Parti de l’égalité socialiste (PES) fordømmer utvetydig den franske statens forsøk på å kriminalisere uttrykk for solidaritet som forsvarer Gaza mot den israelske statens genocid. De som uttaler seg mot genocidet blir systematisk truet med fengselsstraffer, forbud mot offentlig aktivitet og høyreekstreme vold.

Funksjonæren Jean-Paul Delescaut, fra fagforbundet Confédération générale du travail (CGT), ble dømt til en betinget fengselsstraff på ett år. Jean-Luc Mélenchon fra partiet Ukuelige Frankrike, La France insoumise (LFI), så hans møter til forsvar for Delescaut bli forbudt og ble trakassert av høyreekstreme kjeltringer da han holdt et møte på universitetet Sciences-Po. Rima Hassan, en LFI-kandidat i Europa-valgene, og Anasse Kazib fra morenoistgruppa Révolution permanente (RP), er begge innkalt til politiavhør på mistanke om «apologi for terrorisme».

Dette er en ondsinnet, systematisk kampanje for undertrykking og bakvasking, i siste instans målrettet mot arbeiderklassen. Den søker å kneble ethvert uttrykk for masseopposisjon blant arbeidere og ungdom, i Frankrike og internasjonalt, mot systematiske drap av titusenvis av forsvarsløse sivile på sykehus, i flyktningleirer og matutdelinger til Gazas sultende befolkning.

PES har uforsonlige politiske meningsforskjeller med CGTs stalinistiske byråkrati, populismen til LFI og pseudo-venstre-gruppa RP. Partiet forsvarer imidlertid prinsippielt deres demokratiske rettigheter og ytringsfrihet, mot den franske politistaten. For å opponere mot genocidet som begås i Gaza med støtte fra den franske regjeringen og dens NATO-allierte, og for å forsvare deres egne demokratiske rettigheter, må arbeiderklassen varsles og mobiliseres mot denne politiske undertrykkingen.

Delescauts domfellelse var basert på hans distribusjon av en uttalelse, tre dager etter Gaza-oppstanden 7. oktober. Denne uttalelsen pekte på gjentatte FN-kjennelser om at Israels 16-år-lange okkupasjon og blokade av Gaza er illegal i henhold til folkeretten, og sa: «Uhyrlighetene av illegal okkupasjon hopet seg opp. Siden lørdag [7. oktober] mottar de responsen de har provosert fram.»

Domstolene besluttet at denne uttalelsen kunne «minske den moralske fordømmelsen» av Gaza-oppstanden og oppmuntre antisemittisme i Frankrike, som den hevdet prinsipielt er forårsaket av «forflytningen av denne konflikten over til Frankrikes territorium».

Det som imidlertid må være målet for fordømmelsen, er genocidet som pågår i Gaza, med støtte fra NATOs imperialistmakter som bevæpner den israelske staten.

Hva angår påstanden at den prinsipielle årsaken til antisemittisme i Frankrike er motstand mot undertrykkingen av palestinerne og genocidet i Gaza, er dette ei politisk og historisk løgn. Dens hovedkilde er den offisielle promoteringen av ytrehøyrekrefter som Marine Le Pens parti Nasjonal samling, Rassemblement national (RN), eller Eric Zemmours parti Gjenerobring, Reconquest. Mens Zemmour åpent har forsvart det franske Vichy-regimets deportasjon av jøder under den andre verdenskrigen, ble RN grunnlagt av Le Pens far, Jean-Marie Le Pen, som bagatelliserte Holocaust som en «detalj» i historien.

Det politiske etablissementet har integrert disse kreftene inn i offisiell politikk og legitimerer fascismens arv. Da Frankrikes president Emmanuel Macron beordret opprørspolitiet til å angripe de «gule vestenes» masseprotester mot sosial ulikhet i 2018, hyllet han Vichy-diktatoren marsjall Philippe Pétain som en «stor soldat». Han diskuterer nå å sende tropper til Ukraina, der NATO-maktene har bevæpnet til tennene høyreekstreme enheter som den nynazistiske Azov-bataljonen for å slåss mot Russland.

I den grad det israelske genocidet i Gaza oppmuntrer til hat mot jøder i Frankrike, kan dette bare bekjempes gjennom en kamp for å forene arbeidere av alle opprinnelser, inkludert jødiske og muslimske arbeidere, i opposisjon til genocidet og den franske statens medvirkning til det. Kampen mot antisemittisme kan ikke overlates til den franske politistatsmaskina, med dens politiske sympatier som i stor grad går til ytre høyre, og prøver å kvele opposisjonen mot genocidet i Gaza.

De som nå er målrettet for politiets undertrykking er ikke ytrehøyrepolitikere som appellerer til antisemittisme, men krefter som mottok millioner av stemmer fra venstreorienterte velgere som er fiendtlige til genocid og hudfargebasert hat.

Mélenchon fikk i 2022-presidentvalget 8 millioner stemmer, i vesentlig grad konsentrert i arbeiderklassedistriktene i Frankrikes storbyer, hvor velgerne forsøkte å uttrykke motstand mot både Macron og Le Pen. Etter at to av hans møter i solidaritet med Delescaut ble forbudt i Lille, holdt Mélenchon et møte ved Instituttet for politiske studier (Sciences-Po) i Paris. På vei inn til møtet grep studenter fra den høyreekstreme Inter-universitetsunionen og fra Némésis-gruppene tak i klærne hans og skreik at han var «medskyldig med Hamas».

Mélenchon kritiserte på Sciences-Po forbud mot hans møter, og fordømte «den enorme kjeden av feighet til dem som gir opp før de engang slåss» og som «kapitulerer for press [og] faller på kne».

Politiet vil intervjue Rima Hassan, en advokat av palestinsk herkomst som stiller som Europa-kandidat for LFI, på mistanke om apologi for terrorisme, fordi hun tvitret uttalelser som: «Fra elva til havet, vi ønsker å frigjøre ALLE palestinere.» Hun re-tvitret også et bilde sendt av israelske tropper av hennes navn skrevet på ei bombe som skulle slippes på Gaza, og la til at Israel har «verdens mest umoralske» hær.

Anasse Kazib, en funksjonær i jernbanefagforbundet og tidligere presidentkandidat for morenoistorganisasjonen RP, gjennomgikk i forrige uke et fiendtlig politiavhør på mistanke om støtte for terrorisme. Han rapporterte: «Jeg leste en uttalelse som minnet om min støtte til Palestina og bestemte meg for å tie under avhøret, de hadde 7 sider med spørsmål... De spurte om livet mitt, gruppene jeg er medlem av. Prosedyren er høyst politisert, de sa at dusinvis av personer allerede er intervjuet eller vil bli intervjuet i løpet av de kommende ukene.»

Anklagene mot Delescaut og påstander mot Kazib ble innmeldt av Fransk jødisk ungdom (JFJ), ei ytrehøyreungdomsgruppe som re-tvitrer materiale fra Eric Zemmour og Donald Trump. Etter at Kazib ble sluppet ut fra intervjuet, truet JFJ ham i en tweet, og sa: «Dette er bare begynnelsen, @AnasseKazib. Vi holder alltid våre løfter.»

Slike organisasjoner har ingen breiere støtte i Frankrike eller på tvers av Europa, hvor det er overveldende motstand mot Gaza-genocidet. De kan forfølge denne politiske trusselpolitikken i allianse med politistaten bare fordi denne opposisjonen ikke blir aktivt mobilisert i kamp. Dette er grunnen til at det er avgjørende å snakke ut, og slåss for å mobilisere arbeiderklassen i streiker og protester mot Gaza-genocidet og å avfeie alle statsbestrebelser for å undertrykke opposisjonen mot sionistregimets og dets imperialistsupporteres forbrytelser.

Arbeidere kan ikke vente på at LFI eller CGT-byråkratiet skal sette i gang en slik bevegelse, hvilket de ikke vil gjøre. De innordnet seg faktisk med fagforeningsbyråkratienes nedstenging av en massestreikebevegelse i fjor mot Macrons pensjonskutt, som han innførte uten noen parlamentarisk avstemming i møte med overveldende folkelig opposisjon. Etter å ha kuttet arbeidernes levestandarder, støtter Macron nå et genocid, igjen med forakt for folkets vilje.

Det må organiseres streiker, protester og møter som motsetter seg genocidet, og de må knyttes til den voksende internasjonale opposisjonsbevegelsen mot genocidet. Dette inkluderer Google-arbeidere som har blitt sparket og studenter på amerikanske universiteter som trues med politiundertrykking etter å ha snakket ut mot genocidet.

Framfor alt krever dette å bygge et internasjonalt, revolusjonært marxistisk lederskap i arbeiderklassen som motsetter seg genocid og imperialistkrig. Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale holder lørdag 4. mai sitt internasjonale May Day-online-stevne om dette emnet i år. PES oppfordrer leserne til å registrere seg på wsws.org/mayday og promotere stevnet breit.