[original]

US treasury secretary Yellen warns China on military and economic fronts

https://www.wsws.org/en/articles/2024/04/08/dyst-a08.html

[/original]

Begge sider snakket om samarbeid og utviklingen av en mer stabil relasjon. Men økningen av spenningene mellom USA og Kina, verdens økonomier nummer én og nummer to, kunne ikke tilsløres under helgas besøk av USAs finansminister Janet Yellen i Kina.

Yellen begynte hennes diskusjoner med kinesiske ledere og tjenestemenn med å støtte uttalelser fra USAs utenriksminister Anthony Blinken til et møte med NATOs utenriksministre i forrige uke. Han hevdet Beijing hjalp Russland «i en bekymringsfull målestokk» med å levere «verktøy, input og teknisk ekspertise» for å støtte landets krig i Ukraina.

Financial Times refererer tre personer «kjent med diskusjonene», og sa «advarslene var eksplisitte» og at «skiftet» var «veldig slående».

En uttalelse fra det amerikanske finansdepartementet sa at Yellen etter diskusjoner i Guangzhou hadde understreket at «selskaper, inkludert de i PRC (Kina), ikke måtte besørge materiell støtte til Russlands krig mot Ukraina.» Dersom de gjorde det ville det få «betydelige konsekvenser».

Etter denne advarselen på militærfronten fortsatte Yellen deretter med hovedformålet for hennes besøk. Det var å forlange at Kina ikke bruker sin såkalte overkapasitet i produksjonen av elektriske kjøretøy (EV) og andre grønn teknologi-produkter for å oversvømme markedet med billigere varer.

USA hevder at Kina besørger statssubsidier til selskaper, som gjør dem i stand til å underby amerikanske foretak.

«Jeg tror kineserne innser hvor bekymret vi er for implikasjonene for USA av deres industrielle strategi, for potensialet til å oversvømme våre markeder med eksporter som gjør det vanskelig for amerikanske foretak å konkurrere,» sa hun til journalister etter ett av hennes møter.

Det var et klart tilfelle av at kjelen kaller gryta svart. Under Biden-administrasjonens Inflasjonsreduksjonslov besørges det subsidier og store skattelettelser til amerikanske foretak som investerer i grønn teknologi. Kina har innmeldt innvendinger mot tiltakene til Verdens handelsorganisasjon (WTO), og EU har fordømt dem som proteksjonistiske.

Yellen var imidlertid fast bestemt på å forbli «on message».

«Kina er for stort til å eksportere seg til rask vekst,» sa hun på en begivenhet arrangert av American Chamber of Commerce i Kina. Kina kværner ut mer enn hva «det globale markedet kan tåle».

Slike kommentarer understreker den totale irrasjonaliteten i det kapitalistiske markeds- og profittsystemet. Under betingelser der klimaendringene utgjør en stadig større fare fører produksjonen av varer basert på grønne teknologier i større mengder og til en lavere pris til forsterket konflikt.

Kinas premierminister Li Qiang ble rapportert å ha frarådet Yellen fra å gjøre «økonomiske og handelsmessige anliggender til politiske» saker.

En redaksjonell kommentar i det offisielle kinesiske nyhetsbyrået Xinhua da Yellens besøk begynte, oppsummerte Beijings posisjon. Der ble det erklærte at når det gjaldt «fair play i business og handel», burde Washington «venne seg av med praksisen å misbruke påskuddet om nasjonal sikkerhet for å albue tilside ledende kinesiske høyteknologiske og rein energi-selskaper».

Kommentaren sa modus operandi for Washington var å styre USA-Kina-relasjonene fra en «styrkeposisjon» og uopphørlig «tilpasse alt til sine egne interesser mens man ser bort fra andres perspektiver og bekymringer».

Selv om dette var en nøyaktig oppsummering av USAs standpunkt, søker Beijing, i det minste på dette stadiet, å unngå et åpent brudd. Den redaksjonelle kommentaren fortsatte med å si at besøket var et «godt tegn på at de to største økonomiene er forpliktet til å opprettholde momentumet for kommunikasjon og koordinering».

På samme måte forsøkte Yellen, selv der USA presser fram med sine økonomiske krigføringstiltak, spesielt i det høyteknologiske området der ei rekke forbud har blitt innført mot Kina, å opprettholde denne fasaden, i det minste for nåværende.

I forberedte bemerkninger som ble utstedt ved starten av et møte i Beijing på søndag, sa Yellen, samtidig som det var mer å gjøre: «Jeg tror vi i løpet av det siste året har satt vår bilaterale relasjon på et mer stabilt grunnlag.»

Dette betydde ikke å ignorere forskjeller eller unngå «tøffe samtaler», men å forstå at «vi bare kan gjøre framskritt om vi kommuniserer direkte og åpent med hverandre».

I diskusjoner med premierminister Li sa hun: «Som verdens største økonomier har vi en plikt overfor våre to land og overfor verden.»

I mellomtiden, bak snakket om åpen kommunikasjon og utviklingen av en mer stabil relasjon, intensiveres konflikten. Da hun reiste til Kina, sa Yellen at innføring av ytterligere tolltariffer på kinesiske varer ikke var utelukket.

Konflikten over grønn teknologi, spesielt solcellepaneler og elbiler, blir drevet av oppbremsingen av verdens økonomiske vekst og den hensynsløse kampen i bilindustrien om markedsandeler og profitt.

Det var dette som førte til at Yellen plasserte «overkapasitet» i sentrum for hennes diskusjoner.

Wall Street Journal publiserte i forrige uke en større artikkel som skisserte de voksende problemene som elbilprodusenten Tesla og dens administrerende direktør, milliardæren Elon Musk, står overfor.

Der avisa redegjorde for situasjonen selskapet konfronterte, begynte artikkelen: «Etter en periode med rask ekspansjon har selskapet sett sine salg falle og dets tidligere misunnelsesverdige profittmarginer krympe. For første gang på flere år er ikke det største spørsmålet for Tesla hvorvidt det vil være i stand til å lage nok biler, men hvorvidt folk vil kjøpe dem.»

Tesla rapporterte i forrige uke om selskapets første år-til-år nedgang i sine kvartalsvise leveranser siden 2020.

Artikkelen bemerket at verdien av selskapets aksjer på Wall Street var ned med 34 prosent så langt i år, og at markedsverdien hadde blitt mer enn halvert siden den nådde en topp i 2021.

Kjernen i Teslas produktspekter, sa artikkelen, var «utdatert» og «kinesiske bilprodusenter er nå de som ser ut som kvikke teknologikyndige start-ups.»

Bak diplomatspråket og skravlet om koordinering vil konflikten forsterkes både på den militære og den økonomiske fronten.

Dette er fordi eksistensielle spørsmål står på spill for USA og Kina. For USA blir kinesisk økonomisk utvikling ansett som den største trusselen mot landets globale dominans, som det er fast bestemt på å opprettholde med alle midler, inkludert krig.

Den NATO-ledede krigen mot Russland må ses i denne konteksten. Russlands nederlag blir ansett som nødvendig for å sette USA i den beste posisjonen til å hanskes med det som omtales som «den store» – en krig med Kina.

For Xi Jinping-regimet er teknologisk utvikling, hva det kaller fremming av «nye produktivkrefter», veien til en ny økonomisk modell for å sikre vekst og forhindre utbrudd av sosiale konflikter, framfor alt utviklingen av klassekampen som ville true selve regimets fundamenter.