger, som bedragersk ble fengslet for deres involvering i fredelige protester og 2017-referendumet.
EUs støtte for antiCatalonia-kampanjen avslører også de katalanske nasjonalistene. Etter EU-parlamentets avstemming sa Puigdemont: «Europeisk demokrati har tapt. Vi har mistet vår immunitet, men Det europeiske parlamentet har mistet mye mer. Dette er helt klart politisk forfølgelse.»
EU har faktisk støttet Madrids politistatpolitikk kontinuerlig siden det massive tilslaget mot det katalanske referendumet i 2017, som etterlot mer enn 1 000 fredelige velgere skadet. Dette har ikke forhindret de katalanske nasjonalistene fra fortsatt å promotere illusjoner om at det «demokratiske» EU vil intervenere for å stanse det spanske borgerskapets politistat-tiltak i Catalonia. EU derimot eskalerer faktisk unionens støtte for Madrids politistat-kampanje.
I Spania fortsetter det viktigste katalanske separatistpartiet (ERC), Catalonias Republikanske Venstre, å være en kritisk støtte for minoritetsregjeringen i Madrid sammensatt av PSOE og Podemos – der ERC stemmer for spanske statsbudsjetter – samtidig som Madrid-regjeringen fortsetter å fengsle flere av partiets øverste embetsrepresentanter, deriblant ERC-lederen Oriol Junqueras.
De katalanske nasjonalistene er krefter som er pro-innstramminger og pro-NATO, og de frykter arbeiderklassen langt mer enn de frykter Madrids forfølgelser.
De har sluttet seg til hysteriske fordømmelser av ungdommens protester mot PSOE-Podemos-regjeringens fengsling av rapperen Pablo Hasél. Lov-og-orden-kampanjen, som er frontet av Vox, har fått full støtte fra de katalanske nasjonalistene. Miquel Sàmper, innenriksminister i Catalonias regionalregjering, som representant for Puigdemonts parti Sammen for Catalonia (JxCat), erklærte hysterisk at «kampberedt kommunisme» og et «stort antall vanlige kriminelle» leder disse protestene.
Etter at hundretusener demonstrerte i Barcelona i 2019, mot fengslingen av katalanske nasjonalister, oppfordrer ikke Catalonias nasjonalistiske partier og foreninger til betydelige demonstrasjoner mot EUs beslutning. Åpenbart frykter de at ungdommens protester skal krysse med og radikalisere den utbredte motstanden mot det spanske borgerskapets politistat-tiltak.
Fremfor alt avslører opphevingen av de katalanske ledernes immunitet nok en gang Podemos’ fallitt. Mens partiets delegater i EU-parlamentet prøvde å dekke seg ved å stemme mot resolusjonen, er de partnere i PSOE-Podemos-regjeringen som støttet Vox’ resolusjon. Podemos er selv del av det raskt voksende politistatregimet i Spania.
Iglesias sverget i juli 2019 «full lojalitet» til PSOE i alle statsanliggender, inkludert utenrikspolitikk, og følgelig også statsundertrykking i Catalonia. Måneder senere, da et dusin katalanske ledere bedragersk ble funnet skyldige for oppvigleri, sa Iglesias: «Alle må overholde loven og godta dommen.» På den tiden ble gater i byene på tvers av hele Catalonia fylt med titusenvis eller hundretusenvis av demonstranter.
Tilsvarende pseudo-venstre partier akselererer pådrivet i retning av politistat-styreformer på tvers av hele Europa. Podemos’ franske allierte, Jean-Luc Mélenchons parti Ukuelige Frankrike (LFI), stemte i den franske Nasjonalforsamlingen for flere av bestemmelsene i den reaksjonære, antimuslimske «antiseparatisme»-loven. I Tyskland har Die Linke [Venstrepartiet] på sin side tilsluttet seg antimigrantkampanjen som blir ført av det tyske stats- og politiapparatet.
Selv om pandemien innledningsvis besørget en pustepause i antiCatalonia-kampanjen, har den plutselig blitt pisket opp de siste månedene under voksende opposisjon mot PSOE-Podemos-regjeringens «flokkimmunitet»-politikk relatert pandemien, som i Spania har etterlatt over 100 000 døde og 3,2 millioner smittet.
Spansk politi hevdet latterlig i oktober [engelsk tekst] at Russland i 2017 planla å invadere Catalonia, for å støtte løsriverne, og fremmet ville og ubegrunnede påstander om at Kreml tilbød Puigdemont utplassering av 10 000 soldater på tvers av regionen. Spanias Høyesterett opprettholdt samme måned [engelsk tekst] på falske anklager om ulydighet, et 18-måneder-langt forbud mot at Catalonias regionalpremier Quim Torra kunne inneha et offentlig embetsverv, og fjernet ham fra makten.
I løpet av de siste månedene har Podemos blitt det viktigste instrumentet som Spanias stadig mer fascistiske styringsetablissement gjennomfører sine politiske retningslinjer via. Podemos-regjeringen adopterer i tiltakende grad Vox’ program, forfølger migranter ubarmhjertig [oppfølgende tekst på engelsk], fengsler katalanske ledere og rappere, og fordømmer ungdommens protester. Samtidig overrisler partiet storselskaper og banker med € 140 milliarder [NOK 1,4 billioner] takket være Vox’ støtte i det spanske parlamentet, og bagatelliserer kupptrusler fra deler av militæret som diskuterer deres støtte til drap av «26 millioner» venstreorienterte.
Podemos’ rolle i antiCatalonia-kampanjen bekrefter WSWS’ advarsler: Podemos’ påstander om å representere en «progressiv» fraksjon av det spanske politiske etablissementet er politiske løgner. Arbeiderklassen kan ikke få «presset venstrepopulistene» i Podemos for å oppnå noen sosiale innrømmelser, eller en mindre kynisk og undertrykkende politikk, eller en vitenskapelig basert tilnærming for bekjempingen av viruset. Partiet er selv tett tilknyttet borgerskapets pådriv i retning av politistatens styreformer.