Der grensekonflikten mellom India og Kina nærmer seg sitt femte år har New Delhi «framskutt» utplassert ytterligere 10 000 soldater langs sin omstridte grense til Kina i Uttarakhand og Himachal Pradesh, indiske delstater som ligger inntil det vestlige Tibet.

Denne eskaleringen høyner risikoen for en fullskala krig mellom de atomvåpenbestykkede rivalene. Trekket var tydelig koordinert med Washington, som indiske embetsrepresentanter avslørte i fjor sommer har presset New Delhi til å detaljere hvilken støtte landet ville besørge Pentagon dersom USA skulle gå til krig med Kina. Dette kommer der USA skyver seg stadig mer påtrengende inn i grensetvisten mellom India og Kina, og intensiverer det økonomiske, diplomatiske og militærstrategiske presset mot Kina, gjennom Taiwan og sine vesentlige traktatallierte i Asia, Japan, Sør-Korea og Filippinene.

Titusenvis av indiske og kinesiske tropper har siden mai 2020 vært stilt opp mot hverandre langs skillelinja, the Line of Actual Control (LAC), den udefinerte grensa mellom de to landene. Ved flere anledninger har det vært sammenstøt mellom tropper fra India og Folkets frigjøringshær der kinesisk-kontrollerte Aksai Chin møter indisk-kontrollerte Ladakh, i det som er den klart mest betydningsfulle grensekonflikten mellom verdens to mest folkerike land siden de utkjempet en kort grensekrig i 1962. 20 indiske og fire kinesiske soldater ble drept i juni 2020 i hånd-til-hånd kamp. Flere tusen indiske tropper inntok i august samme år «strategiske høyder» uten å møte motstand, i en aksjon som indiske regjeringsrepresentanter seinere innrømmet lett kunne ha resultert i et vesentlig sammenstøt med kinesiske tropper, og en rask eskalering til krig. Etter en ytterligere trefning i desember 2022 skrøyt New Delhi av at deres styrker hadde vært i stand til å avvise det de hevdet var et kinesisk framstøt takket være «sanntids»-etterretning fra USA.

Situasjonen er fortsatt høyst ustabil. Statsminister Narendra Modi og hans Bharatiya Janatha Party-regjering (BJP), et hinduoverherredømmeparti, har brukt grensekonflikten til dramatisk å utvide Indias bilaterale, trilaterale og kvadrolaterale militærstrategiske tilknytninger til Washington og de viktigste Asia-Stillehavs-allierte Japan og Australia, og dermed ytterligere konsolidert Indias rolle som juniorpartner og frontlinjestat for amerikansk imperialisme i USAs krigspådriver mot Kina.

Den nye utplasseringen av tropper til Uttarakhand og Himachal Pradesh ble bekjentgjort da utenriksminister S. Jaishankar avsluttet et besøk til Sør-Korea og Japan fra 5. til 8. mars, hvor han la vekt på forbedret militært samarbeid.

Troppene blir overflyttet fra landets vestlige grense til Pakistan, som understreker at New Delhi nå anser Kina, ikke sin historiske rival Pakistan, som sin viktigste motstander. Disse troppen kommer i tillegg til de 50 000 troppene India og Kina hver for seg har utplassert langs grensa siden 2020, så vel som et betydelig antall stridsvogner, krigsfly og artilleri. På begge sider arbeides det kontinuerlig med å bygge nye festningsverk, flystriper, veier, tunneler, bruer og jernbaneforbindelser med sikte på å lette rask forflytting av tropper og forsyninger til det ugjestmilde grenseområdet i Himalaya.

Til tross for nesten to dusin runder med bilaterale samtaler, den siste 19. februar, fortsetter duellen, der begge sider understreker at den andre må trekke seg tilbake.

Kinas respons på Indias siste provokasjon har vært relativt dempet. Mao Ning, en talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet, uttalte at det «ikke ville bidra til å lette spenningen» og at «Kina er forpliktet til å samarbeide med India for å sikre freden og stabiliteten i grenseområdene.»

Washingtons stadig mer påtrengende intervensjon i India-Kina-grensekonflikten

Som en ytterligere intensivering av spenningene reiste Modi 9. mars til Arunachal Pradesh, i det nordøstlige India, for å innvie en tofelts tunnel konstruert i en høyde av 4 000 meter over havet. Denne tunnelen har som mål å lette tilgangen for soldater og militært utstyr til grensedelstaten og sikre helårs mobilitet i det avsidesliggende området. I tillegg kunngjorde han ei rekke supplerende infrastrukturinitiativer, deriblant veiutvikling og elektrisitetsproduksjon.

Modis besøk førte til ei rekke bitre verbale utvekslinger mellom Kina og India over Arunachal Pradesh. Som innvendinger mot besøket og Indias utvikling av infrastruktur i området, som av Kina hevdes som deres eget territorium, gjentok det kinesiske utenriksdepartementets talsperson Wang Wenbin 11. mars at «området Zangnan [navnet brukt av Beijing for Arunachal Pradesh] er kinesisk territorium» og at de «aldri har anerkjent det såkalte Arunachal Pradesh». Han insisterte at India «ikke har rett til vilkårlig å utvikle området Zangnan» og motsatte seg sterkt Modis besøk til «den østlige delen av grensa mellom Kina og India».

India reagerte dagen etter med en uttalelse fra Randhir Jaiswal, utenriksdepartementets talsperson, som sa: «Indiske ledere besøker Arunachal Pradesh fra tid til annen, som de besøker andre delstater i India,» og at området «er, og alltid vil være, en integrert og umistelig del av India».

Vedant Patel, talsmann for det amerikanske utenriksdepartementet, uttalte åpent USAs støtte til Indias grensekrav, og sa 20. mars: «USA anerkjenner Arunachal Pradesh som indisk territorium og vi motsetter oss sterkt alle ensidige forsøk på å hevde territorielle krav ved inntrengninger eller inngrep, militære eller sivile, på tvers av linja for faktisk kontroll (LAC).» Beijing erklærte, for å protestere mot Washingtons helhjertede forfekting av den indiske holdningen til grensetvisten, som før 2020 var uhørt, at grensespørsmålet er et anliggende mellom de to landene og ikke angår USA.

New Delhi har trappet opp sin militaristiske retorikk. I kommentarer tydelig rettet mot Kina, sa forsvarsminister Rajnath Singh 7. mars: «Enten det er fra land, i lufta eller til havs, dersom noen angriper India, vil våre styrker respondere fast» og «dersom noen så mye som blunker mot oss, er vi i en posisjon til å avlevere et passende svar.»

Det indiske borgerskapet har som målsetting å bli en vesentlig aktør på den globale scenen. Styringselitens arrogante aspirasjoner stemmer imidlertid ikke overens med den indiske kapitalismens genuine evner. Selv om estimatene varierer er den kinesiske økonomien nesten fem ganger større enn Indias, og Kina setter India i skyggen på de fleste teknologiske domener. Korresponderende har Beijing langt større militærmakt enn New Delhi.

New Delhi prøver å oppveie sin betydelige relative svakhet sammenlignet med Beijing ved å integrere seg stadig mer fullstendig inn i USAs strategiske offensiv mot Kina, og ved å tilby India til imperialistmaktene som en alternativ produksjonskjede for billig arbeidskraft til Kina.

Samtidig bestreber India seg aggressivt for å øke sin egen militære dyktighet. Den 11. mars testet India et egenutviklet, nukleær-kapabelt missil med flere stridshoder, en utvikling som først og fremst er rettet mot Kina. India testet i 2021 for første gang det interkontinentale missilet (ICBM) Agni-5, som har en rekkevidde på 5 000 km, som gjør det i stand til å nå nesten alle deler av Kina.

Bhutan, Nepal og regionen Det indiske hav

New Delhi bestreber seg også aggressivt for å øke sin strategiske innflytelse i hele Sør-Asia. Denne innsatsen har de siste ukene fokusert på den lille Himalaya-staten Bhutan, som India lenge har ansett som sitt protektorat. Bekymret for Kinas trekk for å utvikle tettere bånd med Bhutan, utnyttet India besøket til Bhutans statsminister Dasho Tshering Tobgay, fra 14. til 18. mars, for å styrke sin innflytelse. Modi og Tobgay diskuterte framskritt innen infrastruktur, tilkobling, energi og folk-til-folk-utveksling og bekreftet deres «forpliktelse» til å styrke det «unike» og «varige» vennskapet mellom de to landene.

Tobgays besøk ble etterfulgt av et to-dager-langt besøk av Modi i Bhutan 22. og 23. mars. I Thimphu holdt Modi samtaler for å videreutvikle bilaterale bånd på ei lang rekke områder, ifølge rapporter. Dette inkluderte bilateralt energisamarbeid og en kunngjøring om dobling av indisk bistand for Bhutans femårsplan fra 50 milliarder rupees ($ 600 millioner) til 100 milliarder rupees.

New Delhi er bekymret over rapporter om at Thimphu og Beijing har gjort betydelige framskritt i å oppnå en grenseavtale, siden en slik avtale vil skjære på tvers av Indias bestrebelser for å utnytte grensekonflikten mellom Bhutan og Kina. India intervenerte i midten av 2017 i grensetvisten på Doklam-platået, under påskudd av å støtte Bhutan. India sendte sine egne tropper til Himalaya-fjellryggen, et område som både Bhutan og Kina gjør krav på, med sikte på å opprettholde sin innflytelse og sikre at Thimphu ikke avgir Doklam til Beijing i bytte mot territorielle innrømmelser andre steder.

Indiske strateger har lenge uttrykt alarm om at kontroll over Doklam, i tilfelle en krig, vil sette kinesiske styrker i en posisjon til å ta kontroll over den kritiske Siliguri-korridoren, en smal del av indisk territorium inneklemt mellom Bangladesh, Nepal, Bhutan og Kina som forbinder India med landets nordøstlige delstater.

I tillegg bestreber New Delhi og Washington seg aggressivt for å utdype integreringen av Sri Lanka og Nepal i deres strategiske omløpskrets. Fra 12. til 14. mars gjennomførte det amerikanske forsvarsdepartementet (DOD) og den amerikanske ambassaden i Colombo treningsøvelser for Sri Lanka Air Force, med fokus på flydemonstrasjoner for etterretning, overvåking og rekognosering (ISR), for å intensivere overvåkingen av kinesisk aktivitet i Det indiske hav. Dette kom på toppen av at fire høytstående amerikanske regjeringsrepresentanter, deriblant Richard Verma, viseutenriksminister for ledelse og ressurser, i februar besøkte Sri Lanka. Bangladesh er også under indisk press for å løsne landets Kina-tilknytninger.

Som del av New Delhis breiere strategi for å styrke sin tilstedeværelse i det vestlige Indiske hav, innviet embetsrepresentanter fra India og Mauritius i slutten av februar ei flystripe og ei brygge, finansiert av India, på den lille mauritiske øya Agalega. Agalega er en viktig strategisk utpost i Det indiske hav, beliggende i nærheten av Afrika. India har i tillegg sikret logistisk tilgang til Omans havn Duqm.

For å motvirke den pro-kinesiske regjeringen på Maldivene og dens nylige militærpakt med Beijing, har New Delhi tatt i bruk en ny marinebase, INS Jatayu, på den sørligste øya Minicoy i Indias øygruppe Lakshadweep, som ligger utenfor sørvestkysten. Det blir Indias andre marinebase på øygruppa, som ligger rundt 800 km fra Maldivene. Det er en betydelig nedgang i indiske turistankomster til Maldivene sammenlignet med fjoråret, som New Delhi ser på som en måte å få presset Male, hovedstaden på Maldivene, der turisme er den viktigste kilden til valutainntaker.

Det «Indo-amerikanske globale strategiske partnerskapet» rettet mot Kina, initiert under UPA-regjeringen, Den Forente progressive alliansen (UPA) ledet av Congress Party, og kraftig utvidet i løpet av de 10 årene med Modis BJP-regime, truer å involvere massene i India, Asia og resten av verden, i en global brannstorm og et nukleært holocaust. Likevel vil det ikke bli noen diskusjon om denne trusselen under Indias valgkamp, som utspiller seg i løpet av de to neste månedene. Dette er fordi alle deler av det politiske etablissementet – fra BJP og til opposisjonsvalgblokka INDIA, støttet av de stalinistiske Kommunistpartiene CPM og CPI, og ledet av Congress Party – står fullt og helt bak det indiske borgerskapets krigsallianse med amerikansk imperialisme.