FNs 28. Klimaendringskonferanse åpner i dag mot bakteppet av stigende globale temperaturer og tiltakende ekstreme værhendelser som har bidratt til hundretusentalls dødsfall som kunne vært forhindret og millioner av menneskers fordrivelse.
Copernicus Climate Service rapporterte tidligere denne måneden at 17. november var den varmeste dagen registrert, med en temperatur 2,07 °C over det globale gjennomsnittet for årene 1850 til 1900.
Med nåværende trend vil 2023 bli det varmeste året som er registrert, og 2024 forventes å bli enda varmere. Rundt en tredjedel av dagene i 2023 var minst 1,5 grader Celsius over det førindustrielle gjennomsnittet – vurdert å være ei av de kritiske grensene for jordas klima – de fleste dager registrert noensinne for et enkelt år.
FNs 2023 Utslippsgap-rapport advarer:
Selv i det mest optimistiske scenarioet vurdert i denne rapporten, er sjansen for å begrense global oppvarming til 1,5 grader Celsius bare 14 prosent, og de ulike scenarioene etterlater åpent en stor mulighet for at global oppvarming overstiger 2 grader Celsius eller til og med 3 grader Celsius.
Alt ved årets COP28-toppmøte uttrykker kapitalistregjeringers totale likegyldighet til den akselererende klimakatastrofen. Vertskapet for konferansen, De forente arabiske emirater, er et land som genererer en tredjedel av sitt bruttonasjonalprodukt fra salg av fossilt brensel. Det har nominert Sultan al-Jaber som president for toppmøtet, som er administrerende direktør for det statseide Abu Dhabi National Oil Company (ADNOC). Under disse betingelsene har toppmøtet blitt beskrevet som ei «messe» for fossildrivstoffindustrien.
Under 2020-presidentvalget appellerte USAs president Joe Biden til velgere, og spesielt unge mennesker, ved å hevde å ta klimaendringene på alvor, og gjorde et show av å delta på klimatoppmøtene i 2021 og 2022, i motsetning til hans forgjenger Donald Trump. Men Det hvite hus kunngjorde at Biden ikke ville delta på årets toppmøte, og i stedet ville sende visepresident Kamala Harris, hvis eneste utmerkende kjennetegn er at hun på en eller annen måte klarer å opprettholde en lavere godkjenningsvurdering enn presidenten.
Siden kapitalismens framvekst har energi for det meste blitt produsert ved å brenne kull, olje og naturgass, som frigjør klimagassen karbondioksid (CO2) til atmosfæren. Som resultat har den globale gjennomsnittstemperaturen steget 1,2 grader Celsius (2,2 grader Fahrenheit) på mindre enn 200 år. Rekka av ekstreme værrekorder som ble brutt i 2023, eksemplifiserer denne krisas farer. Sommerens juli var den varmeste måneden i dokumentert historie og ble ledsaget av ei hetebølge som krevde tuseners liv over hele Nord-Amerika, Europa og Asia. Oversvømmelser i september drepte mer enn 4 000 i Libya, med fra 10 000 til 100 000 savnet. Ei sideelv til Amazonas-floden nådde sitt laveste nivå siden registreringer startet i 1902, og truet liv og levebrød til 481 000 mennesker i Manaus i Brasil, som medførte diaré, oppkast og infeksjoner hos byens barn.
Slike hendelser er bare et lite utvalg av de tallrike tilfellene av lengre tørkeperioder, voldsomme oversvømmelser, skoldende hetebølger og katastrofale orkaner som har dukket opp som en vanlig del av livet de 15 siste årene. Ekstreme værhendelser som en gang ble anslått å ville finne sted en gang hvert 100., 200. eller til og med hvert 500. år, skjer nå en gang hvert tiår og er på vei til å bli årlige katastrofer.
Jo mer jorda varmes opp, jo mer katastrofale vil de langsiktige konsekvensene bli. Den pågående økologiske katastrofen har blitt kalt jordas «sjette utryddelse», med mer enn en tredjedel av alle dyre- og plantearter, anslagsvis 3 millioner forskjellige typer flora og fauna, beregnet å ville utryddes innen 2050. Mer enn 70 prosent vil utryddes innen 2100 dersom dagens klimagassutslipp ikke umiddelbart og drastisk kuttes. Havenes økende forsuring truer verdens fotosynteseplankton. I det mest ekstreme scenarioet, der fotosynteseplankton blir fullstendig utryddet, vil det kutte av grunnlaget for verdens næringskjede og redusere produksjonen av jordas oksygen med det halve.
I forkant av årets klimatoppmøte utstedte mer enn 200 helsetidsskrifter en oppfordring til FN, der de advarte: «Denne generelle miljøkrisa er nå så alvorlig at den utgjør en global helsenødssituasjon». De uttalte: «Klimaendringer er satt til å overgå avskoging og annen arealbruksendring som den primære pådriveren for tap av natur.» De fortsatte: «Endringer i arealbruk har tvunget titusenvis av arter til nærmere kontakt, hvilket øker utvekslingen av patogener og framveksten av nye sykdommer og pandemier.»
Andre eksistensielle trusler florerer. Havnivåer har allerede steget mer enn 25 centimeter det siste århundret, som har forårsaket flere tilfeller av dødelig stormflo. Nedsmeltingen av isbreer truer å heve havnivået med en faktor på fra fem til ti innen slutten av århundret. Mer enn 821 millioner mennesker står overfor sult eller hungersnød ettersom landområder de er avhengige av for mat ikke lenger kan dyrkes. Minst 3,2 milliarder mennesker bebor områder som vil være ubeboelige som følge av flommer, skogbranner eller orkaner i de kommende tiårene.
Dette er ikke nye farer. Vitenskapen bak samspillet mellom drivhusgasser og jordas klima har vært kjent i mer enn et århundre, og de spesifikke innvirkningene på værmønstre, landbruk og biologisk mangfold har vært kjent i flere tiår. Forskere har publisert rapporter, holdt konferanser, vitnet for kongresshøringer og ringt i alle mulige alarmklokker for å vekke regjeringer til handling.
Det som imidlertid har blitt krystallklart, er at kapitalistregjeringer rett og slett ikke bryr seg om at millioner, muligens milliarder, vil kunne dø som resultat av deres handlinger. Imperialistmaktenes fokus, framfor alt USAs, er på krig. I Ukraina besørger USA og NATO hundrevis av milliarder dollar til det fascistiske Zelenskyj-regimet og hans nynazistiske allierte for å føre krig for å destabilisere og provosere fram regimeskifte i Russland. I Gaza støtter og finansierer Biden eksplisitt Israels pågående genocid mot Gaza-befolkningen, som så langt har drept 20 000 og forsøker å drive alle Gaza-stripas 2,3 millioner ut i Sinai-ørkenen. Dagens orden for kapitalismen er ikke miljøet, men blod og olje.
Det faktum at enhver appell til de rådende makter om å bekjempe klimaendringene vil falle for døve ører ble understreket av de nylige angrepene på den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg etter at hun fordømte genocidet i Gaza. Thunberg, som tidligere hadde blitt hyllet av amerikanske media som en årets person av Time og av Forbes som ei av de 100 mektigste kvinner, blir nå baktalt som en «terrorsupporter».
Akkurat som regjeringer har forlangt at verdens befolkning må «leve med» evig masseinfeksjon, svekkelse og død av Covid-19, forlanger de nå at befolkningen ganske enkelt aksepterer en klimatologisk katastrofe som kan forebygges.
Den reelle løsningen på klimaendringer ligger i en enorm transformasjon av det sosiale og økonomisk liv på en global skala. Energiproduksjon, logistikk og landbruk må omorganiseres fullstendig, for å gå over til fornybar energi og for å fjerne drivhusgasser fra atmosfæren. Dette fordrer igjen en internasjonal bestrebelse for å bygge ny infrastruktur og utforske nye teknologier. Banker og storselskaper må eksproprieres, deres oppsamlede rikdommer må brukes til å finansiere denne innsatsen, i stedet for at det sløses vekk billioner på genocidale kriger og Wall Streets og oljesjeikdømmers berikelse.
Slike nødvendigheter gjør umiddelbart løsningen av klimaendringer fundamentalt sett til et klassespørsmål. Det er ikke «menneskeheten» som har forårsaket klimaendringer, men en bestemt sosioøkonomisk orden: kapitalismen. Det gjør følgelig arbeiderklassens politiske oppgave med å styrte kapitalismen desto mer presserende. Det samme systemet som produserer krig, pandemier og sosial ulikhet vil også se planeten satt i brann for profitt. Den eneste løsningen er arbeiderklassens revolusjonære kamp for sosialisme.