Atomvåpenbestykkede Pakistan utførte torsdag luftavfyrte rakett- og dronemissilangrep på minst syv separate lokaliseringer inne i nabolandet Iran, rettet mot det de sa var balutsji-løsrivelsesopprøreres baser.

Iran, som på det sterkeste fordømte angrepene som et brudd på deres stats suverenitet, sa de hadde drept ni utenlandske borgere, deriblant fire barn. Baloch Liberation Army – som har ført et flere tiår langt grenseoverskridende opprør i pakistanske Balutsjistan, landets fattigste, tynt befolkede vestligste provins – bekreftet at deres styrker hadde blitt angrepet.

Selv om Pakistan ikke sa det eksplisitt var torsdagens angrep til dels gjengjeldelse for et angrep Iran hadde utført inne i Pakistan rundt 48 timer tidligere.

Ifølge Iran brukte landets Islamske revolusjonsgardekorps (IRGC) missil- og droneangrep for å ramme leirene til Jaish al-Adl, en bevæpnet balutsji-løsrivelsesgruppe som har utført angrep i Irans hovedsakelige balutsji-sørøst. Etter den handlingen understreket Teheran at de ikke ønsket å forstyrre «broderlige» relasjoner med Pakistan. Men i en melding åpenbart ment for Washington og Israel sa Iran de forbeholder seg retten til å ta alle nødvendige tiltak for å forsvare seg.

De gjensidige angrepene mellom Iran og Pakistan besørger ytterligere eksplosivitet til en region allerede satt i brann av amerikansk imperialisme og dens allierte, som bruker Israels genocidale krig mot palestinerne i Gaza for å forberede og provosere fram en breiere krig med Iran.

Kveldene onsdag og torsdag gjennomførte USA sin fjerde og femte bølge av missilangrep mot Jemen på ei uke, der de traff det de hevdet var iransk-støttede houthi-stillinger i forskjellige områder på tvers av landet. USAs president Joe Biden hadde da han tidligere torsdag snakket med journalister, lovet at den amerikansk-britiske luftangrepkampanjen mot houthiene ville fortsette.

Med støtte fra breie deler av det jemenittiske folket har houthi-krigere forpurret skipsfarten i Rødehavet for å presse på for en slutt på Israels angrep på Gaza.

Biden-administrasjonen stemplet også onsdag houthiene som ei «spesielt utpekt global terroristgruppe», som åpner døra for pålegging av vidtrekkende sanksjoner. Bistandsgrupper responderte umiddelbart med advarsler om at betegnelsen truer å forsterke Jemens humanitære krise. Som et resultat av den nesten ti-år-lange krigen saudi-regimet har ført mot Jemen med amerikanske våpen og logistisk støtte, trenger mer enn halvparten av landets befolkning – over 18 millioner mennesker – mat og annen bistand.

Den europeiske unionen (EU) er i mellomtiden i det framskredne planleggingsstadiet for deres egen marineoperasjon i Rødehavet, som vil støtte de amerikansk/britiske angrepene på Jemen, samtidig som de hevder deres egen rolle som en regional politimann. Den tyske regjeringen leder stormløpet for å lansere oppdraget, som landet vil støtte ved å sende en fregatt til regionen i begynnelsen av februar, ifølge en rapport i avisa Welt am Sontag. For å understreke den tyske imperialismens store militære ekspansjon til Midtøsten, forbereder Berlin en forsendelse av 10 000 artillerigranater for å støtte Israels genocid i Gaza.

Oppmuntret av til-skaftet-støtten Israel mottar fra de nordamerikanske og europeiske imperialistmaktene hevdet Israels fasciststatsminister Benjamin Netanyahu torsdag nakent hans mål om et Stor-Israel i all evighet, og sa hans regjering aldri ville gå med på å avstå suverenitet over noen som helst del av Vestbredden.

Israels president Isaac Herzog sa for hans del til Davos-toppmøtet for verdens selskaps og politiske elite at en «veldig sterk koalisjon» var nødvendig for å konfrontere «ondskapens imperium med opphav i Iran» og deres «stedfortredere over hele regionen». Under betingelser der Israel er klar til å starte en fullskala invasjon av Libanon, etter de tre siste månedene å ha utført gjentatte inntrenginger og missilangrep, raste Herzog mot «angrep» fra Hizbollah, «bevæpnet til halsen av Iran, finansiert av Iran».

Dag etter dag kværner vestlige medier ut løgner om at Biden forsøker å «begrense» Israels nedslakting av palestinerne, selv om hans administrasjon bevæpner landet til tennene, og det amerikanske militæret, på hans ordre, besørger de israelske forsvarsstyrkene (IDF) direkte målrettingsassistanse. Ikke mindre uredelige er deres påstander om at Biden og hans håndlanger og consigliere, utenriksminister Antony Blinken, arbeider for å forhindre en breiere krig i Midtøsten.

Fra starten av Gaza-krigen – da Washington sendte ut to hangarskipgrupper, som snart vil få selskap av nukleærdrevne og sannsynligvis atomvåpenbestykkede ubåter – har USA fulgt en politikk for å eskalere militært press på Iran og landets allierte. Sammen med Israel har USA forsøkt å «degradere» ildkraften til Irans allierte og IRGC på tvers av hele regionen, deriblant med gjentatte angrep i Irak og Syria, og nå en raskt ekspanderende luftkrig mot Jemen.

Disse handlingene er forberedende for et frontalt sammenstøt med Iran som kan komme når som helst. Ikke bare har Pentagon i flere tiår planlagt for en slik krig, men, fra amerikansk imperialismes ståsted, har dens strategiske mål – å sikre uhemmet dominans over verdens viktigste oljeeksporterende region, en region unikt posisjonert for å projisere geopolitisk makt på tvers av Eurasia, Afrika og hele regionen Det indiske hav – aldri vært viktigere enn i dag, der USA er i en de facto krig med Russland og planlegger krig med Kina.

At Moskva og Beijing har knyttet tettere bånd med Iran, som respons på de amerikanske strategiske offensivene målrettet mot dem alle, har bare økt Washingtons besluttsomhet for å konfrontere Iran.

Biden og Blinken har selv trukket forbindelsen mellom Gaza-krigen, krigen i Ukraina og den utviklende konfrontasjonen mellom USA og Kina. Realiteten er at dette er forskjellige arenaer i en raskt utviklende global konflikt, der amerikansk imperialisme desperat søker å oppveie nedgangen i sin relative økonomiske makt og etablere globalt hegemoni gjennom krig, plyndring og gjenopplivingen av kolonial underkastelse. Av de samme essensielle grunnene følger britene og EU-maktene Washington, mens de prøver å etablere grunnlaget, inkludert i militære styrker, for aggressivt å hevde deres egne interesser.

De gjensidige missilangrepene mellom Iran og Pakistan, så vel som angrepene Tyrkia utførte tidligere denne uka mot kurdiske krigere i det nordlige Irak og Syria, understreker at den eskalerende imperialistkrigen i Midtøsten krysser med ulike regionale konflikter, og legger til dem alle en ytterligere eksplosiv dynamikk. Disse konfliktene er i seg selv historisk forankret i imperialistundertrykkelse, inkludert de vilkårlige grensene pålagt folket i Midtøsten ved avslutningen av både den første og den andre verdenskrigen.

Både Pakistan og Iran har forsøkt å utforme deres respektive angrep som fullt og helt målrettet mot utenlandsk-baserte opprørere. Men slike forklaringer kan bare gå så langt.

Pakistans militære, den viktigste aktøren i landets politiske etablissement, vil uten tvil ha vært bekymret for innvirkningen en unnlatelse av å respondere på Irans overtredelse av landets grenser ville hatt på landets strategiske rivalisering med India, og på militærets innenlandske status. India og Pakistan kom i 2019 faretruende nært krig da Pakistan responderte på et indisk grenseoverskridende angrep med et av deres egne.

Ifølge pressemeldinger var Iran likevel overrasket over at Pakistan gjengjeldte. Det er all grunn til å tro at Washington, som formidler sine relasjoner til Pakistan i stor grad gjennom militæret, må ha gitt oppmuntring og forhåndsgodkjenning.

I deres siste uttalelser har både Teheran og Islamabad signalisert at de ønsker å gjenopprette relasjonene, mens Kina har tilbudt å mekle.

Uansett hvordan det måtte være, dynamikken på tvers av Midtøsten er en av rask opptrapping i retning en regional brannstorm ledet av Washington, deres imperialistallierte og deres sentrale regionale klient, Israel.

Arbeidere i USA, Europa og rundt om i verden må utvetydig motsette seg og mobilisere i opposisjon til angrepene mot Jemen og den eskalerende kampanjen av imperialistaggresjon mot Iran, begge historisk undertrykte land.

Irans borgerlig-nasjonalistiske regime, i likhet med de kapitalistiske restaureringsregimene i Russland og Kina, ledet av henholdsvis Putin og Xi, er organisk ute av stand til å tilby noe progressivt svar på imperialistmaktenes pådriver for på nytt å hevde deres hegemoni gjennom en blodig gjenoppdeling av verden.

Denne offensiven – der dens hjemlige komponent er en pådriver for dramatisk å intensivere utbyttingen av arbeiderklassen for å finansiere imperialistkrig og vidtrekkende angrep på demokratiske rettigheter – tar form av en krig mot arbeiderne og sliterne i verden.

Som World Socialist Web Site forklarte i sin uttalelse på begynnelsen av året, må svaret på kapitalistbarbari – på «normaliseringen» av genocid, atomkrig, fascistreaksjon og uforlignelige nivåer av sosial ulikhet – bli «normaliseringen av sosialisme i arbeiderklassens politiske utsyn.» Det er massemotstand mot genocidet i Gaza, sammen med det globale oppsvinget av arbeiderklassen mot det uopphørlige angrepet på dens levestandarder og sosiale og demokratiske rettigheter. Denne massemotstanden må tilføres et revolusjonært sosialistisk perspektiv rettet mot å utvikle en forent kamp for å få slutt på kapitalismen og etablere arbeidermakt.