USAs president Joseph Biden holdt tirsdag en lang telefonsamtale med Kinas president Xi Jinping, som begge sider på diplomatiets beroligende språk beskrev som «oppriktig og konstruktiv». I realiteten ble ingenting løst, da Biden, som hadde bedt om samtalen, gjentok hovedelementene i Washingtons økonomiske og strategiske konfrontasjon med Beijing.

Taiwan truer i horisonten som et vesentlig tennpunkt med innsettelsen 20. mai av William Lai Ching-te, en forekter av Taiwans uavhengighet, som øyas nye president. Biden-administrasjonen har bevisst oppildnet spenningene over Taiwan ved så godt som å skrote Ett Kina-politikken, der USA de facto anerkjenner Beijing som den legitime regjeringen i hele Kina, inkludert Taiwan. Kina har gjentatte ganger advart at de med makt vil gjenforene øya med det kinesiske fastlandet dersom Taiwan erklærer formell uavhengighet.

Ifølge det kinesiske utenriksdepartementets beretning om telefonsamtalen, forsikret Biden Xi at USA ikke støtter «Taiwans uavhengighet», følger Ett Kina-politikken og ikke søker konflikt med Kina. Forøvrig er det ikke Washingtons mål «å endre Kinas system», og amerikanske allianser er ikke målrettet mot Kina.

Ikke et ord av dette vil bli trodd i Beijing. Biden-administrasjonen har avsluttet mangeårige diplomatiske protokoller som har begrenset offisiell kontakt mellom USA og Taipei, økt levering og salg av våpen til Taiwan og stasjonert amerikanske militære «trenere» i Taiwan, inkludert på holmer bare kilometer fra det kinesiske fastlandet.

Mer generelt har USA styrket sine militære allianser og oppmuntret til en større NATO-tilstedeværelse og kraftig utvidet felles krigsspill i hele regionen Indo-Stillehavet, alt rettet mot Kina. Biden skal faktisk neste uke holde et møte i Det hvite hus med Filippinenes president Ferdinand Marcos jr. og Japans statsminister Fumio Kishida, som har som mål å styrke militære tilknytninger mellom de tre allierte.

Xi understreket den potensielt eksplosive karakteren av «Taiwan-spørsmålet» som «den første røde linja som ikke må krysses i relasjonene mellom Kina og USA». Ifølge det kinesiske utenriksdepartementet meldte Xi det som var en skarp advarsel. «I møte med ‹Taiwan uavhengighet›-separatistaktiviteter og ekstern oppmuntring og støtte for dem, kommer ikke Kina til å sitte på hendene,» ble det hevdet. «Han formante den amerikanske siden til å oversette president Bidens forpliktelse om ikke å støtte ‹Taiwans uavhengighet› til konkrete handlinger.»

Det amerikanske referatet av telefonsamtalen, selv om det var kort på detaljer, gjentok «viktigheten av å opprettholde fred og stabilitet over Taiwan-stredet og lovens gyldighet og navigasjonsfriheten i Sør-Kinahavet». Med andre ord, Biden gjorde ikke noe vesentlig forsøk på å uskadeliggjøre anliggendet, som også har blitt oppildnet av den amerikanske marinens provokasjoner i Taiwanstredet og Sør-Kinahavet under påskudd av «navigasjonsfrihet».

Samtidig reiste Biden bekymringer over påstått kinesisk støtte til Russlands forsvarsindustrielle base – kanskje et hint om en mulig grunn til at det ble bedt om telefonsamtalen. Allerede involvert i en konflikt med atomvåpenbestykkede Russland i Ukraina og støtte for Israels genocidale krig i Gaza, kan Biden godt forsøke å unngå, i det minste midlertidig, åpen konflikt med Kina der han går inn i et amerikansk valg.

I en naken oppvisning av hykleri reiste Biden «fortsatte bekymringer» over Kinas «urettferdige handelspolitikk og ikke-markedsøkonomiske praksis, som skader amerikanske arbeidere og familier». Han understreket også at hans administrasjon vil «fortsette å iverksette nødvendige tiltak for å forhindre at avansert amerikansk teknologi blir brukt til å undergrave vår nasjonale sikkerhet, uten unødig å begrense handel og investeringer».

Biden-administrasjonen har opprettholdt Trump-administrasjonens massive proteksjonistiske tolltariffer over et breit spekter av kinesiskproduserte varer mens den fordømmer Kina for å produsere varer som er konkurransedyktige med amerikanske produkter, deriblant elektrodrevne kjøretøy. Under påskudd av «nasjonal sikkerhet» har Washington også pålagt stadig breiere forbud mot eksport av viktige høyteknologiske varer til Kina, spesielt avanserte databrikker og utstyret som brukes for å lage dem, i et forsøk på å lamme relaterte kinesiske selskaper.

Det amerikanske Representantenes hus vedtok nylig lovgivning mot det Kina-baserte selskapet ByteDance, som ga selskapet seks måneder for å selge sin sosialmedie-app TikTok til et amerikansk konsortium eller bli utestengt i USA på grunn av påståtte nasjonale sikkerhetsgrunner. Biden har indikert at han er villig til å signere et slikt lovforslag.

Xi advarte at den amerikansk siden har adoptert ei rekke tiltak for å undertrykke Kinas handel og teknologiutvikling, og legger flere og flere kinesiske enheter til deres sanksjonslister. «Dette er ikke ‹fjerning av risikoer›, men skaper risiko,» advarte han.

Bidens kommentarer forespeiler USAs finansminister Janet Yellens besøk til Kina, der hun ifølge en offisiell representant for finansdepartementet planlegger å ha «oppriktige diskusjoner» om hva Biden-administrasjonen anser som «urettferdig» kinesisk handelspraksis. Yellen har advart om trusselen fra kinesisk produksjons «overkapasitet» – med andre ord kinesiske selskapers evne til å eksportere billige, konkurransedyktige varer.

Robert Daly, direktør for Wilson Centers Kissinger-institutt for Kina og USA, oppsummerte Biden-Xi-telefonsamtalen i en samtale med BBC, som «stort sett skrytende og et forsøk på å vise resten av verden at landene faktisk er forpliktet til å administrere relasjonen godt – selv om den negative dynamikken i relasjonen ikke har endret seg».

Telefonsamtalen følger opp et toppmøte mellom Biden og Xi i november, på sidelinja av en årlig samling av Asia-Pacific Economic Cooperation (APEC) i San Francisco. Møtet gjenopprettet toppnivåkontakten mellom USA og Kina, etter kraftige spenninger som brøyt ut etter at USA skøyt ned en kinesisk ballong som dreiv over USA. Toppmøtet resulterte imidlertid i svært få konkrete tiltak for å reparere relasjonene.

Disse demonstrasjonene av samarbeid er en gjennomskuelig fasade. Den «negative dynamikken» er ikke bare endret, men fortsetter å bli farligere. Uansett hva Bidens grunner var for å be om en telefonsamtale med Xi, og de umiddelbare vridningene og vendingene i relasjonene med Beijing, amerikansk imperialisme er fast bestemt på å knuse trusselen mot USAs globale hegemoni som Kinas økonomiske ekspansjon utgjør, med alle tilgjengelige midler, inkludert militære.