Etter tre dager med fellesstreiken til 76 000 manusforfattere og skuespillere i USA, medlemmer av fagforeningene Writers Guild of America (WGA) og Screen Actors Guild – American Federation of Television and Radio Artists (SAG-AFTRA), kommer streikens breiere internasjonale og sosiale betydning kraftfullt til forgrunnen.

Streiken, som involverer mange kjente filmkunstnere og mange flere ukjente som knapt klarer seg, er del av en breibasert arbeiderbevegelse under utvikling. Titalls millioner mennesker rundt om på kloden har blitt klar over denne sosiale konflikten i USA, som ytterligere bidrar til å punktere mytene amerikansk kapitalisme pusher om seg selv. Dette vil bare oppmuntre arbeidernes kamper i USA og andre steder. Skuespillerne og manusforfatterne selv er i store antall inneforstått med begivenhetene i Frankrike, muligheten for en UPS-streik i USA ved slutten av måneden, og andre sosiale utviklingstrekk.

Dobbeltstreiken er en vesentlig internasjonal begivenhet, ikke bare fordi masser av mennesker følger den amerikanske underholdningsindustrien (dens produkter er blant amerikansk kapitalismes ledende eksporter), men på grunn av film-, fjernsyns- og medieproduksjonens globale, sammenkoblede karakter.

Film- og fjernsynsproduksjonen i USA har stoppet opp, men produksjonen er også forventet å bli påvirket i Canada, Storbritannia, Irland og Hellas.

I provinsen British Columbia i Canada, hjemstavn for mer enn 50 animasjonsstudioer som sysselsetter opptil 88 000 personer, er ifølge Reuters filmproduksjonen ned til «bare smådrypp». Arbeiderne i Canada-provinsen er sårbare, skriver Reuters, fordi BCs «filmindustri i stor grad er basert på gig-arbeid. … Folk hyres for en bestemt produksjon. Om det ikke er noen produksjoner, da får de ikke betalt. Dette kan nå føre til at tusenvis av mennesker må se seg om etter arbeid utenfor bransjen, dersom streiken trekker ut.» Toronto International Film Festival, som har vært vertskap for mange amerikanske filmers premierer, kan meget vel bli påvirket.

Forøvrig er skuespillere i Canada i opprør over et forsøk fra den amerikanske arbeidsgiverparten Alliance of Motion Pictures and Television Producers, som etter avtale med deres egne lokale fagforeninger, forsøker å ta innersvingen på dem. De canadiske BC-skuespillernes fagforening, Union of British Columbia Performers/Alliance of Canadian Cinema, Television and Radio Artists (UBCP/ACTRA), sa seg nylig enig i å forlenge den eksisterende kontrakten med ett år, i bytte mot en lønnsøkning på 5 prosent.

68 canadiske skuespillere signerte et brev datert 10. juli, som innstendig oppfordrer artister fra Canada-vestkysten, som er organiserte av UBCP/ACTRA, til å avvise en «forebyggende avtale», som de, ifølge Hollywood Reporter, hevder «vil skjære på tvers av de nåværende kontraktssamtalene i USA med SAG-AFTRA og Writers Guild of America, som har ført til denne doble Hollywood-streiken. ‹Vi vil ikke la oss brukes som et forhandlingskort. Vi fortjener vår egen avtale, og vi fortjener bedre enn dette,› står det i brevet.»

Dette åpne brevet er et ekko av brevet som ble signert av 2 000 SAG-AFTRA-medlemmer i slutten av juni, som advarte deres fagforening mot et svik.

De canadiske skuespillernes brev lyder, til dels: «Dette er en tid uten sidestykke. Våre arbeidsgivere har økt deres profitter med milliarder, og samtidig har de sløyet våre kompensasjoner og undergravd arbeidsbetingelsene. Men vi har også makt. Vår styrke ligger i solidariteten – med våre medlemmer, og med arbeiderbevegelsen i sin helhet. Dette er et skjæringspunkt. Vi må beskytte oss, vår verdi og framtidens artister i vår bransje. Våre profesjoners økonomiske overlevelse står på spill.»

Medlemmer av rollebesetningen i Christopher Nolans biografiske film, Oppenheimer, om J. Robert Oppenheimer, fysiker-teoretikeren som var involvert i produksjonen av atombomba, folot torsdag filmpremieren i London da nyheten om at en streik ble igangsatt ble kjent i Storbritannia. Cillian Murphy, Emily Blunt, Matt Damon, Florence Pugh og Robert Downey jr. var blant dem som forlot begivenheten. Regissør Nolan fortalte publikum at skuespillerne var «avgårde for å skrive deres streike-plakater». Dette er del av «kampen for rettferdige lønninger» la han til, og fikk applaus.

BBC rapporterte at i «Storbritannia og andre europeiske land overvåker de nasjonale skuespiller- og manusforfatterforeningene skaden. Og de tekniske fagforeningene som representerer crew- og støttebransjene deler fornemmelsen av bange anelser. Bectu, de britiske kreative bransjenes fagforbund, har advart for at «det er i ferd med å brygge opp til en perfekt storm» for frilansere. Mange produksjoner står nå i fare for å bli satt på vent, tror Bectu, og fagforbundet forventer at andre vil følge i samme spor dersom mekling mislykkes.»

Hva angår de amerikanske produksjonsselskapene trodde åpenbart Hollywood-direktører at de kunne «ri av en trefning med manusforfatterne», skriver Los Angeles Times, men «få direktører var forberedt på – eller ønsket – en streik fra industriens største fagforening, SAG-AFTRA.» Mengden av skuespillere som sluttet seg til manusforfatternes streikevakter og protestmarsjer kastet «Los Angeles’ signaturindustri ut i kaos … hvilket ytterligere kompliserte det noen frykter kan bli en lang og ødeleggende streik.»

Filmproduksjonen har stoppet opp og den kommende fjernsynssesongen «kan komme til å feiltenne uten å komme igang, der den er blottet for nye ferdigskrevne manus for påfølgende episoder» for mange populære serier, ifølge Times. Videre meldes det at Hollywoods «splid har fått karakter av et større kulturelt sammenstøt, som tilsynelatende setter hverdagsarbeidere opp mot topplønnstakere, USAs 1 prosent. På streikevaktene og i sosiale media blir rikelig kompenserte industriledere, deriblant Disneys administrerende direktør Bob Iger og Warner Bros. Discovery-sjefen David Zaslav, framstilt som tegneserieskurker.»

«Utenfor Disneys Burbank-hovedkvarter heiste fredag en streikende arbeider opp et skilt som avbildet Igers ansikt overlagt en håndtegnet Marie Antoinette-figur med ei bringebærfarget konfektkake, under ordene: ‹Hva med å dele litt av den kaka, Bob?›»

Forargelsen over Igers kommentarer om den «urealistiske» og «veldig foruroligende» karakteren av skuespillernes og manusforfatternes krav, og dét fra en mann som de fem siste årene har tjent mer enn $ 200 millioner [NOK 1,998 milliarder], har ikke stilnet.

Skuespiller Sean Gunn, bror av regissør James Gunn (Guardians of the Galaxy), tok sikte på Iger, og ba Disney-direktør «ta en titt i speilet» og spørre seg om det er moralsk korekt å gjøre «400 ganger mer» enn selskapets lavest betalte arbeider. «Dersom svaret ditt er at det bare er slik business blir gjort nå … vel, det suger og gjør deg til en sh**-person.» Gunn gikk videre til å indikere: «Du må virkelig tenke en gang til på hvordan du driver businessen, og dele rikdommen med folk. … Ellers kommer alt dette til å rase sammen.»

Brian Cox, stjerna i Succession, den populære serien om et gigantisk medieselskap og dets cutthroat operasjoner, sa til Sky News at streiken «kan bli veldig, veldig ubehagelig. Den vil kunne fortsette ei god stund. De vil ta oss til randen, og vi må sannsynligvis gå til randen.» Cox kritiserte streamingtjenestene for deres nekting av å betale skuespillerne anstendige residuals. [O. anm.: økonomiske kompensasjoner i tilfelle repriser, syndikering, DVD-utgivelser, og annen distribusjon av verk de har deltatt i produksjonen av.] Han bemerket at systemet «svikter raskt. … Dersom våre residuals går ned, da betyr det at vår helseforsikring ikke blir oppfylt.»

George Clooney sa på fredag: «Skuespillere og manusforfattere i store antall har mistet deres evne til å tjene til livets opphold,» og han fortsatte med å snakke om «et skjæringspunkt i vår industri». Matt Damon sa til Associated Press at det er nødvendig å «beskytte menneskene [som] på en måte er i utkantene. … Tjueseks tusen dollar i året er det du må tjene for å få din helseforsikring, og det er mange mennesker som må basere seg på deres residual-betalinger for å føre dem over den terskelen. Dersom residual-betalingene tørker ut, da gjør deres helsetjenester det også, og det er absolutt uakseptabelt.»

Skuespilleren John Cusack tok på Twitter affære med konglomeratene og deres anvendelser av kunstig intelligens (KI), som han beskrev som en «kriminell virksomhet». Cusack la til at om 10 år vil selskapene si «vi hadde ingen anelse at dette ville skje ... når omfanget og målestokken av plyndringa blir avslørt – selvfølgelig visste de det – det er nettopp forretningsmodellen deres. Algoritmene tjener profittmotivet – vill KI-kapitalisme – skyld det på algoritmene, som dere lager for å tjene mer penger.»

De anonyme kommentarene fra en studiodirektør, referert i Deadline i forrige uke, om at underholdningsselskapene bevisst planlegger å trekke ut manusforfatterstreiken i flere måneder «inntil fagforeningsmedlemmene begynner å miste deres leiligheter og miste deres hus», har blitt møtt med enda større raseri på streikevakter og av manusforfattere og skuespillere, i deres offentlige kommentarer.

Forbes rapporterte at skuespilleren Ron Perlman i et Instagram-innlegg advarte: «Vi vet hvem som sa det, og hvor han bor», og rådet direktøren til å «være forsiktig». Forbes bemerket at «Perlman sa kommentarene var det samme som å ønske at ‹familier sulter›, og la til at direktøren tjener millioner av dollar i året, for å ‹skape ingenting›. Skuespilleren ... konkluderte videoen med en advarsel til direktøren om å ‹være veldig forsiktig› etter hans kommentar, der han sa: ‹det er den typen s– som rører opp s–.›»

Kamper fra store bataljoner av arbeiderklassens industri- og servicearbeidere ligger forut, ved UPS, i bilindustrien, på havneanleggene, og innen helse- og utdanningsvesenet. Dette er svaret på krig, pandemi, fascistreaksjon: Den globale klassekampens vei, og kapitalismens omvelting.

Hva betyr #MeToo-kampanjen i lys av denne streiken? Og hudfargepolitikken? På streikevaktene er enhver etnisitet, nasjonalitet, kjønn, seksuell legning og livsstil representert, filmarbeidere samlet av de store klassespørsmålene – selskapenes uopphørlige pådriver for å undertrykke lønninger og ødelegge arbeidsbetingelser, og kapitalismens forfallne tilstand – der de tar del i hele arbeiderklassens nye offensiv.

Med all deres entusiasme og besluttsomhet står de streikende overfor den realiteten at fagforeningsbyråkratiene er ute av stand til å lede en kamp mot rovdyrfienden, de massive konglomeratene og Wall Street. Det må oppstå et nytt lederskap blant manusforfatterne og skuespillerne. Vi slåss for at dette skal ta form av demokratisk kontrollerte grunnplankomitéer, som slåss for store økonomiske, sosiale og kulturelle målsettinger, inkludert arbeiderklassens ekspropriering av disse underholdningsselskapene, og deres anvendelse til hele menneskehetens fordel, ikke for en håndfulls akkumulering av rikdom.