I en kjennelse utstedt tirsdag gjenopplivet Arizonas Høyesterett en straffelov først vedtatt i 1864 som tillater å sende en lege eller annen medisinsk leverandør til delstatens fengsel fra to til fem år for å utføre en abort som seinere ikke anses som «nødvendig for å redde» ei kvinnens liv. Det er ingen tidsbegrensninger – forbudet begynner «morgenen etter» – og ingen andre unntak, for eksempel for graviditeter som er resultat av voldtekt eller incest.

Denne drakoniske loven stammer fra da Arizona var et nyopprettet amerikansk territorium, slaveriet fortsatt eksisterte, kvinner ikke kunne stemme og var juridisk underordnet deres ektemenn. Deres stemmerett skulle ikke realiseres før et halvt århundre seinere. Statutten ble vedtatt på nytt etter at Arizona i 1912 oppnådde delstatsstatus og forble i kraft inntil et påbud fra 1973 etter USAs Høyesteretts erkjennelse av den føderale konstitusjonelle retten til abort i saken Roe vs. Wade.

Mens de var bundet av Konstitusjonens klausul for overherredømme, vedtok antiabortaktivister i delstaten Arizona dusinvis av lover for å begrense aborttilgangen til det konstitusjonelle minimum og påla tyngende prosedyrekrav, og presset restriksjonene under de stadig mer eroderende føderale standardene.

USAs Høyesterett eliminerte i 2022 i sin helhet den føderale konstitusjonelle retten til abort i saken Dobbs vs. Jackson Women’s Health Organization, som overstyrte Roe v. Wade, og fratok alle kvinner i USA deres konstitusjonelle rett til adgangen til abort. World Socialist Web Site kalte Dobbs «åpningssalven i et historisk uforlignelig angrep av styringsklassen på alle demokratiske rettigheter». Tirsdagens kjennelse understreker dette perspektivet.

Da Dobbs ble besluttet hadde Arizona-statuttene begrenset adgangen til abort til de 15 første ukene etter befruktning, i fravær av en «medisinsk nødssituasjon». Med et avstemmingsresultat på 5 mot 2 avgjorde Arizonas Høyesterett at disse påfølgende vedtakene ikke skapte en lovfestet rettighet til abort i løpet av de 15 første ukene, og at Dobbs effektivt gjenopprettet forbrytelsesforbudet fra 1864. Ikke bare eliminerer kjennelsen det korte 15-ukers tidsvinduet, den begrenser også unntaket fra enhver «medisinsk nødssituasjon» til aborter «nødvendige for å redde» mors liv.

De to dissenterende dommerne ville ha håndhevet de nyere vedtektene, og bemerket at etter Dobbs i juni 2022, «stod Arizona-lovgivningen lammet», i stedet for å oppheve 15-ukersgrensa som da var gjeldende og gjeninnføre forbudet fra 1864. Dissensen tok imidlertid ikke opp konsekvensene av å nekte en gravid person adgang til en abort.

Beskyttelse av den individuelle beslutningen om å gjennomføre en graviditet til termin er et grunnleggende demokratisk spørsmål, av bolsjevikpartiet etter Revolusjonen i 1917 anerkjent sammen med kvinners stemmerett. Som Leo Trotskij skrev i hans verk Den forrådte revolusjon: «Uansett hva som kan sies om dette emnet av evnukkene og de gamle tjenestepikene av begge kjønn», er ei kvinnes tilgang til abort «en av hennes viktigste sivile, politiske og kulturelle rettigheter».

Arizona-kjennelsen gjelder bare framover, ikke retrospektivt, og vil ikke bli implementert på minst to uker. Det kan bli ytterligere forsinkelser i domstolene, eller Arizonas delstatslovgiver kan erstatte kjennelsen ved å oppheve loven fra 1864. Mens lovens framtid gjenstår å bli skrevet, er det ingen tvil om at angrepet på adgangen til abort, og andre demokratiske rettigheter, fortsetter å akselerere.

Med denne beslutningen slutter Arizona seg til 14 andre delstater som har nektet adgang til abort under nesten alle omstendigheter siden Dobbs-vedtaket: Alabama, Arkansas, Idaho, Indiana, Kentucky, Louisiana, Mississippi, Missouri, North Dakota, Oklahoma, South Dakota, Tennessee, Texas og West Virginia.

Georgia og South Carolina begrenser tilgangen til den absurd korte perioden seks uker – før mange innser at de er gravide – og Nebraska og North Carolina pålegger en 12-ukers frist som er nesten like urealistisk.

Floridas Høyesterett overstyrte 1. april delstatens personvernlover som i flere tiår har beskyttet adgangen til abort, og ryddet veien for seksukersgrensa promotert av den høyreorienterte guvernøren Ron DeSantis. Den kjennelsen trer i kraft fra 1. mai.

Dobbs har fått andre konsekvenser. Texas, for eksempel, vedtok en «vigilante»-statutt som tillater private borgere å saksøke enhver som assisterer til en abort som finner sted mer enn seks uker etter befruktning. I én godt publisert hendelse truet delstatens fascistiske statsadvokat, Ken Paxton, legevaktsleger med rettsforfølgelse dersom de behandlet en gravid pasient, som dermed tvinger henne til å forlate delstaten for å oppnå nødvendig medisinsk behandling.

Avhengig av hvordan spørsmålene formuleres dokumenterer meningsmålinger at rundt 70 prosent av USAs befolkning støtter adgangen til abort under Roe vs. Wade-retningslinjene. Når anliggendet har dukket opp de siste årene på en delstats stemmeseddel som resultat av et initiativ eller et referendum, vant adgangen til abort, selv der antiabortkrefter kontrollerer delstatsregjeringen, deriblant Ohio, Kansas og Kentucky.

Etter at velgerne i Kansas beseiret et referendum mot abort med nesten 20 prosent, vedtok Kansas’ lovgivende forsamling et lovforslag for å kriminalisere såkalt «aborttvang», som kan føre til at en kjæreste eller et familiemedlem blir fengslet for å ha foreslått at en graviditet skal avsluttes. Tiltaket er enda ikke signert til lov.

Der han søker en kortsiktig partisk fordel fordømte USAs president Joe Biden Arizona-beslutningen som «den ekstreme agendaen til republikanske folkevalgte representanter som er forpliktet til å rive vekk kvinners frihet». Biden hevder han står «med det store flertallet av amerikanere som støtter ei kvinnes rett til å velge».

Samtidig har Biden betalt annonser som appellerer til tilhengere av den tidligere republikanske kandidaten Nikki Haley, som en gang var med på å fremme et lovforslag i South Carolina for å kodifisere at «livet begynner ved befruktning». Dessuten støtter kongressdemokrater åpent den republikanske House Speaker Mike Johnson, en religiøs fanatiker som nylig sammenlignet adgang til abort under Roe vs. Wade med Holocaust. Husets demokrater trenger hans bistand for å finansiere USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina.

Arizonas Høyesteretts angrep på adgangen til abort sammenfaller med stadig dypere angrep på demokratiske rettigheter, som ytrings- og forsamlingsfriheten, spesielt fra studentenes side som protesterer mot genocidet i Gaza, retten til ekteskapsvalg og seksuelt privatliv, og i siste instans retten til å avholde meningsfulle valg, inkludert deltakelsen av uavhengige kandidater som Joseph Kishore og Jerry White, president- og visepresidentkandidat i 2024 fra Socialist Equality Party.

Nektelsen av tilgang til aborter er uatskillelig fra et breiere angrep på demokratiske rettigheter nødvendiggjort av det umettelige amerikanske oligarkiets pådriver for å kneble og utarme arbeiderklassen for å finansiere dets imperialistkriger, for tiden fokusert på oppstykkingen av Russland i påvente av global krig mot Kina.

Arizona Høyesteretts beslutning sammenfaller med seksmånedersmarkeringen for det USA-støttede israelske genocidet på palestinere fanget i Gaza. Mens Biden feller krokodilletårer over «kvinners frihet» i Arizona finansierer han betingelsesløst sionistmassakren på tusenvis av kvinner og barn i Gaza, som ikke har noen valgfrihet når det gjelder tilgangen til mat og noen form for medisinsk behandling, ikke bare aborter.

Arizona-beslutningen er nok en avsløring av det amerikanske rettsvesenets sanne karakter, hvis høyreekstremistiske dommere som høyesterettsdommer Clarence Thomas viser deres korrupsjon i full offentlighet, vel vitende at deres nominelle opposisjon blant demokratene ikke vil gjøre noe.

Hendelser som Arizona-kjennelsen tvinger arbeidere og ungdom til å konfrontere fiendtligheten fra begge de politiske kapitalistpartiene og kapitalistiske domstoler til grunnleggende demokratiske rettigheter, som gjenspeiler deres grunnleggende utviklingsforløp til diktatur og krig.

Forsvaret av grunnleggende demokratiske rettigheter i dag krever en massebevegelse av arbeiderklassen uavhengig av det råtne topartisystemet, for å avskaffe kapitalistsystemet og få til den sosialistiske transformasjonen av verdens økonomiske system for å imøtekomme den internasjonale arbeiderklassens behov og garantere dens demokratiske rettigheter.