I kjølvannet av fredagens terrorangrep på Crocus City Hall nært Moskva, som har krevd minst 143 menneskeliv, har det ukrainske militæret trappet opp artilleriildgivingen mot den russiske byen Belgorod.

Ifølge Belgorods lokale guvernør Vyatsjeslav Gladkov ble fem sivile skadet etter at regionen ble angrepet med mer enn et dusin raketter tidlig tirsdag morgen.

Seinere på dagen bekreftet det russiske forsvarsdepartementet at de hadde slått tilbake et «forsøk fra Kiev-regimet på å utføre et terroristangrep» med bruk av tsjekkisk-leverte multippel-rakettutskytere av typen RM-70 Vampire, og hevdet at 13 prosjektiler hadde blitt ødelagt i lufta.

Forut for det nyligste angrepet var det ei rekke rakettangrep mot Belgorod under det russiske presidentvalget som drepte minst fem sivile og tvang nedstenging av skoler og kjøpesentre. Under selve valget lanserte russiske nynazistmilitser, støttet av Ukraina og NATO, en inntrenging på russisk territorium. Det var det første angrepet på russisk territorium som involverte stridsvogner siden nazistenes nederlag for Den røde armé i den andre verdenskrig.

Der krigssituasjonen har fortsatt raskt å forverres for Ukraina ved fronten, på grunn av en alvorlig mangel på mannskap og ammunisjon, har landet til gjengjeld intensivert sine missil- og artilleriangrep på Belgorod. Byen ligger bare 40 kilometer øst for den ukrainske grensa.

Rett før nyttårsaften drepte ildgivingen fra ukrainske styrker 25 mennesker som feiret ferien og skadet mer enn 100. Et annen angrep i midten av februar drepte syv mennesker og såret 20. Forrige uke kunngjorde Russland evakuering av 9 000 barn fra regionen, og russiske medier antyder at folk i økende grad på egenhånd rømmer fra området.

Som gjengjeldelse utførte Moskva nylig en serie storskala bombardementer mot Ukraina, som skadet avgjørende infrastruktur, som Dnipro-vannkraftverket, som kuttet strømmen til titusenvis av ukrainere.

Seinere på onsdag rammet Russland for første gang siden 2022 den ukrainske byen Kharkov (Kharkiv) med luftbomber, som angivelig drepte én og skadet 16 andre.

Kharkov, en russisktalende by med over en million innbyggere, ligger bare 74 kilometer fra Belgorod og forventes å bli målrettet denne sommeren i en ny russisk offensiv. Ifølge det russiske pro-vestlige nyhetsmediet Verstka planlegger det russiske militæret å samle en styrke på 300 000 for å omringe byen som tidligere, frem til 1934, fungerte som hovedstad i Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikken.

USA har bemerkelsesverdig raskt gått videre fra terrorangrepet i Moskva, og begrenset sin dekning nesten utelukkende til fordømmelser av Putins såkalte «paranoia» for USAs og Ukrainas involvering i angrepet. Den politiske utviklingen og funnene fra russiske myndigheters etterforsking peker imidlertid på nettopp en slik involvering.

De fire mennene som ble arrestert var alle immigranter fra en region i Tadsjikistan som grenser til Afghanistan. Den islamske staten Khorasan provinsen (ISIS-K) er kjent for å ha vært spesielt aktiv i den regionen, og er også kjent for å være en skapelse av USA. Sjefen for den russiske hemmelige tjenesten FSB, Alexander Bortnikov, har i mellomtiden hevdet at den ukrainske hemmelige tjenesten (SBU) har trent militante i Midtøsten og pekt på det betydelige antallet islamistiske militante som slåss på de ukrainske væpnede styrkenes side.

Det sistnevnte faktum har vært kjent en stund og ble i fjor rapportert av New York Times og nylig av tyske medier. Den ukrainske hemmelige tjenestens aktiviteter i regionen er også høyst sannsynlig. Den ukrainske ambassadøren til Tadsjikistan, Yevdokymov Valerii, er den tidligere sjefen for Ukrainas utenlandsetterretning (2019-2020) og arbeidet i 2022 i kontorene for spesialoperasjoner fram til hans utnevnelse seinere samme år til ambassaden i Tadsjikistan.

Terrorangrep på russisk jord og russisk-okkuperte deler av Ukraina er i mellomtiden så godt som en offisiell del av Ukrainas krigsstrategi.

Zelenskyjs presidentrådgiver Mykhailo Podolyak kunngjorde i et intervju i september, i kjølvannet av den massive fiaskoen av sommerens motoffensiv som på bare få måneder krevde livene til over 100 000 ukrainske soldater, at «dette er stadiet av krigen … der fiendtlighetene gradvis blir overført til Den russiske føderasjonens territorium». Han truet med at Ukraina ville skru opp angrepene på russisk-okkuperte områder, så vel som inne i Russland selv, utført av «agenter» eller «partisaner».

Vasily Maliuk, sjef for Ukrainas hemmelige tjeneste SBU, responderte den 26. mars, fire dager etter Crocus City Hall-angrepet, på et spørsmål fra en journalist om en serie attentater og terrorangrep mot russiske myndigheter i de okkuperte områdene. «Spørsmålet er rett på punktet. Vi vil ikke offisielt erkjenne dette på noen måte, men samtidig er jeg klar til å avsløre detaljene for dere.» Hans uttalelse ble rapportert av det russiske statskanalen Izvestiia som en «de facto innrømmelse» av Kievs ansvar for fredagens terrorangrep.

I nok en utvikling som nesten ikke ble rapportert i amerikanske medier, arresterte den tyrkiske regjeringen mandag og tirsdag minst 147 mistenkte IS-militante i 30 byer over hele landet. Kombinert med et annet politiraid på søndag, har tyrkiske myndigheter arrestert minst 211 personer siden angrepet på Crocus City Hall. Både russiske og tyrkiske medier har rapportert at to av angrepets angivelige gjerningsmenn hadde oppholdt seg i Tyrkia i flere uker fra midten av februar og til begynnelsen av mars.

Mens Tyrkia har opprettholdt tilknytninger med Moskva eskalerte landets stadig tettere militære tilknytninger med Ukraina og salget av Bayraktar-luftdroner til Kiev, raskt spenningene før starten av krig i februar 2022.

Terrorangrepet i Moskva har også blitt fulgt opp av nok en stor rystelse i toppen av lederskapet for Ukrainas militære og etterretning. Zelenskyj kunngjorde tirsdag den overraskende avskjedigelsen av Oleksiy Danilov, sekretæren for Ukrainas nasjonale sikkerhetsråd. Danilov skal erstattes av Oleksandr Lytvynenko, som tidligere ledet Ukrainas utenlandske spionagentur. Danilov var en av få gjenværende høytstående personer innen etterretningstjenesten som hadde hans stilling siden 2019, da Zelenskyj kom til makten.

Årsakene for Danilovs uventede oppsigelse er ikke bekjentgjort. Zelenskyj kalte avskjedigelsen bare en annen del av «omstarten av vår stats styringssystem», som har inkludert avsettingen av betydelige deler av landets militære lederskap, inkludert hans tidligere øverstkommanderende og politiske rival Valerii Zaluzhnyj.

Danilov var beryktet for rasistiske uttalelser, og hans sparking kom etter at han på ukrainsk fjernsyn fornærmet den kinesiske spesialrepresentanten for eurasiske anliggender Li Hui, og latterliggjorde det kinesiske kravet om å inkludere Russland i eventuelle fredsforhandlinger.

«Hva angår Li Hui, vil jeg minne alle på: Ingen skal bestemme vår skjebne bortsett fra oss,» sa Danilov. «Jeg forstår ikke hvem som kan handle med våre territorier, våre landområder som det. Fordi en Hui, jeg beklager, eller hva etternavnet hans er, eller noen andre tror de burde bestemme det.»

Der han snakket, uttalte Danilov med hensikt Huis etternavn på en måte som lød som en uanstendighet både på ukrainsk og russisk.

Til tross for dens tette innordning til vestlig imperialisme har Zelenskyj-regjeringen forsøkt å opprettholde noen bånd med Kina på grunn av landets strategiske og økonomiske betydning. Før utbruddet av fullskala krig mellom Russland og Ukraina i 2022, var Kina Ukrainas største handelspartner.

Uansett hva som ligger bak hans oppsigelse, Danilovs kommentarer taler til de høyreekstreme synspunktene som dominerer på de høyeste nivåene i den ukrainske staten, og var som sådan neppe unike. Zelenskyjs rådgiver Podolyak kom med lignende kommentarer i september i fjor da han hevdet at land som India og Kina «ikke analyserer konsekvensene av deres skritt» og «har svakt intellektuelt potensial».