En ABC-tilknyttet nyhetskanal rapporterte fredag at Boeing-varsleren John «Mitch» Barnett sa til en nær familievenn: «Om noe skjer med meg, er det ikke selvmord». Rapporten kom seks dager etter at Barnett, som forberedte seg på den tredje dagen av en framstilling i hans sivile søksmål mot Boeing, ble funnet død i hans truck på hotellets parkeringsplass. Offisielle funksjonærer erklærte raskt at hans død var et selvmord.

«Jeg vet han ikke begikk selvmord», fortsatte Barnetts venn Jennifer (etternavn ikke oppgitt). «Det er ikke mulig. Han elsket livet for mye. Han elsket familien sin for mye. Han elsket hans brødre for mye til å utsette dem for det de akkurat nå gjennomgår.»

Jennifer kommenterte også: «Penger kan kjøpe alt i dag. Det er mye ondskap i denne verden. ... Noen likte ikke det han hadde å si og ønsket å få ham til å holde kjeft. De ville ikke at det skulle komme tilbake på noen, så det var derfor de fikk det til å se ut som et selvmord.»

«Jeg tror alle er vantro og ikke kan tro det. Jeg bryr meg ikke om hva de sier, jeg vet at Mitch ikke gjorde det.»

Barnett ble funnet død forrige lørdag etter å ha unnlatt å dukke opp for en framstilling i Charleston, South Carolina, i søksmålet for ærekrenkelse mot romfartsgiganten. Han hadde beskyldt Boeing for bevisst å undergrave hans karriere og renomé for å ha reist alvorlige sikkerhetsbekymringer rundt Boeings produksjonsanlegg i Charleston.

Barnett avla vitnesbyrd som del av en såkalt AIR21, som er hvordan luftfarstmyndighetene Federal Aviation Administration (FAA) refererer til saker den mottar som del av deres program for beskyttelse av varslere. Ifølge et intervju med Brian Knowles, Barnetts advokat, i Corporate Crime Reporter:

John hadde vært fram og tilbake en tid der han forberedte seg. Forsvaret gransket ham torsdag i deres tillatte syv timer i henhold til reglene. Jeg kryssforhørte ham hele dagen [fredag] og ble ikke ferdig. Vi ble enige om å fortsette denne morgenen, kl. 10:00. [Medadvokat] Rob [Turkewitz] fortsatte denne morgenen å ringe, og telefonen hans gikk bare til telefonsvareren. Vi ba deretter hotellet sjekke med ham. De fant ham død i hans truck, etter et angivelig selvpåført skudd. Vi kjørte til hotellet og snakket med politiet og rettsmedisineren.

Mens de nøyaktige detaljene i Barnetts nåværende vitnesbyrd forblir private, har han i mange år vært en av de mest frittalende varslerne mot Boeing. Han arbeidet for Boeing fra 1985 til 2017, for det meste som kvalitetssjef, en stilling som skal sikre at defekter og feil i et flys produksjon fanges opp og fikses før flyet sertifiseres for flyging.

Barnett forlot selskapet i 2017 etter en syv-årig periode på Boeings Charleston-fabrikk, som produserer flytypen 787 Dreamliner, der han kom med ei rekke interne rapporter om sikkerhetsbrudd, som alle ble ignorert av Boeing.

Etter at han forlot ga Barnett et intervju til New York Times der han avslørte at han varslet Boeing-ledelsen om klynger av metallspon som kunne ha kuttet inn i ledninger som styrer flykontrollene, en situasjon som ville ha vært «katastrofal», inkludert å forårsake elektriske kortslutninger og branner. Under intervjuet kommenterte Barnett:

Som en kvalitetssjef hos Boeing er du den siste forsvarslinja før en defekt kommer ut til den flygende offentligheten. Og jeg har ikke sett et fly fra Charleston enda som jeg ville satt navnet mitt på for å si det er trygt og flygedyktig.

Barnett hadde gitt mange andre intervjuer til forskjellige nyhetskanaler siden den gang. I et lengre intervju i Corporate Crime Reporter bemerket han:

[Boeing-ledelsen] begynte å presse oss til å ikke dokumentere feil, til å arbeide utenfor prosedyrene, og tillate at defekt materiale ble installert uten å bli rettet. De begynte å omgå prosedyrer og ikke opprettholde konfigureringskontroll av fly, ikke opprettholde kontroll med ikke-samsvarende deler – de ville bare få flyene skjøvet ut døra og få kassaapparatet til å klinge.

Han fortsatte:

Teamet mitt og jeg fant ut at oksygennødutstyret – når maska faller – vi oppdaget at 25 prosent av oksygensystemene ikke fungerer som de skal. I tilfelle en dekompresjonshendelse når disse oksygenmaskene faller ut, vil 25 prosent av dem ikke fungere. De kommer ikke til å levere oksygen.

I de fleste høyder kan det ikke å ha oksygen under en dekompresjon føre til at passasjerer lider hypoksi, som kan føre til død på så kort tid som 10 sekunder.

Det som har blitt bekjentgjort avslører Boeing som en selskapsenhet som utelukkende fokuserer på profitt og hensynsløs uaktsomhet hva angår menneskers sikkerhet. Det enorme selskapet er skjermet av regulatorer fra FAA og den amerikanske regjeringen, som aldri har tiltalt en eneste offisiell Boeing-representant for de mange og noen ganger dødelige problemene som har framkommet i selskapets linje av fly.

De mest notoriske er flykrasjene i 2018 og 2019 av flytypen 737 Max 8, som drepte totalt 346 menn, kvinner og barn, det vil si alle passasjerene og mannskapet på begge flyene. Selv om det ble avslørt at daværende administrerende direktør Dennis Muilenberg var klar over problemer i produksjonen av Max 8, ble han ikke bare ikke fengslet for å ha latt flyene fly, som til slutt kostet 346 menneskeliv, han ble tillatt å tjene mer enn $ 80 millioner i lønn og ytelser i årene han drev selskapet.

Muilenbergs etterfølger er ikke noe bedre. David Calhoun tjente i 2022 nesten $ 22,5 millioner. Han satt i Boeings styre under hele utviklingen og produksjonen av Max-flyet og har forblitt administrerende direktør selv om det har dukket opp mange problemer bare i år, som viser at praktisk talt alle de kommersielle flyene selskapet produserer er ei potensiell dødsfelle.

Den pågående krisa hos Boeing, en gang en av de mest respekterte og pålitelige produsentene av fly i verden, er et konsentrert uttrykk for amerikansk kapitalismes tilbakegang. Det er et biprodukt av Wall Streets pådriver for å maksimere profitter for enhver pris, inkludert menneskeliv.

Hos Boeing manifesteres dette i det faktum fra 2014 til 2018, da Max-flyene ble ferdigstilt, «omdirigerte Boeing 92 prosent av den opererende kontantstrømmen til utbyttebetaling og tilbakekjøp av aksjer til fordel for investorer», ifølge Seattle Times.

Mer generelt er Boeings immunitet mot konsekvenser knyttet til selskapets strategiske posisjon innen amerikansk imperialisme. Det er en stor produsent av fly for kriger i utlandet, inkludert krigsmateriell for det pågående genocidet i Gaza. Det er også en av landets største eksportører, som gjør det å opprettholde Boeings aksjekurs avgjørende for Wall Street.

Barnetts søksmål kunne ha tildelt disse interessene et betydelig slag. Det er uten tvil mange myndighetspersoner og politikere som puster lettet ut over at varslerens mest fordømmende vitnesbyrd ikke vil bli ført inn i den offentlige journalen.

Det hans død imidlertid framhever er nødvendigheten for å få slutt på det sosiale systemet som lar selskaper som Boeing vedvare – nemlig, kapitalisme. Flyindustrien, som alle aspekter av det moderne liv, må stilles til tjeneste for sosiale behov, ikke privat profitt. Arbeiderklassen må mobiliseres for å ekspropriere bankene og finansinstitusjonene som kontrollerer disse industriene og drive lufttrafikk på sosialistisk basis.