Australias parlamentet vedtar vag resolusjon om Julian Assange

I et forsøk på å dempe vedvarende folkelig raseri over den 15-år-lange forfølgelsen av WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange, stemte Representantenes hus i Australia onsdag 86 mot 42 for en tvetydig resolusjon.

Julian Assange [AP Photo/Matt Dunham]

Forslaget oppfordret ikke til en henleggelse av tiltalen mot WikiLeaks-grunnleggeren etter den reaksjonære amerikanske spionasjeloven. I stedet sa det at Huset «understreker viktigheten av at Storbritannia og USA avslutter saken slik at Assange kan reise hjem til hans familie i Australia».

Dette er det siste i ei rekke forsøk fra Albanese-regjeringen og ei «tverrparti»-gruppe av parlamentarikere, som inkluderer Liberal-National-opposisjonen, så vel som De grønne og andre, for å posere som om de søker Assanges frihet, uten å kritisere, enn si motarbeide, den langtrukne operasjonen fra den amerikanske og britiske regjeringen for å låse vekk Assange for livstid.

Resolusjonen ble foreslått av det uavhengige parlamentsmedlemmet Andrew Wilkie med åpenbar samstemmighet fra Labor-regjeringen, hvis ministre og andre medlemmer stemte for den. Trekket så ut til å være nøye orkestrert. Statsminister Anthony Albanese ble sett gratulere Wilkie på gulvet i forsamlingen.

Siden 2019, da britisk politi illegalt slepte Assange ut av Ecuadors ambassade i London, hvor han hadde fått politisk asyl, har han vært fengslet under utålelige betingelser. Han har stort sett blitt holdt isolert i Belmarsh-fengselet, et av Storbritannias hardeste, til tross for at han aldri har blitt stilt for noen rettssak eller blitt dømt for noe, mens den amerikanske regjeringen søker ham utlevert for å møte siktelser som kan føre til at han blir dømt til 175 år i fengsel.

I Australia og globalt blir Assange breit ansett som en helt, for å ha publisert tusenvis av hemmelige diplomatkabler og andre dokumenter som avslørte noen av krigsforbrytelsene, masseovervåkingen og de politisk-militære konspirasjonene begått av den amerikanske styringsklassen og dens imperialistallierte, i Midtøsten og rundt om i verden.

Som et resultat av WikiLeaks’ arbeid i 2010 og 2011 publiserte noen selskapsmedieorganisasjoner internasjonalt deler av informasjonen, som viste at det amerikanske militæret engasjerte seg i grusomheter som del av invasjonene av Afghanistan og Irak i 2001 og 2003, inkludert «Collateral Murder»-videoen, som viser et amerikansk krigshelikopter drepe journalister og andre sivile.

Assange skal neste tirsdag starte en siste to-dagers høring av en ankesak for UK High Court mot den britiske regjeringens grønne lys for hans utlevering. Dersom anken mislykkes, kan han i løpet av dager bli utlevert til USA. Advokatene hans har anket til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, men det er uklart om den britiske regjeringen engang vil godta Den europeiske domstolens jurisdiksjon i saken.

I en tale til onsdagens forslag sa Wilkie at det var «en enestående oppvisning av politisk støtte til Assange fra det australske parlamentet». Det ville «sende et veldig kraftig signal til Washington om at Australia står som én, og sier at denne saken har pågått lenge nok».

Men resolusjonen var ekko av ei rekke tidligere ytringer fra Albanese-regjeringen, der den har posert som å be Biden-administrasjonen om å «få slutt på denne saken».

Under den overfladiske halvtimes «debatten» besørget Labors backbencher Josh Wilson et glimt av de politiske motivasjonene bak resolusjonen. Han begynte hans bidrag med å erklære: «Ha det klart, det australske samfunnet ønsker å se Julian Assange gå fri.»

Bevisst om raseriet blant arbeidere og ungdom over Assanges brutale mishandling, prøver Labor-regjeringen å dekke sin rygg ved å støtte en angivelig «løslat Assange»-resolusjon før neste ukes juridiske forløp i Storbritannia.

Dette er ikke første gang det foretas en slik manøver. I september i fjor oppfordret rundt 60 australske føderale politikere formanende det amerikanske justisdepartementet til å henlegge rettsforfølgelsen av Assange, og advarte om «et skarpt og vedvarende ramaskrik i Australia» om han skulle bli utlevert.

Samtidig er regjeringen og resten av det parlamentariske etablissementet like opptatt av ikke å stille spørsmål ved australsk imperialismes forpliktelse til dens militære allianser med USA og Storbritannia, framfor alt AUKUS-pakten mot Kina.

Wilson strakk seg langt i hans bemerkninger for å prise USA og Storbritannia, sammen med Australia, som «liberale demokratier på deres beste». Han insisterte, på vegne av medinnkallerne fra den parlamentariske Assange-gruppa, at de «alltid hadde funnet en åpenhet i USA og Storbritannia for å ha disse samtalene» om Assange.

Disse «liberale demokratiene» er fullt ut forpliktet til de intensiverende amerikanske krigsoperasjonene og tilhørende forbrytelser, som i vesentlig grad utdyper dem tidligere avslørt av WikiLeaks. Dette inkluderer den USA-NATO-initierte krigen mot Russland i Ukraina, det USA-støttede og forsynte israelske genocidet i Gaza, USAs bombeangrep i Syria, Jordan og Jemen, og operasjonene for å provosere fram en krig mot Kina.

Wilkies resolusjon understreket den tverrpolitiske karakteren av det pitch som ble framsatt. Den bemerket at «både den australske regjeringen og opposisjonen offentlig har uttalt at denne saken har pågått for lenge».

Ikke desto mindre stemte opposisjonsleder Peter Dutton og hans koalisjonskolleger av frontbenchers til slutt mot forslaget, som inkluderte en uttalelse om at materialet publisert av WikiLeaks «avslørte sjokkerende bevis for USAs feilhandlinger».

Selskapsmediene rapporterte ukritisk at parlamentsresolusjonen bekreftet at Labor-regjeringen arbeidet bak kulissene for å få Assange løslatt. Det ble referert til Albaneses påstand i oktober i fjor om at han hadde tatt opp Assanges behandling i private samtaler med USAs president Joe Biden.

Det narrespillet imploderte da Albanese ble spurt om det i Australian Broadcasting Corporations fjernsynsprogram «Insiders». Intervjueren, David Speers, spurte: «På tide at Joe Biden trer inn og beordrer at saken blir henlagt?»

Albanese svarte, ettertrykkelig: «Nei. Joe Biden blander seg ikke inn i justisdepartementet. Joe Biden er en president som forstår atskillelsen av rettssystemet fra det politiske systemet.»

Dette bekreftet at Labor-regjeringen lenge har signalisert at den ikke vil gjøre noe for å blokkere Assanges utsendelse til USA. Bønnene om «nok er nok» og «denne saken bør bringes til en konklusjon» er en fasade, innrettet på å avlede den folkelige støtten til Assange inn bak farlige illusjoner om selve kreftene som er ansvarlige for hans pine.

Hva Biden-administrasjonen har til hensikt for Assange ble vist den 1. februar, da den påståtte WikiLeaks-varsleren Joshua Schulte ble dømt til 40 års fengsel basert på den amerikanske spionasjeloven og andre overtredelser relatert «nasjonal sikkerhet». 35-åringen ble i 2022 dømt for å ha overført dokumenter til WikiLeaks, som avslørte Central Intelligence Agency’s hacking og globale spionasjeoperasjoner.

Schulte hadde allerede sonet mer enn fem år under barbariske vilkår, under Spesielle administrative tiltak (SAM) – en form for internering som involverer nesten total isolasjon og unndragelse av sensoriske inntrykk. Det er den typen fangehull Assange vil bli kastet i, med mindre han blir løslatt.

Assanges frihet krever mobilisering av arbeiderklassen i Australia, Storbritannia, USA og globalt, til hans forsvar. Det er et enormt antikrigsentiment. Rundt om i verden deltar masser av mennesker i protester mot genocidet i Gaza. Denne opposisjonen må smeltes sammen med en bevegelse som slåss for Assanges frihet, mot alle regjeringene og kapitalistsystemet som er ansvarlig for militarisme og krig.

Loading