Der studentprotester over hele USA mot Gaza-genocidet står overfor et koordinert landsdekkende tilslag sprer universitetsprotester seg også over Frankrike. Studenter demonstrerer i Paris og nå også i Lyon, Montpellier og Rennes, der de trosser et polititilslag for å bryte opp universitetsokkupasjoner og målretter opposisjonspolitikere med falske terrorismeanklager for solidaritetserklæringer med Gaza.

Protester begynte i forrige uke da ei gruppe på rundt 60 studenter fra Sciences-Po, Instituttet for politiske studier i Paris, forsøkte å okkupere deler av deres campus i solidaritet med Gaza. I frykt for en eksplosjon av universitetsprotester greip politiet raskt inn torsdag morgen, like etter at okkupasjonen begynte, for å kaste studentene ut av bygningen.

Studentforeninger ved Sorbonne-universitetet holdt en protest på Pantheon-torget mot tilslaget på Sciences-Po, som trosset et forbud fra Paris’ politiprefektur, som sist torsdag samlet rundt 100 studenter. De ble umiddelbart omringet av en stor tilstedeværelse av politi.

Emmy, en representant for studentfagforeningen, sa til pressen: «Vi samles for å vise at studentene er imot genocidet i Gaza, men også for at vi forlanger svar fra vår regjering.» Hun fordømte også kanselleringen av Jean-Luc Mélenchons møter om Gaza. Hun bemerket at en «bevegelse av undertrykkelse om dette emnet for tiden er på gang ved universitetene, enten på grunn av kanselleringen av konferanser eller fordi propalestinere prøvde å okkupere Sciences-Po’s Paris-campus, som ble fordrevet av politiet.»

To studenter på demonstrasjonen, Romain og Manal, understreket at genocidet i Gaza er en begivenhet som det må bli brei, aktiv motstand mot: «Vårt mål er å synliggjøre det palestinske folket og deres lidelser. Vi kan ikke la visse handlinger i verden gå ubemerket hen. Vi må si at vi ikke er enige.»

De franske protestene finner sted mot et bakteppe av masseprotester internasjonalt, inkludert i USA, Storbritannia, Australia og Frankrike mot genocidet utført i Gaza av den israelske staten, med støtte fra NATO-imperialistmaktene.

Netanyahu-regjeringen forbereder et angrep på Rafah, dit mer enn halvparten av Gazas befolkning, rundt 1,5 millioner mennesker, har flyktet. I frykt for en eksplosjon av sosialt raseri mot massemordet et slikt angrep vil føre til, lanserer regjeringer en systematisk kampanje for undertrykking og bakvaskelse, og påstår at protester mot Gaza-genocidet er drevet av antisemittisme.

USAs president Joe Biden har fordømt protester som «antisemittiske», der politienheter eller grupper av fascistkjeltringer som arbeider uten politiinnblanding intervenerer på universitetscampuser for å angripe studenter. Dusinvis eller hundrevis av studenter har blitt arrestert på New York University, Cal Poly Humboldt, Yale, University of Minnesota og andre amerikanske universiteter.

I Frankrike blir alle forsøk på å holde møter om genocidet i Gaza systematisk sensurert eller forstyrret av høyreekstreme kjeltringer. Minst 626 rettsforfølgelser på anklager for apologi for terrorisme pågår i Frankrike. Rima Hassan, kandidat i Europa-valget for LFI, La France insoumise (Ukuelige Frankrike), som har talt under protester mot Gaza-genocidet i Marseille, LFI-parlamentarikeren Mathilde Panot, og Anasse Kazib, fra den morenoistiske gruppa Révolution permanente (RP), ble alle stevnet av politiet for intervjuer mistenkt for «apologi for terrorisme».

LFI-partilederen Jean-Luc Mélenchon så hans møter til forsvar for Jean-Paul Delescaut, en fagforbundsfunksjonær i Confédération générale du travail (CGT) som ble dømt til ett års betinget fengsel, forbudt av Universitetet i Lille, og deretter av flere andre universiteter. Delescauts domfelling var basert på utgivelsen av en uttalelse, tre dager etter oppstanden i Gaza den 7. oktober, som refererte gjentatte FN-beslutninger om at Israels 16-år-lange okkupasjon og blokade av Gaza er illegal under internasjonal lov.

Mohamed Makni, Sosialistpartiets viseborgermester i Echirolles, fikk en fire måneders betinget fengselsdom for å ha tvitret at den palestinske oppstanden den 7. oktober var en «handling av motstand» mot en israelsk «fascist»-stat. Domstolene fant ham skyldig i «apologi for terrorisme».

Slike rettsforfølgelser er basert på politistatstiltak som skaper et pseudo-juridisk rammeverk for å forby motstand mot genocid og krig. «Apologi for terrorisme» har blitt definert av domstolene til å inkludere enhver uttalelse der «en leser oppfordres til å ha en gunstig verdivurdering som sletter moralsk forargelse» mot terrorisme. Ettersom franske media fordømmer Hamas i Gaza eller Irans regjering som terroristiske, utgjør dette en blankosjekk til Macron for å kriminalisere uttalelser mot genocid og NATOs målretting av Iran eller andre land for militær aggresjon.

Denne kampanjen av undertrykking og bakvaskelse er målrettet mot arbeiderklassen som helhet. Macron og hans NATO-allierte forsøker å kneble ethvert uttrykk for masseopposisjon blant arbeidere og ungdom, i Frankrike og i utlandet, mot systematiske drap av titusenvis av forsvarsløse sivile på sykehus, i flyktningleirer og under matutdelinger til Gazas sultende befolkning.

Som Macron har gjort det klart ved å oppfordre til å sende franske tropper til Ukraina for å slåss mot Russland, forbereder europeiske regjeringer en militær opptrapping for direkte å involvere imperialistmaktene i en tredje verdenskrig som faktisk allerede har begynt. Samtidig er de imidlertid livredde for at en dyp og eksplosiv opposisjon blant ungdom og arbeidere skal bryte ut.

Spredningen av demonstrasjoner mot Gaza-genocidet og NATO-kriger rundt om i verden i dag understreker at dette dreier seg om globale anliggender, som fordrer en koordinert, internasjonal strategi.

Spøkelset av generalstreiken i mai 1968 på en internasjonal skala skrekkslår styringsklassen over hele verden. Mai 1968 begynte med studentprotester mot kapitalistregimet til general Charles De Gaulle. Generalstreiken brøyt ut da arbeiderklassen gikk inn i kamp mot politiet, som angrep studenter og unge arbeidere som protesterte i Latinerkvarteret i Paris. De Gaulle, som fastslo at han ikke kunne stole på at hæren ville knuse streiken, baserte seg på det stalinistiske byråkratiet i fagforbundet CGT for å få blokkert en revolusjon og reddet kapitalistregimet.

Eksemplet fra mai 1968 viser veien videre mot det eskalerende polititilslaget mot ungdomsprotester over Gaza, i Frankrike og internasjonalt. For å beskytte bevegelsen mot politiets undertrykking er det nødvendig å varsle og mobilisere den eneste revolusjonære kraften som kan få slutt på genocid, krig og kapitalisme: den internasjonale arbeiderklassen. Studenter og ungdom må dra ut til arbeidsplassene og varsle arbeidere om genocidet og de fascistiske politistatstiltakene som kveler opposisjonen.

En koordinert internasjonal bevegelse av streiker, demonstrasjoner og møter må bygges mot genocidet, inkludert med arbeidere fra Google som ble sparket for å motsette seg genocidet. Arbeidere kan ikke vente på at LFI eller CGT-byråkratiet setter i gang en slik bevegelse, noe de ikke vil gjøre. De stammer faktisk politisk fra organisasjonene som for et halvt århundre siden reddet de Gaulles regime fra sosialistisk revolusjon.

Dette krever å bygge et internasjonalt, revolusjonært marxistisk lederskap i arbeiderklassen, i kampen mot genocid og imperialistkrig. Parti de l’égalité socialiste (PES) oppfordrer studenter og arbeidere til å delta på Det internasjonale Maidag-nettstevnet – International May Day Online Rally – som i år fokuserer på dette emnet, organisert lørdag kveld kl. 21:00 norsk tid, av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale – International Committee of the Fourth International (ICFI). PES oppfordrer sine supportere og alle lesere av WSWS til å registrere seg for å delta og til å promotere stevnet breit.