Kreml bekreftet mandag, kort før NATO-toppmøtet i Vilnius der en betydelig opptrapping av NATOs direkte involvering i krigen i Ukraina skal diskuteres, at Russlands president Vladimir Putin 29. juni møtte Evgeny Prigozjin, bare fem dager etter hans mislykkede kuppforsøk. Nyheten om møtet ble først rapportert sist fredag av den franske avisa Libération.
Prigozjin, en høyreekstrem tidligere straffedømt og siden milliardær-leder av leiesoldater, lanserte etter måneder med åpne konflikter med den russiske hærledelsen 23. juni hans opprør, med en direkte appell til pro-NATO-seksjoner i det russiske oligarkiet og statsapparatet. Etter å ha tatt kontroll over det sentrale militære hovedkvarteret med ansvar for krigen i Ukraina, begynte Prigozjin 24. juni en marsj mot Moskva, der han forlangte at forsvarsminister Sergei Sjoigu og Valery Gerasimov, sjef for sentalstaben, skulle fjernes fra deres stillinger.
Ifølge Kreml-talsmann Dmitrij Peskov inviterte Putin 35 personer til et møte bare fem dager etter at opprøret kollapset, deriblant alle Wagners ledende kommandanter. Sergei Narysjkin, sjef for Russlands utenriksetterretning, og Viktor Zolotov, sjef for den russiske Nasjonalgarden, som ble utplassert mot opprørerne, deltok også i møtet.
Peskov avslørte svært lite om møtets innhold, men indikerte tydelig at det ble oppnådd et forlik mellom Putin og Wagner-kommandantene: «Det eneste vi kan si er at presidenten ga en vurdering av [Wagner-] kompaniets handlinger ved fronten under SVO [Den spesielle militæropersjonen], og også tilkjennega hans vurdering av 24. juni-begivenhetene. Kommandantene leverte for dere del egne tolkninger av begivenhetene. De understreket at de er overbeviste supportere og soldater for statsoverhodet, og deres øverstkommanderende [Putin]. De sa også at de er beredt til å fortsette å kjempe for Moderlandet.»
Møtet fant sted bare to dager etter at Putin på offentlig fjernsyn fordømte opprørerne som forrædere og beskyldte dem for å ha oppildnet til borgerkrig, og for å ha spilt i hendene på NATO. Kremls offisielle linje har de to ukene som har gått siden kuppforsøket, til tross for de utallige vendingene, vært markert av en ekstraordinær grad av imøtekommenhet overfor Wagner.
Belarus-president Alexandr Lukasjenko skrøyt i det umiddelbare kjølvannet av kuppforsøket, i et språk sedvanlig anvendt av mafiosi, av å ha meklet fram en avtale mellom Putin og Prigozjin mens opprøret sto på. Avtalen omfattet angivelig ikke bare et amnesti for Prigozjin og alle Wagner-krigerne, men også deres overflytting til Belarus. Den overflyttingen har imidlertid ikke funnet sted.
Prigozjin er fortsatt hovedsakelig basert i Russland, mens Kreml i forrige uke hevdet at de verken har «evnen eller viljen» til å spore hvor han faktisk befinner seg. Lukasjenko erklærte for hans del at han gjerne så Belarus-hæren trenes av Wagner, og inviterte i forrige uke New York Times’ journalister til leirer etablert for Wagner-soldater, for å vise NATO-vennlige media at de ikke er der.
Wagner fortsetter angivelig også fritt å rekruttere på tvers av hele landet. Et raid av Prigosjins hjem ble nesten umiddelbart etterfulgt av tilbakeleveringen av hans verdigjenstander, inkludert hans private skytevåpen. Financial Times sporet Prigozjins private jetflys bevegelser og fant han flere ganger i dagene etter det mislykkede kuppforsøket hadde fløyet fram og tilbake mellom Moskva, St. Petersburg, Rostov ved Don (der opprøret startet) og Minsk i Belorus.
I russiske media har det vært en orkestrert kampanje for å latterliggjøre Prigozjin, men til og med den kampanjen reiser nå flere spørsmål enn den besvarer. Nezavisimaya Gazeta bemerket i en kommentar at de statsdrevne fjernsynskanalene «avslører Prigozjin på en måte som faktisk ser ut til å reklamere for ham».
Det er ikke engang klart om Kreml vil gå etter Prigozjins utstrakte Wagner-imperium, som strekker seg over et dusin land og inkluderer et stort antall selskaper, og har gjort Prigozjin til en milliardær. Som Putin selv avslørte etter oppstanden har Wagner-selskapet først og fremst blitt finansiert av den russiske staten, med statskontrakter for mer enn 86 milliarder rubler (nesten $ 950 millioner) bare fra mai 2022 til mai 2023.
Kreml har startet en etterforskning av den russiske hærens ulike hærkommandanter for deres rolle i kuppforsøket, men selv her er det uklart hvor omfattende etterforskningen er, og hvor seriøst den gjennomføres. Novaya Gazeta, en nyhetskanal tilknyttet den USA-støttede antiPutin-opposisjonen, rapporterte fredag i en kommentar til etterforskningen i hæren: «Det er en voksende fornemmelse av at ‹presidentens chef [Prigozjin]› hadde, og kanskje fortsatt har, hans allierte. ... Generaler blir kalt inn som vitner, og forsvinner ut i løse lufta.»
Avisa la til at i løpet av de mange månedene Prigozjin der satte i gang hans åpne og gjentatte grove angrep på forsvarsminister Sergei Sjoigus og stabssjef Valery Gerasimovs
lederskap av hæren, sto ikke én eneste hærkommandant fram for å forsvare dem. Avisa rapporterte videre at Prigozjin systematisk og åpent har forsøkt å rekruttere aktive eller pensjonerte generaler og hærkommandanter som var misfornøyde med måten krigen ble håndtert på.
Generalløytnant Mikhail Mizintsev, som var involvert i den russiske militæroperasjonen i Syria og i erobringen av Mariupol i Ukraina, gikk etter at han ble utskrevet fra hæren over til Wagner. Novaya Gazeta skrev, basert på anonyme kilder, at Prigozjin «vinteren 2022-2023 hadde gitt fristende tilbud til andre svært høytstående kommandanter. De hadde alle deres egne synspunkter på SVO [Den spesielle militæroperasjonen] og hadde også påpekt feil som snarest måtte rettes opp. Alle disse tilbudene ble åpent framsatt, og forsvarsdepartementet visste om dem. Alle deres telefonsamtaler ble også overvåket.»
De mange motsigelsene i den offisielle linja, og selve det faktum at Prigozjin, etter å ha startet et opprør basert på en gjentakelse av løgner om at NATO verken provoserte fram eller var involvert i konflikten, får fortsette hans virksomhet, indikerer et ekstremt nivå av krise og splittelse innen den russiske styringsklassen og landets statsapparat. Denne krisa og disse splittelsene kan bare forstås basert på klassekarakteren og det regjerende oligarkiets historiske opprinnelse, der det har oppstått etter den stalinistiske ødeleggelsen av Sovjetunionen og restaureringen av kapitalisme.
WSWS bemerket i en uttalelse om det mislykkede kuppet, at Prigosjin representerer
en betydelig fraksjon av det russiske oligarkiet, som motsetter seg krigen utelukkende fordi Putins bestrebelser for å beskytte kapitalistklassens og statens privilegerte tilgang til landets enorme ressurser, har kostet dem selv dyrt. Putin har forsøkt å balansere mellom disse fraksjonene, og dette forsøket på å forene motstridende oligarkiske interesser har bestemt gjennomføringen av det han fortsatt kaller en «spesiell militæroperasjon». Fra begynnelsen av har Kremls politikk i Ukraina vært basert på håpet at begrenset militært press kunne overtale de vestlige imperialistmaktene til å akseptere det russiske kapitalistregimets «legitime» sikkerhetsinteresser.
To uker seinere, der NATO-toppmøtet nå samles i Vilnius, har denne vurderingen blitt fullt ut bekreftet. Selv om det gjenstår å se hvordan Putin-regimet vil respondere på den nye eskaleringen av krigen som forberedes av NATO, har de siste ukenes hendelser avslørt ikke bare regimets skjørhet. Framfor alt har begivenhetens gang helt klar avslørt hele det russiske oligarkiets bankerott og kriminelle karakter, der deres primære frykt og bekymring som alltid har vært, ikke de ulike inter-oligarkiske stridighetene om eiendeler eller en krig med NATO, men utviklingen av en uavhengig politisk bevegelse av arbeiderklassen, og gjenopplivingen av Oktoberrevolusjonens internasjonalistiske marxistiske tradisjoner.