«Lærdommene fra 1933» var tittelen på boklanseringen arrangert av Mehring-Verlag søndag 22. oktober, for å sammenfalle med Frankfurt-bokmessa 2023. Christoph Vandreier, nasjonalsekretær for Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tysklands Socialist Equality Party, presenterte den utvidede nye utgaven av Leo Trotskijs Porträt des Nationalsozialismus [Portrett av Nasjonalsosialismen]. Som hans presentasjon viste er disse skriftene om Tyskland, skrevet for 90 år siden, av den aller største relevans, og spesielt hva angår dagens Tyskland.
«Vi diskuterer ikke her bare historiske anliggender», understreket Vandreier, som også har skrevet det nye forordet, «men de brennende spørsmålene om dagens politiske utvikling». Det høyreekstreme partiet Alternative für Deutschland (AfD) vant nylig mer enn 18 prosent av stemmene i delstatsvalget i Bundesland Hessen; nasjonalt er partiet nå også, ifølge meningsmålingene, den nest sterkeste politiske kraften, sa Vandreier. Dette er resultat av at alle etablissementspartiene har adoptert denne fascistbandens program.
Dette er spesielt tydelig i krigspolitikken, nyligst med hensyn til Midtøsten, som Vandreier kommenterte: «I Forbundsdagen [det føderale parlamentet, Bundestag] har alle parlamentarikerne, inkludert de fra Die Linke (Venstrepartiet) adoptert AfD-linja, og støtter fullt ut Israels radikalt høyreorienterte regjering i dens genocid mot den palestinske befolkningen.»
Vandreier refererte til det israelske militærets nylige bombing av baptistsykehuset Al-Ahli Arab Hospital og fastslo at den tyske regjeringen og alle Bundestag-partiene dermed støtter krigsforbrytelser. Til applaus motsa Vandreier den vedvarende propagandaen at Israel er «berettiget under folkeretten» til selvforsvar: «Som om slakting, utsulting og fordrivelse av hundretusener sivile har noe med selvforsvar å gjøre!»
I de historiske lokalene i Haus Gallus, der Frankfurt Auschwitz-rettssakene 60-år-tidligere fant sted, satte Vandreier historikken på rett plass relatert den løgnaktige «antisemittisme»-anklagen for enhver kritikk av Israel, og den falske og ondskapsfulle sammenligningen av den palestinske oppstanden med Holocaust. Han sa: «Det er så visst ikke de arabiske arbeiderne og ungdommene som roper ‹Fritt Palestina› som står i tysk imperialismes og nazistenes tradisjon, men derimot Tysklands styringsklasse selv, med dens støtte for genocid.»
Vandreier advarte innstendig mot en utvidelse av Ukraina-krigen og Midtøsten-konflikten, og sa: «Vi er vitner til at NATO-maktene åpner en ny front i den tredje verdenskrigen.» Som i den første og den andre verdenskrig forfølger tysk imperialisme igjen målet om å «løsrive Ukraina og andre land som en gang tilhørte Sovjetunionen og Det russiske imperiet, fra Moskvas innflytelsessfære» for å bringe dem under tysk kontroll. «Og for dette formålet ruller tyske stridsvogner igjen mot Russland».
Der han brukte diagrammer som viste den eksponentielle veksten av forsvarsbudsjettet, demonstrerte Vandreier at det har funnet sted en «veritabel eksplosjon av tysk militarisme». Han sa det erklærte målet er å bevæpne Tyskland til å bli Europas største militærmakt. Og han påpekte at regjeringen finansierer den svimlende gjenopprustingen ved å skjære ned budsjettene for utdanning, helse og sosiale boliger. For dette formål går «krig i utlandet hånd i hånd med klassekrig hjemme». Da militarismepolitikken og de sosiale angrepene ikke kan håndheves med demokratiske metoder, kommer «all nazimøkka» tilbake.
Vandreier presentert allerede for fire år siden i Frankfurt hans analyse av fascismens gjenkomst, i hans eget verk Warum sind sie wieder da? [Hvorfor er de tilbake?] som også er tilgjengelig på engelsk med tittelen Why are they back?] Sist søndag presenterte han på en innlevende måte aktualiteten av Trotskijs skrifter om Tyskland, som han sa, «tilbyr en uforlignelig forståelse av prosessene og dynamikken som førte til katastrofen med Nasjonalsosialismen [nazismen]». Han siterte aktuelle passasjer som denne:
I det øyeblikket det borgerlige diktaturets «normale» politi- og militærressurser, sammen med deres parlamentariske skjermer, ikke lenger er tilstrekkelige til å holde samfunnet i en tilstand av likevekt – kommer det fascistiske regimets tur.
Det blir klart at Trotskijs forfatterskap ikke bare besto av litterære mesterverk og uovertrufne analyser av den historiske utviklingen, men «selv er del av historien», sa Vandreier. Det å lese det nye bindet – Portrett av Nasjonalsosialismen – viser: «Hitler kunne ha vært stoppet, og katastrofen forhindret». Han forklarte de katastrofale politiske orienteringslinjene fulgt av de stalinistiske og sosialdemokratiske byråkratiene, som Trotskij hadde avslørt, og som han utviklet et levedyktig perspektiv mot, for å bekjempe fascismen.
Deretter forklarte Vandreier den slående kontrasten til tilnærmingen til en Daniel Goldhagen, eller en Götz Aly i etterkrigsperioden [begge lenker til engelske tekster], historikere som så årsaken til fascismen i «vanlige tyskere» eller i «Hitlers Volksstaat [Folkets stat]», eller som for Frankfurterskolens filosofers del, klandret Opplysningstiden og det moderne industrisamfunnets arbeidsdeling for framveksten av fascisme. Felles for dem alle var avvisingen av arbeiderklassens revolusjonære rolle: «Kvintessensen av deres syn er den dype pessimismen som preget Frankfurterskolen, og som dannet grunnlaget for at de fant seg til rette med etterkrigstidens nazibefengte Tyskland,» sa Vandreier.
Vandreier understreket at spørsmålet om hvorfor massen av arbeidere ikke lanserte en generalstreik mot Hitler og motarbeidet terroren, var «ikke et psykologisk spørsmål. .... Det kan bare forklares i form av deres lederskaps programmer og perspektiver. Trotskij diskuterer disse spørsmålene i de foreliggende skriftene med en enestående klarhet.»
Spesielt Det tyske kommunistpartiet (KPD) på den tiden, berøvet partiets to viktigste ledere, Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht, viste seg ute av stand til å bryte arbeiderklassen vekk fra Sosialdemokratiet og vinne den for revolusjon, under presset fra det styrkende stalinistiske byråkratiet i Sovjetunionen. I kontrast til dette understreket Trotskij «at fascismen er for arbeiderklassen et spørsmål om liv og død, og kunne bare stoppes av dens massemobilisering».
Om den nåværende situasjonen sa Vandreier at styringsklassen i dag – i motsetning til på 1930-tallet – ikke har en fascistisk massebevegelse, og at arbeiderklassen bare så vidt har begynt å engasjere seg i kamp. Han sa: «Klassekampen bryter kraftfullt ut over hele verden.» Den palestinske oppstanden må også sees i denne sammenheng. Denne sosiale kraften – den internasjonale arbeiderklassen – er den eneste som er i stand til å stoppe fascismen og en tredje verdenskrig, forklarte han.
Publikum fulgte Vandreiers presentasjon med henrykt oppmerksomhet, og den ble applaudert på flere punkter. Mange deltakere, deriblant ei gruppe studenter fra Goethe-universitetet i Frankfurt, var entusiastiske over det han hadde å si.
Dietmar Gaisenkersting, SGPs regionleder i Nordrhein-Westfalen, som modererte møtet, konkluderte med å forklare betydningen av den nye Trotskij-publikasjonen, og beskrev flere av tekstene som nylig ble inkludert i den. Eksempelvis kommenterte han artikkelen «Mot Nasjonalkommunisme» (1931), der Trotskij trakk lærdommer fra KPDs nasjonalistiske tilpasning til nazistenes referendum mot Preussens Sosialdemokratiske delstatsregjering; eller hans artikkel «Nasjonen og verdensøkonomien» (1934, første gang oversatt til tysk i sin helhet), som viser hvordan imperialistenes pådriver for krig er tilknyttet deres pådriver for autarki. Gaisenkersting påpekte at alle disse artiklene, som boka i sin helhet, er av aller høyeste samtidsrelevans.
Gaisenkersting oppfordret deltakerne til å bestille den presenterte boka i ei pakke sammen med de to andre nye Mehring-publikasjonene, Trotskijs Hvor går Frankrike? og det monumentale to-bindsverket Historien om Den russiske revolusjon, tilbudt nå for en spesialpris.