Republikken Basjkortostan, tidligere kalt Basjkiria, inkludert den regionale hovedstaden Ufa, ble i midten av januar rystet av protester til støtte for Fail Alsynov, en ledende aktivist for basjkirsk nasjonalisme. Basjkortostan er hjem til rundt 4 millioner mennesker og er oppkalt etter det opprinnelige basjkir-folket, ei tyrkisk etnisk gruppe. Republikken er en av de viktigste oljeproduserende regionene i Russland. Den er også rik på andre råvareressurser.

Protestene var angivelig de største i Russland siden den NATO-provoserte invasjonen av Ukraina i februar 2022, som markerte utbruddet av åpen konflikt mellom NATO-imperialistmaktene og Russland.

Protestene utviklet seg først i den lille byen Baymak under rettsmøtet og etter domfellingen i saken mot Alsynov. Retten berammet kunngjøringen av dommen til 17. januar. Den 16. januar ble han klassifisert som en terrorist og ekstremist, og dagen etter ble han dømt til fire års fengsel i en straffekoloni under generelt regime.

Antallet demonstranter 15. januar var noen hundre eller tusener. Allerede innen 17. januar hadde mengden vokst til potensielt titusener, ifølge noen medierapporter. Under den første protesten 15. januar samlet folk seg for å støtte Alsynov nært domstolen der saken ble ført. De ropte ut «Frihet!» på russisk og basjkirsk, og «Frihet for Fail Alsynov!» og «Fail, vi er med deg!» Politiet intervenerte ikke.

17. januar-protesten i Baymak startet på samme sted i nærheten av rettsbygningen der aktivisten ble dømt. Folk nektet å spre seg og ropte «Skam!» Denne gangen kom det til sammenstøt med ordenshåndhevere etter kunngjøringen av fengselsstraffen. Opptakene viste offiserer fra Russlands nasjonalgarde, bevæpnet med skjold og batonger, som skjøv de protesterende demonstrantene tilbake, som kastet snøballer som respons.

Demonstrantene klarte i ganske lang tid å blokkere bilen som fraktet Alsynov fra å passere. Messenger-apper og sosiale nettverk, som WhatsApp og Telegram, ble forstyrret av myndighetene, og inngangen til byen ble blokkert. Innen slutten av dagen hadde situasjonen i byen stabilisert seg.

Seinere åpnet politiet i regionen en straffesak mot demonstrantene for å ha vært involvert i «masseopptøyer», mens Dmitrij Peskov, pressesekretæren til Russlands president Vladimir Putin, avviste kategoriseringen av dem som opptøyer.

Allerede morgenen fredag 19. januar fant et demonstrasjon til støtte for Alsynov sted i Ufa, hovedstaden i Basjkortostan, på et av byens hovedtorg. Rapporter tyder på at fra flere hundre til mer enn tusen mennesker deltok i protesten. Da folk begynte å danse og synge nasjonale sanger, advarte politiet folkemengden at demonstrasjonen var uautorisert, arresterte flere personer og tvang til slutt folket ut av torget.

Det umiddelbare grunnlaget for arrestasjonen av Alsynov i august 2023 var en setning han brukte i april 2023 på et proteststevne mot et gullgruveselskap: «Kara khalyk». Det betyr bokstavelig talt «svarte mennesker», et nedsettende og rasistisk begrep på russisk for å betegne personer fra Kaukasus og Sentral-Asia. Alsynov hevder hans ord ble feiloversatt. Uavhengig av tolkningen av ordene, uttalelsen han ble dømt for oser av nasjonalisme. Han sa: «Armenere drar til sitt hjemland [etter krigen i Ukraina], ‹kara khalyk› til deres egne, russere til deres Ryazan, tatarer til deres Tatarstan.» «Vi vil ikke kunne bosette oss på nytt, vi har ikke noe annet hjem, vårt hjem er her!»

Før han ble arrestert i august ble hans hjem i mars 2023 raidet av offiserer fra FSB, den russiske hemmelige tjenesten, og han ble siktet for å «diskreditere» den russiske hæren. Alsynov har beskrevet krigen i Ukraina som et «genocid» mot basjkir-folket, og peker på det store antallet basjkirer som er trukket inn i den russiske hæren.

Kremls forfølgelse av Alsynov har selvsagt ingenting å gjøre med bekymringer for immigranters og nasjonale minoriteters rettigheter, som ikke er basjkirer. Kreml selv har ført en ondsinnet rasistisk politikk med diskriminering av immigranter fra Kaukasus og Sentral-Asia som blir brutalt utbyttet av russiske selskaper.

For å forstå hva som står på spill i tilfellet Alsynov er det nødvendig å gjennomgå hans politiske historie og karakteren av borgerlig basjkirsk nasjonalisme.

Fail Alsynov ble kjent som leder av den basjkirske bevegelsen for nasjonalisme og separatisme, for først å ha fungert som nestleder i den basjkirske nasjonalistorganisasjonen «Kuk-Bure» og deretter som leder av nasjonalistorganisasjonen «Bashkort», som i Russland ble forbudt og kategorisert som ekstremistisk.

Basjkortostans borgerlig basjkirske nasjonalisme oppsto på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Den brøyt ut i det frie etter at tsaren ble styrtet i Februarrevolusjonen i 1917. Allerede da begynte basjkirske nasjonalister å stille økologiske krav, som forlangendet om en slutt på nedhuggingen av Basjkortostans skoger. Slike krav er fortsatt sentrale i den basjkirske nasjonalistbevegelsen fram til i dag, og de har også blitt prominent tatt opp av Alsynov. Som andre borgerlige nasjonalistbevegelser i det tidligere russiske imperiet, var Basjkortostans nasjonalister bittert antikommunistiske og sloss mot sovjetmakten.

Med etableringen av Sovjetunionen i desember 1922, som i sin konstitusjon anerkjente like rettigheter for nasjonale minoriteter, og opprettelsen av autonome republikker, kjempet det tidlige bolsjevikregimet under Lenin og Trotskij for internasjonalistisk forening av de undertrykte massene i det tidligere russiske imperiet. Dette innebar, hva basjkir-folket angår, tildelingen av betydelige autonomirettigheter til det som da var Basjkirias autonome sovjetiske sosialistiske republikk.

Den nasjonalistiske reaksjonen under det stalinistiske byråkratiet oppmuntret imidlertid til gjenkomsten av de mest foraktelige former for borgerlig nasjonalisme, inkludert storrussisk sjåvinisme, men også nasjonale minoriteters ekstremistiske nasjonalisme.

Etter ødeleggelsen av Sovjetunionen og kapitalismens restaurering i 1991 oppsto nasjonalistiske organisasjoner som sopp om høsten i Basjkortostan. «Kuk-Bure» ble grunnlagt i 2006-2007, og Alsynov ble nestleder, den gang i begynnelsen av 20-årene. Organisasjonens ideologi var inspirert av både det tyrkiske og russiske ytre høyre. «Kuk Bure» betyr «Grå ulv», en hentydning til De grå ulver-bevegelsen, den høyreekstreme tyrkiske paramilitære organisasjonen som har vært involvert i terroristangrep og attentater. «Kuk-Bure» brukte angivelig også De grå ulvers salutt.

Ruslan Gabbasov, en nær venn og medarbeider av Aslynov, mintes i hans memoarer, «Notater om en basjkirsk nasjonalist», at organisasjonen også hovedsakelig var påvirket av den nyfascistiske ideologien til partiet Russisk nasjonal enhet (RNE), den største fascistorganisasjonen i Russland på 1990-tallet, som krevde utvisning av alle ikke-russere fra landet, og idealiserte Adolf Hitler. Han skrev: «... Azat Salmanov [en av organisasjonens grunnleggere og ledere] ... lånte helheten av ideologien til Kuk Bure fra hans klassekamerat, en russisk skinhead ved navn Maxim. Maxim var medlem av basjkir-greina av RNE [Russisk nasjonal enhet – en ultranasjonalistisk, nyfascistisk organisasjon i Russland]. På den tiden var Azat ikke særlig interessert i basjkirsk nasjonalisme, men etter hvert, i kommunikasjon med Maxim, begynte han å adoptere ideene til RNE. Ifølge Gabbasov skulle Salmanov seinere «anvende» ideologien til RNE «i dannelsen av basjkirsk nasjonalistisk ideologi. ... Deretter brukte han alt av den i ‹Kuk Bure.›»

Medlemmer av Kuk-Bure skal ha vært involvert i voldelige sammenstøt med både russiske nasjonalister og immigranter fra Kaukasus.

Etter oppløsingen av Kuk-Bure ble Alsynov en ledende figur i organisasjonen Basjkort, som i stor grad rekrutterte fra misfornøyd bygdeungdom. I likhet med Kuk-Bure omfavnet organisasjonen en pan-tyrkisk ideologi og opprettholdt angivelig bånd til nasjonalistmiljøer i Kasakhstan. Dens krav inkluderte større autonomi for republikken Basjkortostan i Den russiske føderasjonen, nasjonale kvoter for basjkirere og nasjonalisering av selskaper involvert i prosesseringen av råvarer.

I 2019 og 2020 ledet Alsynov protester mot utviklingen av Mount Kushtau av Bashkir Soda Company (regionens største industriselskap). Etter det ble hans organisasjon forbudt som «ekstremistisk», og regionens guvernør, Radiy Khabirov, skrev en uttalelse som fordømte Alsynov.

Med hans protest mot selskaper og forlangender om miljøvern søker Alsynov utvilsomt å appellere til utbredt og legitim sosial misnøye over ekstreme nivåer av fattigdom, så vel som ødeleggelsen av miljøet. Det er imidlertid ikke noe progressivt ved Alsynovs politiske program. Det uttrykker ikke interessene til folket i Basjkortostan, men snarere interessene til et lite stratum av den basjkirske eliten og overklassen som tjente på kapitalismens restaurering og anser Putin-regimet som en hindring for deres egne videre berikelse. De håper å dra nytte av mer direkte forbindelser med amerikansk og europeisk imperialisme og umiddelbar tilgang til verdensmarkedet.

Basjkortostan er en av de rikeste regionene i Russland. Den besørger en stor andel av Russlands oljereserver og har også betydelige ressurser av naturgass, kull, jernholdige metallmalmer, tømmer og andre råstoffer.

Følgelig faller de sosiale interessene til en seksjon av den regionale eliten og den øvre middelklassen sammen med målene til USA og de europeiske imperialistmaktene, som bestreber seg for å frambringe Russlands oppløsing og landets transformasjon til imperialismens råvarevedheng. Som tilfellet var under oppløsingen av Jugoslavia på 1990-tallet er næringen og utnyttelsen av nasjonale, etniske og religiøse spenninger en sentral komponent i denne strategien.

Det er mange indikasjoner på at det allerede eksisterer betydelige bånd mellom den basjkirske nasjonalistbevegelsen og imperialistmaktene. Ifølge den russiske avisa Novaya Gazata, som selv har sympatier med den pro-amerikanske «liberale» opposisjonen i Russland, refererte til at den ovenfor siterte Ruslan Gabbasov beskrev en tidligere journalist for Idel.Realii, Radio Free Europe/Radio Liberty’s tjeneste (RFE/RL) på tatarisk og basjkirsk, som Alsynovs «nærmeste medarbeider». Radio Free Europe er viden kjent for å være assosiert med CIA siden den kalde krigen. I dag bor Gabbasov i Litauen, et NATO-land og et av de viktigste bolverkene i krigen mot Russland.

Putin-regimet har, på sin side, ingenting å motsette seg de voksende nasjonalistiske og separatistiske tendensene innen oligarkiet og den øvre middelklassen med, annet enn å promotere storrussisk sjåvinisme og statsundertrykkelse, kombinert med pågående forsøk på å finne fram til en forhandlet overenskomst med imperialistmaktene. Regimet ser ikke sin største fiende i imperialistmaktene eller rivaliserende fraksjoner av oligarkiet, men i arbeiderklassen.

I siste instans er den overhengende faren for oppstykkingen av Den russiske føderasjonen og en ny verdenskrig det historiske sluttproduktet av den stalinistiske kontrarevolusjonen og kapitalismens resturering, som alle fraksjoner av oligarkiet i det tidligere Sovjetunionen oppsto fra.

Arbeidere og ungdom i Russland, uavhengig av deres nasjonalitet og religion, kan bare finne en progressiv vei ut av denne blindgata gjennom en gjenoppliving av Oktoberrevolusjonens internasjonalistiske og sosialistiske tradisjoner og ved å bygge et nytt, trotskistisk lederskap i arbeiderklassen.