Den tyske regjeringen har i en offisiell uttalelse erklært sin støtte for Humboldt Universitets høyreekstremistiske professor Jörg Baberowski og hans kollega Herfried Münkler.
I en erklæring i anledning 70-års-markeringen for «Grundgesetz» (benevnelsen for Tysklands forfatning siden Det tredje rikets fall), som ble publisert på den offisielle nettsiden til det føderale departementet for utdanning og forskning, og som ble gjengitt i flere aviser, skriver minister Anja Karliczek (CDU) [Den kristelig-demokratiske union]: «I Tyskland er akademisk frihet en nedfelt og grunnleggende rettighet. Den går hånd i hånd med ytringsfriheten [...] Dette inkluderer også byrden av andres oppfatninger. Oppfatninger som de forfektet av professor Münkler og professor Baberowski fra Berlin [...], som ble angrepet.»
Disse professorers «oppfatninger», som nå skal betraktes som «rimelige» i henhold til den føderale regjeringen, er velkjente. Etter hans rollemodell Ernst Noltes bortgang er Baberowski, professor i østeuropeisk historie ved Humboldt Universitet, sannsynligvis den mest velkjente nazi-apologeten blant tyske historikere.
«Hitler var ikke en psykopat, han var ikke ond. Han ville ikke at det skulle snakkes om utryddelsen av jødene ved sitt bord,» uttalte han i 2014 i Tysklands sentrale nyhetsukemagasin Der Spiegel. Hans «akademiske» skrifter er også preget av en trivialisering av nazismen og Det tredje rikes forbrytelser.
I mellomtiden bekrefter bestselgeren «Das Nerzwerk der Neuen Rechten» [Det nye høyres nettverk] at Baberowskis historierevisjonisme går hånd i hånd med den ytrehøyreagendaen han forfølger politisk. Boka, som er skrevet av Die Zeit-forfatterne Christian Fuchs og Paul Middelhoff, identifiserer Baberowski som initiativtaker til ei høyreorientert diskusjonsgruppe, som i tillegg til den sosialdemokratiske rasisten Thilo Sarrazin, inkluderer ytrehøyreskribenter som Dieter Stein (Junge Freiheit), Karlheinz Weißmann (Cato) og Frank Böckelmann (tumult).
Boka forklarer at «fra Baberowski-kretsen og dens medkjempere» stammet også «ideen til ‘Felleserklæringen av 2018,’» som langer ut mot den angivelig «illegale masseinnvandringen» og solidariserer seg med xenofobiske demonstrasjoner.
Münkler beveger seg også mer og mer åpent i ekstreme høyrekretser etter sin pensjonering. På begynnelsen av året talte han i Østerrike på invitasjon fra Mario Kusanek, daværende forsvarsminister for ytrehøyrepartiet FPÖ [Det østerrikske frihetspartiet], på konferansen «Sikkerhetspolitisk årsinnledning».
Det er ingen overraskelse at sosialdemokraten Münkler regnes som en gallionsfigur blant høyreorienterte militarister. I boka «Macht in der Mitte» [Makt i midten] krever han at Tyskland, som leder av et kjerne-Europa, må spille rollen som en «disiplinerer» [‘Zuchtmeister’] på kontinentet. I tallrike artikler og intervjuer roser han kampdroner og giftgass [engelsk tekst] som «humane våpen» og klager over at unge mennesker i vestens «post-heroiske samfunn» ikke lenger er villige til å ofre livet i imperialistkriger.
Mens den slags «oppfatninger» – trivialiseringen av Hitler og tromming for støtte til gjenkomsten av tysk militarisme – ifølge regjeringen er beskyttet i henhold til forfatningen, er åpenbart ikke kritikken av disse synspunktene det. «Kontroversielle diskusjoner må være mulig overalt, og så absolutt der hvor konfrontasjonen mellom pro og kontra har sitt rette tilholdsted – ved universitetene,» skriver Karliczek. «Men forutsetningen er imidlertid at diskusjoner og stridspartnerne utfolder sin diskurs på den liberale demokratiske og konstitusjonelle ordens grunn.»
Regjeringens åpne partiskhet for Münkler og Baberowski bekrefter advarslene fra Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) [Sosialistisk Likhetsparti; tysk seksjon av ICFI] og World Socialist Web Site. Under betingelsene av kapitalismens dypeste krise siden 1930-tallet, forberedelsen av nye kriger og voksende konflikter mellom stormakterne, griper styringsklassen stadig mer aggressivt tilbake til sine gamle autoritære og fascistiske tradisjoner, for å gjennomføre sin militaristiske politikk for opprusting av statsmakten både i inn- og utland og for sosial forødelse, mot befolkningens motstand.
Baberowski har lenge krevd at studenter som kritiserer hans høyreorienterte hetsing og propaganda blir fjernet fra universitetet og kneblet. Tidlig i 2017 saksøkte han Bremen AStA (studentforbundet) fordi de hadde protestert mot hans høyreekstremistiske posisjoner.
Sabine Kunst, SPD-politiker (Det tyske sosialdemokratiske partiet) og president for Humboldt Universitet (HU), støttet allerede den gang Baberowski. Etter at han tapte rettssaken han anla om ærekrenkelse, truet hun i en uttalelse fra universitetets administrasjon for at de ikke lenger ville tolerere kritikk av den «fremragende akademikeren» Baberowski og andre HU-professorer, og advarte om at kritikere kunne bli rettsforfulgt. I fjor sommer saksøkte Kunst HUs studentparlament, på vegne av ytrehøyrepartiet Alternative für Deutschland (AfD), for å fremtvinge publiseringen av fullstendige lister over politisk aktive studenter.
Den nåværende offensiven skjer også i nært samarbeid med det ekstreme høyre. I mai fremmet AfDs gruppe i Bundestag, det tyske føderale parlamentet, et spørsmål til regjeringen som fordømte studentkritikken av Münkler og Baberowski og krevde at regjeringen måtte «beskytte den akademiske friheten [som var] truet av ‘politisk korrekthet’».
Det som driver AfD – et parti som kaller nazismen bare så mye «fugleskitt på mer enn 1 000 år med vellykket tysk historie» og som krever en «180 graders dreining av minnefeiringspolitikken» – er klart. AfD-parlamentariske representanter som Marc Jongen og partilederen Alexander Gauland [engelsk tekst] refererer jevnlig til Münkler og Baberowski i deres fascistiske Bundestag-taler, for å relativere tysk imperialismes forbrytelser og tromme opp støtte for en aggressiv tysk utenriks- og stormaktspolitikk.
Den siste utgaven av det høyreorienterte politikk-magasinet Cicero er den reneste hetspamfletten til forsvar for Münkler og Baberowski, som også var nært samordnet med regjeringspartiene.
I en artikkel med tittelen «Vitenskap som karakterspørsmål» forsvarer SPD-politikeren Mathias Brodkorb Baberowski i «vitenskapsfrihetens» navn. Han beklager den «typiske tyske formen for moraliserende ærekrenkelser», kaller det «reductio ad Hitlerum», som består av løgner om ens opponenter, og som siver «ut av alle sprekkene».
Det skal en tysk sosialdemokrats intellektuelle fordervelse til for å anvende fullstendig malplasserte argumentasjonsmønster på latin for det eneste formål å forsvare en høyreradikal professor. Baberowski blir ikke «ærekrenket» for noen feilplassert assosiasjon Hitler. Han blir kritisert for trivialiseringen av ham og av nazistenes forbrytelser.
Hele det politiske etablissementets ryggdekning for Münkler og Baberowski oppmuntrer dem til å komme med stadig mer aggressive uttalelser. Münkler sprer først løgnen, i sine uttalelser til Cicero, om at «trotskister» truet med å stå stille ham opp mot veggen under «universitetsopprørene» på slutten av 1960-tallet. Bare for deretter selv å oppfordre til vold mot politiske motstandere: Nei, skal han ha svart, «før ville jeg sette ei kule i hodet på dere.»
Baberowski, som til og med truer sine egne studenter og kolleger [lenker til engelsk tekster] som kritiserer ham, kommer også med stadig mer oppflammende uttalelser. SGPs nestleder Christoph Vandreier presenterte nylig i Heinrich Böll biblioteket i Berlin boka Hvorfor er de tilbake? [engelsk tekst] som beskriver Baberowski-saken og viser hvordan fremveksten av AfD var ideologisk og politisk forberedt av professorer, mediene og etablissementets politiske partier. Som respons skrev Baberowski følgende innlegg på sin Facebook-side:
«Berlins Sentralbibliotek i Greifswalder Strasse tillater voldelige venstrefløyekstremister, som blir overvåket av den tyske etterretningstjenesten, å opptre foran et publikum og spre hat. Vandreier er en spesielt skadelig psykopat. Man kunne ha visst. Eller blir slike fascister invitert til å holde foredrag, fordi den dritten de sprer, blir verdsatt?»
Slike ærekrenkende uttalelser, i god AfD-stil, gjør det klart hvilke ekstreme høyrekrefter den tyske regjeringen forsvarer, og hvilke metoder den anvender for å undertrykke den voksende politiske motstanden blant arbeidere og ungdommer. Hvis det er noen som «sprer hat og dritt» og som gjenoppliver fascisme og angriper den grunnleggende retten til ytringsfrihet og som opptrer med statsvold mot dissentere, er det styringsklassen.
SGP er benevnt i den nåværende rapporten fra den hemmelige tjenesten (BfV) som et «objekt for overvåkning», for den eneste «forbrytelsen» offentlig å promotere et sosialistisk program, som ifølge den hemmelige tjenesten er rettet «mot den eksisterende, generalisert som ‘kapitalistiske’ staten og sosiale orden, mot EU, mot angivelig nasjonalisme, mot imperialisme og militarisme».
SGP har innmeldt et søksmål mot den hemmelige tjenesten [engelsk tekst; tysk original] og oppfordrer alle som forsvarer demokratiske rettigheter og motsetter seg gjenkomsten av militarisme og fascisme til å støtte partiet i saken mot BfV – Bundesamt für Verfassungsschutz [Det føderale byrået for beskyttelse av forfatningen], Tysklands hemmelige innenlandsetterretningstjeneste.