Hundrevis av studenter og ansatte ved University of Michigan (U-M) protesterte torsdag mot en ny politisk forordning som ble pålagt av campusadministrasjonen for å effektivt sett å forby protester på campus. Den politiske forordningen som ble kunngjort 26. mars, er sentralt rettet mot å kvele all motstand mot det pågående USA-støttede israelske genocidet i Gaza, men har langt breiere implikasjoner i dets vidtrekkende angrep på ytrings- og forsamlingsfriheten nedfelt i Det første endringstillegget til Konstitusjonen.

Universitetets nye politiske forordning foreslår effektivt sett å forby all protest under påskudd av å forhindre «forstyrrelser» av «offentlig orden» og «økonomisk liv» på campus. Dette inkluderer enhver aktivitet som «sperrer siktlinjer, lager høye eller forsterkede lyder, projiserer lys eller bilder eller på annen måte skaper vesentlige distraksjoner». Studenter, fakultetet og ansatte som bryter disse reglene vil bli gjenstand for vilkårlige disiplinære tiltak, inkludert utvisning eller avskjedigelse, mens «besøkende» kan bli siktet for overtredelse av «delstatens lov om inntrenging».

Den politiske forordningen er så opprørende at Michigan-avdelingene til både National Lawyers Guild (NLG) og American Civil Liberties Union (ACLU) utstedte lange fordømmelser, der NLG fordømte «Atmosfæren av ny-mccarthyistisk represjon på University of Michigan». ACLU avsluttet deres brev med å insistere på at universitetet «forlater sine bestrebelser for å adoptere denne forordningen på bekostning av ytringsfriheten».

UM-president Santa Ono sendte tirsdag ut en e-post til hele campus som gjorde klart hans intensjon om å gjennomføre det autoritære forbudet mot campusprotester. Brevet ble sendt ut til campus før slutten av en «tilbakemeldings»-periode der campusmedlemmer utvilsomt har uttrykt overveldende fiendtlighet til den nye forordningen.

Med snikende kynisme skrev Ono at responsene så langt har vist «lidenskap og fasthet» mens han hyklersk hevdet: «Vi ønsker velkommen dissens og uttrykk for det breieste spekter av ideer – selv de perspektiver som kunne være upopulære, opprørende eller kritiske til universitet.»

Ono gjorde det i den neste setningen klart at universitetet ville forfølge hans politikk uansett hva, hvilket i all hovedsak impliserer at forslaget allerede var en universitetsprotokoll: «Samtidig, ingen har rett til å forstyrre andres lovlige aktiviteter eller tale … [Vår gjeldende] Erklæring om studenters rettigheter og ansvar gjør det klart at forstyrrelser av foredragsholdere og arrangementer ikke er beskyttet tale under loven, og er et brudd på universitetets retningslinjer.»

«Tilbakemeldings»-mekanismen anvendt av Ono og regentstyret er en kynisk svindel, innrettet for å gi det autoritære tiltaket et demokratisk skinn av «samtykke». Hele premisset er dypt høyreorientert og undertrykkende.

Det er brei støtte blant U-M-studenter og fakultetet for motstanden mot genocid. Ben, en førsteårsstudent ved U-M, kommenterte til WSWS:

Å hevde at «ingen har rett til å krenke utøvelsen av andres tale og aktiviteter ved å forstyrre universitetets normale feiringer, aktiviteter og drift» er et åpenbart forsøk på å snu demonstrantenes manus, og beskylde dem som protesterer for å «krenke utøvelsen av andres tale» gjennom deres protester. Det å true demonstranter med utvisning eller terminering er en åpen uttalelse om at president Ono har til hensikt å begrense ytringsfriheten og retten til å protestere mot krigen. Denne politiske forordningen sier i all hovedsak at krigsforbrytelsene og grusomhetene som hver dag begås i Gaza er akseptable, men protester mot dem er ikke det.

Torsdagens protest var den andre som ble organisert den siste uka av TAHRIR-koalisjonen, ei paraplygruppe som inkluderer over 90 studentorganisasjoner på campus. Deltakelsen var rundt halvparten av den første protesten, som hadde deltakelse av rundt 1 000 personer. Arrangørene fulgte det samme mønsteret av taler, etterfulgt av marsjering, sang og kort okkupasjon av forskjellige bygninger på campus.

Politisk er TAHRIR-koalisjonens syn helt smalsporede og reformistiske, og retter deres appeller og fordømmelser utelukkende mot Ono og regentstyret. Ingen av talene som ble holdt av studenter og ansatte refererte engang til USAs president «Genocide Joe» Biden eller Det demokratiske partiet, som i vesentlig grad kontrollerer UM-administrasjonen og regentstyret.

Som med forrige ukes protest nektet arrangører tilknyttet TAHRIR-koalisjonen å la Jerry White, visepresidentkandidat for Socialist Equality Party (SEP), å tale til publikum. White snakket i stedet etter stevnet, og løftet fram den sentrale politiske rollen til Det demokratiske partiet i gjennomføringen av genocidet i Gaza og nødvendigheten for studentene til å henvende seg til arbeiderklassen som den eneste sosiale kraften i stand til å sette en stopper for krig og kapitalistsystemet.

Loading Tweet ...

Tweet not loading? See it directly on Twitter

WSWS-reportere ble ønsket hjertelig velkommen av stevnets deltakere, deriblant en Ann Arbor-lærer som var villig til å la seg intervjue. Læreren opponerte mot rollen til pseudo-venstre-politikere tilknyttet Democratic Socialists of America (DSA) som Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez, og var enig i den sentrale nødvendigheten av å mobilisere arbeiderklassen for å stoppe genocidet i Gaza.

Loading Tweet ...

Tweet not loading? See it directly on Twitter

De pågående protestene ved U-M, så vel som på campuser over hele USA og internasjonalt, vil ikke være i stand til å tvinge deres administrasjoner til å stanse investeringer i Israel, enn si stoppe genocidet, så lenge de forblir isolerte på campusene.

Ono og UM-administrasjonen har i løpet av de seks siste månedene gjentatte ganger gjort klart deres hensynsløse fiendtlighet til studentene og deres urokkelige støtte til det amerikanske og israelske militæret.

U-M-administrasjonen intervenerte i november 2023 for å undertrykke en resolusjon fra Central Student Government (CSG) som oppfordret universitetet til å erkjenne den genocidale karakteren av Israels krig i Gaza, og avstå fra investeringer i selskaper som tjener på slaktingen. Resolusjonen hadde allerede blitt stemt på av over 10 000 studenter da universitetet grep inn for å stenge den ned.

Universitetet forbød raskt ytterligere CSG-resolusjoner mot genocid. Det gjorde heller ikke noe for å forsvare to pro-palestinske studenter som ble doxxet av sionister og falskt beskyldt for brudd på e-postreglene for valg, som var det falske påskuddet universitetet stengte ned resolusjonsavstemmingen med.

Samme måned arresterte universitetspolitiet 40 studentdemonstranter for å ha arrangert en fredelig sitt-inn med krav at Ono og regentstyret ikke skulle investere i og ta en klar posisjon mot genocid.

TAHRIR-koalisjonen arrangerte i mars et «Folkets referendum» for å fremme en resolusjon om å oppfordre U-M til å selge seg ut av selskaper som gjør forretninger med Israel og frafalle anklagene mot de 40 studentene.

International Youth and Students for Social Equality (IYSSE) ved U-M ga ut en støtteerklæring der de oppfordret til en kritisk «ja»-stemme for resolusjonen, mens de advarte «mot enhver illusjon om at protestresolusjoner rettet til offisielle universitetsrepresentanter vil stoppe krigsforbrytelsene som utføres i fellesskap av fascisten Netanyahu og hans militærleverandør, «Genocide Joe» Biden.»

IYSSE advarte også om den dominerende rollen til pseudo-venstre-organisasjonene i koalisjonen, som DSA og dens ungdomsavdeling, YDSA, som anvender «venstre» retorikk for å blokkere utviklingen av en uavhengig bevegelse mot amerikansk imperialisme og kanaliserer arbeideres og ungdommens opposisjon tilbake inn bak Det demokratiske partiet.

«Folkets referendum» fant sted parallelt med CSG-valget 27. og 28. mars og trakk over 4 200 støttestemmer. I tillegg vant studenter som stilte på en «Steng det ned»-plattform – som lover å stenge studentregjeringen inntil universitetet avslutter investeringer i israelske militærforbindelser – nesten halvparten av de tilgjengelige CSG-forsamlingssetene, inkludert president og visepresident.

Studenter i opposisjonelle partier starter nå et søksmål mot Steng det ned-kandidatene, langs de samme høyreorienterte linjene som ble brukt i nedstengingen av antigenocidresolusjonen fra november 2023, der det hevdes at påståtte mindre tekniske detaljer i valgkoden burde føre til at deres seire måtte diskvalifiseres.

Dreiningen til stadig mer autoritære tiltak fra U-M for å undertrykke protestene er direkte knyttet til den kraftige eskaleringen av den genocidale krigen i Gaza og risikoen for en større verdenskrig.

Et nytt stadium eller genocidalt mord blir implementert i Israel, støttet av Biden-administrasjonen, der en barbarisk beleiring blir implementert av den sørlige byen Rafah, der nesten 1,5 millioner Gaza-beboere søker tilflukt fra israelske angrep. Tidligere i uka avslørte rapporter at over 400 personer ble massakrert av de israelske forsvarsstyrkene (IDF) ved Al-Shifa-sykehuset i nord.

Hungersnød setter inn blant befolkningen, hvorav nesten halvparten er barn. FN og Verdensbanken advarer nå at hungersnød er «overhengende» i Gaza. Mandag myrdet IDF syv internasjonale bistandsarbeidere fra World Central Kitchen som brakte mat til den sultende befolkningen.

Disse uhyrlige hendelsene ble etterfulgt samme dag av Israels attentat på tre høytstående militære representanter ved den iranske ambassaden i Damaskus, en krigshandling som kan utløse en breiere regional krig.

Biden-administrasjonen har på hvert trinn støttet og sørget for at genocidet fortsetter, inkludert ved denne samme uka å forsyne Israel med 1 800 bomber som veier mer enn 2 000 pund. Denne bistanden følger opp de nesten $ 1 billioner som ble bevilget til militæret i det siste budsjettet som ble godkjent av Biden 23. mars. Dette er finansiering innrettet på å forberede amerikansk imperialisme for verdenskrig, med Russland, Iran og Kina som primære mål.

Alt av dette barbariet blir møtt med enorm motstand i arbeiderklassen og på campuser rundt om i verden. Overalt rundt om i verden søker styringsklassen å undertrykke voksende former for motstand mot krig og genocid. Den avgjørende oppgaven er å henvende seg til den internasjonale arbeiderklassen, den eneste sosiale kraften som er i stand til å stanse produksjonen og distribusjonen av krigsmateriell, og har objektive interesser av den sosialistiske omorganiseringen av samfunnet.