Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) besvarer juridisk dokument fra Tysklands hemmelige etterretning Verfassungsschutz

Av Peter Schwarz
30 August 2019

Tysklands hemmelige etterretningstjeneste BfV – Bundesamt für Verfassungsschutz – misbrukte sin «konstitusjonelle rolle på en juridisk utillatelig måte» når den «stigmatiserer kritikk av det kapitalistiske systemet og promotering for å overvinne det som ‘forfatningsstridig,’» erklærte den juridisk orienteringen fremlagt av det tyske Sosialistisk Likhetsparti (SGP) [Sozialistische Gleichheitspartei] for rettsinstansen Verwaltungsgericht Berlin den 30. juli.

SGP innmeldte i januar i år et søksmål mot BfVs klassifisering av partiet som «venstreorientert ekstremistisk» og et «observasjonsobjekt», i etterretningstjenestens offentlige Rapport 2017. Det føderale innenriksdepartementet, som har tilsynsmyndighet med BfVs arbeid, svarte med en detaljert juridisk orientering den 15. mai. I denne orienteringen erklærte departementet «promotering for et demokratisk, egalitært og sosialistisk samfunn», «agitasjonen mot såkalt ‘imperialisme’ og ‘militarisme’» og «tenking i klassekategorier» for å være forfatningstridig.

WSWS har allerede rapportert i detalj om SGPs anke [engelsk] og svar til innenriksdepartementets utredning.

Den nye juridiske orienteringen, forfattet av advokat Peer Stolle på vegne av SGP, imøtegår og motbeviser innenriksdepartementets 56 sider lange dokument, punkt for punkt. Den konkluderer med at departementet ikke oppfyller den juridiske standard «som ligger til grunn for at en sammenslutning av personer offentlig kan utpekes som ‘forfatningsstridig.’»

Stolle skriver at til og med Verfassungsschutz’ beteende under tvisten med SGP «er langt fjernet fra de konstitusjonelle verdiene etterretningstjenesten angivelig er ment å beskytte». Verfassungsschutz unnlot å gi tilgang til sine filer på SGP, som anmodet av ham selv og av retten, og presentert bare «en innviklet utveksling av e-postmeldinger som ikke bekrefter noe, og er irrelevant for den foreliggende saken». Retten til å se slike filer er imidlertid en «essensiell komponent i den grunnleggende og uforanderlige konstitusjonelle garantien for deltakernes mulighet til å påvirke saksgangen». Nektelsen av denne rettigheten forhindret «gjennomføringen av en rettferdig rettssak».

Stolle som har befattet seg med innholdet i Verfassungsschutz’ juridiske orientering, demonstrerer i detalj hvordan etterretningstjenesten baserte seg på «bevis» som ikke hadde noe med SGP å gjøre, og hvordan Verfassungsschutz misbruker sin makt ved å kategorisere helt legitime marxistiske og sosialistiske synspunkter, kritikk av kapitalisme, og motstand mot nasjonalisme og militarisme som forfaftningsstridig. «Evalueringen av promotering for en mer rettferdig økonomisk orden som grunnlovsstridig» er ifølge Stolle «i seg selv uforenlig med forfatningen».

Verfassungsschutz baserer seg «i sin presentasjon av bevis, på dokumenter som for det første ikke har noe med saksøker (dvs. SGP) å gjøre», argumenterer orienteringen, «og som for det andre var forfattet i en helt annen historisk kontekst». Disse papirene og dokumentene var så «tolket på en måte som er diametralt i motsetning til betydningen og innholdet av verdiene som følger av forfatningen».

Orienteringen fortsetter med å fastslå at i henhold til Verfassungsschutz sine standarder er «enhver promotering av sosialisme, enhver henvisning til Karl Marx, Friedrich Engels, Rosa Luxemburg, Leo Trotskij og Vladimir Lenin uforenelige med forfatningen». Verfassungsschutz’ argumentasjonslinje minner om «Sosialist-lovene under Bismarck, da foreninger av personer som tok til orde for sosialisme ble forfulgt av den tyske staten».

I sitt dokument baserte Verfassungsschutz seg sterkt på Den føderale forfatningsdomstolen [Bundesverfassungsgericht] og kjennelsen fra 1956 som forbød Det tyske kommunistpartiet (KPD).

Stolle understreker, hva dette punkt angår, at SGP ikke har noe til felles med KPD. Trotskistbevegelsen, som SGP står i politisk tradisjon av, bekjempet stalinismen og ble forfulgt av de stalinistiske partiene, deriblant av KPD. «Uttalelsene angående KPD er derfor ikke anvendelige hva angår klageren».

Stolle påpeker videre at KPD-kjennelsen fra 1956 fant sted «under tvilsomme konstitusjonelle betingelser», og «ville ikke lenger blitt vedtatt i den gjeldende form». Den fant sted «i perioden med den kalde krigen», i «en periode som var preget av universell antikommunisme» og da «mange av de som hadde stillinger i rettsvesenet og i statsadministrasjonen var gamle nazister».

Orienteringen omhandler detaljert Verfassungsschutz’ påstand om at SGPs kritikk av den kapitalistiske økonomiske orden er rettet mot demokratiet.

Stolle peker på at i henhold til den føderale forfatningsdomstolens senere rettspraksis «er det for begrepet den frihetlige demokratisk grunnorden, i det hele tatt bare noen få sentrale prinsipper som er uunnværlige for eksistensen av den frihelige forfatningsstaten». «Til disse hører blant andre garantien om menneskeverd, demokratiprinsippet, grunnprinsippet om folkesuverenitet og grunnprinsippet om rettsstatlighet.» SGPs virksomhet retter seg ikke mot disse prinsippene. En spesifikk statsform, som eksempelvis det parlamentarisk demokrati, er derimot ikke omfattet av disse prinsippene.

«At et kapitalistisk næringsliv uunngåelig kommer i konflikt med demokratiske grunnprinsipper burde være åpenbart, og burde ikke være noen hemmelighet for tiltalte som en etterretningstjeneste,» heter det videre i den juridiske orienteringen. Som eksempler blir «makten til selskaper som Amazon, Google, Facebook og Twitter», så vel som finanskrisen i 2008 anført.

Verfassungsschutz’ argumentasjon hva dette anliggende angår er «tendensiøs». Det manifesterer seg blant annet i forsøket på å tilskrive oppfordringen til «nasjonalisering av storkonsern (som Bombardier)» å være rettet mot den frihetlige demokratiske orden. Med det bekrefter Verfassungsschutz indirekte «at den føler seg forpliktet til forsvar av store konsern og ikke allmennhetens generelle velvære».

Det åpenbarer seg også «en tvilsom demokratisk grunnforståelse» når Verfassungsschutz siterer følgende avsnitt fra SGPs prinsipperklæring, som bevis for at partiet er engasjert i forfatningsstridig virksomhet: «Så lenge økonomiske beslutninger som bestemmer over livene til millioner av mennesker forblir overlatt til private selskaper og banker, er reelt demokrati ikke mulig.»

Ifølge Stolle inneholder Grunnloven «ingen umiddelbar fastlegging, eller garanti for en spesifikk form for næringsliv» og «heller ingen konkrete prinsipper for hvordan næringslivet skal bestemmes». Dette er helt og holdent opp til lovgiverens beslutninger.

Det å trekke den konklusjon av SGPs bekjennelse til marxismen at partiet «strever etter å avskaffe demokratiet», er «hinsidig», står det videre i orienteringen. SGP står «heller for den oppfatning at garantien for menneskeverd, demokratiprinsippet, folkesuverenitet og andre frihetlig-demokratiske prinsipper bare fullt ut kan realiseres når det også inkluderer det næringsmessige livet». Spesielt i nyere tid har «tallrike publikasjoner og vitenskaplige studier fremkommet som gjør det klart at den økende sosiale ulikheten i alle OECD-land undergraver demokratiet».

Den juridiske orienteringen avviste også kategorisk Verfassungsschutz’ påstander om at SGP propagerer vold, ønsker et «statskupp», bestrebers seg på et mindretalls styre, og at den sosialistiske revolusjonen som partiet taler for retter seg mot «menneskerettighetene og mot demokratiske prinsipper».

«Ikke noe sted står det, og heller ikke i det faktiske propagerer saksøker vold for å nå sine mål,» står det i orienteringen. SGP henviser bare til anvendelsen av vold innen kontekst av den historiske erfaringen, «at motstandere av det sosiale systemet partiet går inn for, heller ikke lar seg avskrekke fra å ty til vold». Skulle den situasjon oppstå at majoriteten av befolkningen går inn for de mål som SGP propagerer, kunne det skje «at mindretallet, som ser seg som fiende eller motstander av denne samfunnsorden, ville gripe til voldsmidler. Det kan i denne sammenheng påminnes om Chile i 1973, Nicaragua i 1980 og Cuba i 1961.»

SGPs program har som mål å «overbevise majoriteten av befolkningen – arbeiderne – om deres veg, og på denne måten oppnå et flertall». Ikke noe av dette bryter med demokratiske prinsipper. Det samfunnet som SGP forfekter «ekskluderer heller ikke bestemte personer eller foreninger av personer, fra samfunnsmessig deltakelse», og partiet ønsker bare å «avskaffe privilegier for visse grupper, slik at alle kan delta i samfunnet under de samme betingelsene».

Passasjene i SGPs orientering om imperialisme og militarisme er også utslettende for Verfassungsschutz. I sin juridiske orientering hevdet Verfassungsschutz at SGPs agitasjon «mot angivelig ‘imperialisme’ og ‘militarisme’ var forfatningsstridig, fordi den er forbundet med oppfordringen til å overvinne kapitalismen.

Stolle svarer at Verfassungsschutz også i dette kapittelet beviste at «etterretningstjenesten feilvurderer sin juridiske forpliktelse». Dersom etterretningstjenesten mener «at de nylige krigene mot Irak, eller krigstruslene mot Iran promoterer frihet og demokrati i denne regionen, da kunne fremskrittene i retning frihet og demokrat i disse landene gjerne bli gjort til gjenstand for bevisinnsamling».

Det er «belagt at en viktig årsak, om ikke den viktigste drivkraften, til krigen mot Irak var økonomiske interesser. ... Det forblir et mysterium hvorfor påstanden om at kapitalistiske profittbestrebelser alltid må føre til krig, i denne sammenheng er forfatningsstridig.» Selv om man ikke deler denne oppfatningen, eller holder den for å være feil, er det ikke noe forfatningstridig bestrebelse å se i den.

Stolles juridiske orientering demonstrerer i et juridisk språk det SGP allerede den 26. juli forklarte politisk, angående Verfassungsschutz’ respons. Den er et «opprørt hetsskrift mot marxismen og enhver form for sosialistisk, progressiv eller venstreorientert tenkning». Den viste «i hvilken grad Verfassungsschutz har blitt et talerør for det ytre høyre».

Vi forklarte at «SGP har blitt plassert i Verfassungsschutz’ sikter fordi partiet fører en politisk kampanje mot militarisme og mot hele det politiske etablissementst skarpe forflytning til høyre, og dermed gir uttrykk for den brede opposisjonen mot disse utviklingstrekkene i befolkningen. ... Men angrepet på SGP er mer vidtrekkende sett rettet mot alle venstreorienterte og progressive bevegelser. ... Innenriksdepartementets angrep på SGP er ment å sette en presedens. ... Det vil bli anvendt til å legitimere statlige tiltak mot organisasjoner, grupper og individer som opponerer mot sosial ulikhet, miljøødeleggelse, statsundertrykking, militæroppbygging, eller andre av kapitalistsamfunnets urettferdigheter.»

Vi gjentar vår appell til alle som står opp for de demokratiske rettighetene og ikke er villige til å tolerere fremveksten av høyresiden, om å støtte SGP i partiets konflikt med Verfassungsschutz. Her kan det doneres for SGPs juridiske forsvar, og her registrerer man seg for aktiv støtte.