På onsdag arrangerte Socialist Equality Party (SEP) og student- og ungdomsfløyen IYSSE [Internasjonal Ungdom og Studenter for Sosial Likhet] et møte i campus-sentrum av University of Michigan der de krevde omgående løslatelse av den modige varsleren Chelsea Manning. Manning ble fengslet på fredag for å ha nektet å vitne for en hemmelig storjury som utarbeider anklager mot WikiLeaks-utgiveren Julian Assange.

Arrangementet er del av en rekke samlinger og møter organisert av SEP og IYSSE over hele USA og rundt om i verden, til forsvar for Manning og Assange.

Onsdagens samling fremmet en internasjonal strategi for å mobilisere ungdom, studenter og de bredeste lag av arbeiderklassen mot fengslingen av Manning og heksejakta mot Julian Assange.

Åpningstaleren Andre Damon, skribent for World Socialist Web Site, adresserte deltakerne om den modige og prinsippfaste holdningen Manning har inntatt ved å nekte å vitne i Star-Chamber-prosessen mot Assange, som fortsatt effektivt sett er fengslet i den ekvadorianske ambassaden mens USA og Storbritannia konspirerer for å få ham utkastet og utlevert til USA, for å møte anklager om spionasje og/eller konspirasjon, som kan føre til hans henrettelse.

«Fengslingen av Chelsea Manning er grusom, kriminell og helt uberettiget. Det hvite hus ønsker å sette en presedens for fengsling av varslere og journalister som publiserer informasjon som er kritisk mot militær- og statsapparatet.»

Damon gjennomgikk den heroiske rollen som Manning spiller: «I 2010 gjorde Manning offentlig kjent, via WikiLeaks, cockpitvideoen «Collateral Murder» fra det amerikanske krigshelikopteret som den 12. juli 2007 i kaldt blod drepte 16 ubevæpnede sivile, inkludert to Reuters-journalister, i Bagdad.

«Ni år etter Afghanistan-krigens begynnelse og seks år etter invasjonen av Irak, traff Manning den modige beslutningen å avsløre for allmennheten, disse og andre krigsforbrytelser som hadde blitt tildekket av Bush- og Obama-administrasjonene, med bistand av foretaksmediene.»

Damon fortsatte med å forklare den kriminelle rollen som Det demokratiske partiet spiller i forfølgelsen av Manning og Assange. Han bemerket at Det demokratiske partiet har brukt den ubelagte påstanden, benektet både av Moskva og Assange, at WikiLeaks samspilte med den russiske regjeringen om å publisere e-postmeldinger hacket fra Den demokratiske nasjonalkomitéen (DNC) og Hillary Clintons presidentkampanje, som den sentrale begrunnelsen i sitt pådriv for sensur av internettet.

Andre bemerket tausheten om fengslingen av Manning fra mange politiske tendenser som poserer som venstreorienterte. «Mens organisasjonene til den velstående øvremiddelklassen har gjort klart deres likegyldighet for grunnleggende demokratiske prinsipper, er det den internasjonale arbeiderklassen som er den virkelige styrken som er i stand til å forsvare Chelsea Manning og Julian Assange.»

Etter Damons kommentarer talte SEP-medlem Carlos Delgado om betydningen av avsløringene fra Manning og Assange i kampen mot krig. Han forklarte hvordan Manning og Assange ble målrettet fordi «de representerer ekte antikrig-heltemot, heller enn den patetiske knelingen for maktens vilje som er så vanlig i den øvremiddelklassen i dag.»

Han fortsatte: «Som etterretningsoffiser hadde Chelsea Manning tilgang til klassifiserte dokumenter som detaljerte forbrytelser begått av USA. Hun visste at hun ikke kunne sitte rolig mens hele samfunn ble systematisk ødelagt, så hun trakk vekk hemmelighetens slør og brakte disse forbrytelsene ut til offentlighetens skue.»

Delgado avsluttet med en kraftig appell til studenter og ungdom om å henvende seg til arbeiderklassen for å slåss mot krig: «Kampen for å forsvare Chelsea Manning, som kampen mot krig, krever en politisk mobilisering av arbeidere og ungdommen, uavhengig av alle kapitalistklassens organisasjoner, både demokratene og republikanerne.»

«Denne kampen må være antikapitalistisk og sosialistisk, siden det ikke kan være noen alvorlig kamp mot krig, annet enn i kampen for å få slutt på det økonomiske systemet som er den grunnleggende årsaken til militarisme og krig. Fremfor alt må denne kampen være internasjonal, og den må mobilisere arbeiderklassens enorme kraft, i en samlet global kamp mot imperialisme.»

Sam Wayne, den neste taleren, er IYSSE-president ved University of Michigan, og han fortsatte på dette temaet. Han pekte veien fremover i kampen for å forsvare varslere og andre klassekrigsfanger. «Det som kreves er å bygge en massebevegelse av arbeidere og unge, nedenfra, med erkjennelsen av at angrepet på Manning er en trussel mot rettighetene og friheten til arbeidere og unge, rundt over hele verden.»

«Denne arbeiderklassen er faktisk den våknende giganten i verdenspolitikken, og de arbeidende massene rundt omkring begynner nå å finne sine føtter og vår mobilisering, i opposisjon mot sosial ulikhet og med et stadig mer kritisk perspektiv på hele kapitalistoppsettet.»

Wayne gjennomgikk bølgen av arbeiderklassekamper som har brutt ut i løpet av det siste halvannet året, fra streikebevegelsen til ‘sweatshop’-arbeiderne i Matamoros i Mexico tidligere nå i år, som så 70 000 arbeidere legge ned arbeidet, og til de pågående lærerstreikene på tvers av USA, og videre utover.

Han konkluderte: «Hvis vi skal forsvare Manning og Assange må vi innse at det ikke nytter å appellere til det undertrykkende kapitalistiske statsapparatet. I stedet må vi vende oss til den milliarder-sterke internasjonale arbeiderklassen, for å reise kravene om sosiale og demokratiske rettigheter ... og å bygge en bevegelse for sosialisme.»

Den siste taleren Genevieve Leigh, nasjonalsekretær for IYSSE i USA, avsluttet samlingen med en oppfordring til den nye generasjonen av ungdommer og arbeidere om å lære sannheten om Manning og Assange, og ta opp en kamp for deres forsvar.

«En 18-åring i dag var bare ni eller ti år gammel i 2010, da WikiLeaks publiserte den amerikanske hærens Irak- og Afghanistan-krigslogger, og hundretusenvis av diplomatmeldinger. De var bare 12 år da Assange ble tvunget til å søke asyl i Ecuadors London-ambassade.»

«Men de av oss som var politisk engasjerte da Manning og Assange utførte sitt heroiske arbeid, vi vil aldri glemme.»

Hun fortsatte med å fordømme tiltakene som ble truffet av Obama-administrasjonen på den tiden,

«Vi vil aldri glemme hvordan Obama-administrasjonen hadde tilsyn med hennes tortur, inkludert å holde henne innesperret i et utendørs bur, og i nesten ett år utsatte henne for isolert innesperring, tvungen nakenhet og trakassering av voktere ... Vi er her i dag for å sikre at en ny generasjon ungdom og arbeidere skal kjenne navnene Chelsea Manning og Julian Assange som navnene til helter.»

Leigh, som de andre talerne, insisterte på at kampen for å forsvare Manning og Assange krever mobiliseringen av arbeiderklassen i en kamp for sosialisme. «Ekte sosialisme må fremmes tydelig og med stor besluttsomhet ... Vi insisterer på at ekte sosialisme er basert på et forsvar for demokratiske rettigheter. Assange, Manning og alle klassekrigsfanger må løslates og gis en helts velkomst.»