Det ukrainske parlamentet (Rada) vedtok 11. april en ny lov som utvider verneplikten for hæren. Det anslås at minst 400 000 ukrainere allerede har blitt slaktet i imperialiststedfortrederkrigen mot Russland i Ukraina. Etter en katastrofalt mislykket «motoffensiv» i fjor fortsetter den ukrainske hæren å tape territorium til Russland i Donbass-regionen.

Millioner av ukrainere har rømt fra landet, mange av dem for å unngå verneplikten. Konfrontert med en alvorlig mangel på mannskap ved fronten har det ukrainske militæret tydd til å kidnappe folk fra gatene, pågripe dem på kjøpesentre og andre offentlige steder og med tvang innrullere dem i hæren. I hans årsavslutningstale i desember 2023 kunngjorde Zelenskyj et forslag om å mobilisere ytterligere 500 000 ukrainske soldater, til en kostnad av $ 13,3 milliarder.

Alle menn i alder fra 18 til 60 år blir nå pålagt å oppdatere deres personlige informasjoner innen de neste 60 dagene med myndighetene som er ansvarlige for å innrullere til hæren. Dette kravet vil også gjelde for ukrainske menn som bor i utlandet. Den nye loven vil gjøre det lettere for ukrainske myndigheter å utstede vernepliktsmeldinger, blant annet gjennom et elektronisk system, og den forplikter lokale myndigheter og politiet til å hjelpe militæret i pådriveren for å innrullere.

Den endelige versjonen av lovforslaget som ble vedtatt inkluderer ikke en bestemmelse om demobilisering av soldater etter tre års tjeneste. Siden sist høst har koner og familier til soldater som i mange tilfeller har kjempet på fronten i over to år regelmessig protestert i større ukrainske byer med krav om at deres ektemenn, fedre og brødre må tillates å komme hjem. Trekket har allerede provosert fram et populært tilbakeslag på sosiale medier, inkludert fra soldater.

Den nye mobiliseringsloven kommer bare ei uke etter at Zelenskyj signerte et lovforslag som senker vernepliktsalderen fra 27 til 25. Trekket var breit upopulært innenlands, men åpent etterspurt av Kievs imperialistbakkere. Da den amerikanske republikanske senatoren Lindsay Graham besøkte Kiev forrige måned latterliggjorde han Zelenskyj-regjeringen for ikke å sende nok av landets ungdom ut i kamp. «Jeg kan ikke tro at den er på 27,» sa han til journalister. «Dere er i en kamp for deres liv, så dere burde avtjene – ikke ved 25 eller 27. Vi trenger flere folk på fronten.»

Det ukrainske parlamentet godkjente onsdag også et tiltak som ville tillate mobilisering av visse kategorier straffedømte, hvilket understreker den alvorlige mangelen det ukrainske militæret står overfor. Nåværende innsatte ville også bli kvalifisert for prøveløslatelse dersom de godtar å melde seg inn i militæret, og Ukraina er forventet å utvide kategoriene kriminelle med mer alvorlige lovbrudd som kan mobiliseres.

Der Kiev er midt i ei ny mobiliseringsbølge har regimet samtidig skrudd opp sine provoserende angrep både på sivile og på energiinfrastruktur inne i Russland ved bruk av droner, missiler og artilleri. Regionalguvernøren i Kursk oblast i Russland rapporterte onsdag at et ukrainsk droneangrep hadde drept en far og hans to døtre der de var ute å kjørte.

Disse droneangrepene, som finner sted sammen med terroristangrep og inntrenginger på russisk territorium, ville ikke vært mulige uten vestlig teknologi og finansiering.

En rapport i Financial Times 2. april hevdet at amerikanske embetsrepresentanter hadde oppfordret Ukraina til å holde igjen med droneangrep på russiske oljeraffinerier på grunn av bekymringer for at høye oljepriser kunne provosere fram sosial uro i befolkningen. Assisterende forsvarsminister for internasjonal sikkerhet, Celeste Wallander, avklarte imidlertid onsdag USAs posisjon ved å uttale at Det hvite hus tydeligvis har godkjent angrepene, og deretter bare uttrykte vage «bekymringer» for å beskytte seg mot tilbakeslag fra deres NATO-allierte, som ikke hadde blitt tatt med i beslutningen om å øke angrepene mot Russland selv.

Som Atlantic Council, ei tankesmie med nære bånd til NATO, nylig erkjente:

«Ukrainas partnere har også bakket Kievs fokus på dronekrigføring. Storbritannia lovet i januar 2024 å bruke minst $ 250 millioner for raskt å anskaffe, produsere og levere 1 000 stykk énveis angrepsdroner til Ukraina. Selv om nøyaktige detaljer om Ukrainas dronelager forblir ukjente antyder retorikken fra høytstående ukrainske embetsrepresentanter og de pågående angrepene at den nåværende bombekampanjen inne i Russland sannsynligvis vil fortsette å bygge moment.»

Tidligere denne uka antydet Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i et fellesintervju med det tyske nyhetsmediet Bild og det amerikansk-baserte Politico at Ukraina ville gjennomføre nok en motoffensiv i framtiden.

«Ja, vi har en plan for en motoffensiv. Men det krever også våpen. Også fra USA. Vi vil definitivt vinne. Vi har ikke noe alternativ. Men jeg kan ikke love det, og gi en date,» sa Zelenskyj.

I juni i fjor, etter måneder med propaganda angående en kommende motoffensiv som skulle gjenerobre tapt territorium, ble titalls tusener ukrainske soldater drept etter å ha blitt sendt frontalt inn i sterkt befestede og minelagte russiske forsvarsstillinger. På tvers av frontlinjene døde ukrainske soldater før de i det hele tatt brøyt gjennom den første linja av russisk forsvar. Til tross for massetapene resulterte motoffensiven i minimale territorielle vinninger og tømte Ukrainas og NATOs ammunisjonslagre.

Selv om den fulle kostnaden i form av liv kanskje aldri vil bli erkjent, mistet Ukraina ifølge det russiske militæret fra begynnelsen av juni og til slutten av oktober i fjor rundt 90 000 tropper, 600 stridsvogner og 1 900 andre pansrede kjøretøy.

Zelenskyj-regjeringen fortsetter i mellomtiden absurd å hevde de bare har mistet 31 000 soldater i mer enn to år med krig, men kan ikke redegjøre for 700 000 soldater som tilsynelatende mangler fra dens styrker.

Zelenskyj skyldte som vanlig alle militærets mislykkede oppnåelser på mangelen av vestlige våpenleveranser. Intervjuet ble gjort i Kharkiv (Kharkov), hvor Ukraina er opptatt med å bygge nye forsvarsverk midt under en økning av russiske luftangrep, og det ble åpenbart iscenesatt for å presse Tysklands kansler Olaf Scholz til å besørge Ukraina med Taurus-kryssermissiler, som han så langt har utelukket.

Zelenskyj brukte også intervjuet som en anledning til å knuse alle planer om en potensiell fred for territorium-plan, som angivelig er favorisert av den republikanske presidentkandidaten Donald Trump.

Mens han uttrykte en vilje til å samarbeide med Trump gjorde Zelenskyj det klart at den ukrainske regjeringen ikke er villig til å gi fra seg noe territorium som er tapt i løpet av krigen.

«Dersom avtalen er at vi bare gir opp våre territorier, og dét er ideen bak, da er det en veldig primitiv idé,» sa Zelenskyj.

Da Trump i mars i fjor lovet å avslutte den NATO-støttede krigen «innen 24 timer», responderte Zelenskyj-regjeringen med å invitere Trump til Ukraina for å se krigen personlig.

«Vi uttrykte vårt ønske om at Donald Trump skulle komme til Ukraina slik at han kunne se situasjonen med hans egne øyne og trekke visse konklusjoner. Jeg er definitivt beredt til å møte ham,» sa Zelenskyj der han åpenbart sikret hans innsatser forut for valget i november.

Zelenskyjs kommentarer følger etter at David Cameron, den britiske utenriksministeren og tidligere statsministeren, nylig besøkte Trump på hans feriested i Florida, hvor han etter sigende tryglet ham om å støtte imperialistkrigsinnsatsen mot Russland.

Innen styringsklassen og NATO er det betydelig bekymring for at Trump som president skal forlate krigsinnsatsen mot Russland som var tiår under oppbygging, til fordel for fokus på krig mot Kina.

NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg kunngjorde forrige uke i Brussel et forslag om å opprette et fond på $ 107 milliarder for å støtte den ukrainske krigsinnsatsen de fem neste årene. Stoltenberg gjorde det klart at fondets formål ville være å beskytte NATOs langsiktige krigsplaner mot enhver vakling på grunn av innenrikspolitiske situasjoner innen blokka med 32 medlemmer.

«Vi må endre dynamikken i vår støtte,» sa Stoltenberg. «Vi må sikre pålitelig og forutsigbar sikkerhetsassistanse til Ukraina på lang sikt ... mindre på kortsiktige tilbud og mer på flerårige løfter.» Den amerikanske kongressen holder fortsatt tilbake bistand for over $ 60 milliarder.

Men uansett konfliktene innen styringsklassen og spenninger mellom imperialistmaktene, den nye mobiliseringsloven og de eskalerende angrepene på russisk territorium understreker at en farlig opptrapping av imperialistkrigen mot Russland allerede er på gang.