Russland: Stalinister og ytrehøyrekandidater vant, med støtte fra Navalnij

Ved sist søndags valg til Moskva-bystyre og til regiondumaen i Khabarovsk, vant opposisjonskandidater fra det høyreekstreme Russlands liberal-demokratisk parti (LDPR) og det stalinistiske Kommunistpartiet for den russiske føderasjon (KPRF) en betydelig andel av de avgitte stemmene. I alle de andre valgene dominerte regjeringspartiet Forent Russland. I de 16 guvernørvalgene som ble avholdt vant det regjerende partiet Forent Russlands kandidater den første valgrunden.

Den samlede valgdeltagelsen, på 41,2 prosent, var litt høyere enn ved regionalvalgene i fjor, da Forent Russland led betydelige tap i flere regioner.

I Moskva, som var sentrum for aktivitetene til den USA-støttede liberale opposisjonen, vant 20 av de 45 kandidatene som var anbefalte av opposisjonslederen Alexeij Navalnij. Blant de sittende Forent Russland-representantene som ble stemt ut av bydumaen var blant andre byens partileder. Navalnij selv kalte valgresultatet «fantastisk».

Vestlige medier har feiret Moskva-resultatene som et slag mot Kreml, og som en bekreftelse på Navalnijs «smart valg»-strategi. I tråd med hele antiRussland-kampanjen, basert på propaganda og feilinformasjon, har nesten ingen av rapportene i de ledende vestlige mediene forklart deres lesere hverken programmene eller en gang navnene på «opposisjons»-partiene som de feiret seier for.

Følgelig presterte en angivelig «nyhetsartikkel» i New York Times å rapportere om resultatene fra bystyrevalget i Moskva uten å navngi partiene assosiert med noen av de angivelige «antiregjeringskandidatene» som ble valgt inn. At bare 21,69 prosent av byens befolkning gadd å avgi sin stemme – nesten halvparten av landets gjennomsnittlige valgdeltagelse – ble begravd i de fleste artiklene, om det i det hele tatt ble nevnt.

Faktisk var hovedvinner av «smart valg»-oppfordringen fra Navalnij for Moskva-valget det stalinistiske Kommunistpartiet for den russiske føderasjon (KPRF), et parti som til dags dato glorifiserer Stalin, og som ble stiftet på 1990-tallet av funksjonærer fra det nedlagte Kommunistpartiet i Sovjetunionen (CPSU). Navalnij og hans team hadde gitt sin støtte til 30 KPRF-kandidater, av de totalt 45 i deres anbefalinger til valget. Totalt sett vil nå kandidater støttet av regjeringspartiet Forent Russland innta 25 av bystyrets 45 plasser; sammen med KPRF som vant 14 plasser, og partiene Jablako [o. anm.: russisk for eple] og Rettferdig Russland, som fikk 3 plasser hver.

I Khabarovsk, en region i Russlands Fjerne Østen med en befolkning på anslagsvis 1,3 millioner, vant det «opposisjonelle», fascistiske Russlands liberal-demokratiske parti (LDPR) et overveldende flertall i [det regionale parlamentet] Dumaen, etter at Navalnijs team hadde oppfordret til å stemme på partiet. LDPR inntar 32 av de 36 setene i Khabarovsk Duma; Forent Russland og KPRF vant 2 plasser hver.

Bortsett fra demagogiske sosiale krav som sikter på appeller til det utbredte sosiale raseriet over kapitalismens restaurering, fokuserer LDPRs program på opp-pisking av russisk sjåvinisme, antiimmigrantsentimenter og oppfordringer til styrking av staten og hæren. Blant de viktigste programmatiske kravene er en begrensning av antall innvandrere som skal få anledning til å komme inn i landet; «forsvar av kristne over hele verden»; «utbredelsen av familiekulten i samfunnet» og forsvar av «tradisjonelle verdier»; «ikke å tillate mer enn 10% negativ informasjon på fjernsynsskjermen», «for en styrking av hæren og statssikkerhetsorganene», og «gjenopplivingen av Russlands storhet. For en retur av alle tapte territorier under det russiske flagg.»

LDPRs sjef og mangeårige partileder Vladimir Zhirinovskij er beryktet for sine antisemittiske raljeringer og antiimmigrantutbrudd. På amerikansk fjernsyn oppfordret han på begynnelsen av 1990-tallet blant annet til «bevaring av den hvite rasen», og i 2016 støttet han Donald Trump.

Det å beskrive hvilket som helst av disse partiene som «antiregjering» eller «opposisjonelt» er fullstendig latterlig. Både LDPR og KPRF har i to tiår fungert som en «lojal» opposisjon for Putin-regimet, og har arbeidet for å kanalisere sosial misnøye inn i en høyreekstrem og nasjonalistisk retning, samtidig som de støtter alle regjeringens grep mot, og angrep på arbeiderklassen. Navalnijs åpne støtte for disse kreftene og hans forsøk på å inngå en allianse med dem, blottlegger hans antidemokratiske og høyreorienterte politiske orientering, og som er det hans støttespillere i de borgerlige mediene desperat prøver å skjule.

De fleste russiske kommentatorer erkjente at det var «protestvelgerne» som kunne mobiliseres ved Navalnijs «smart valg»-strategi i Moskva, etter uker med protester som var dominert av sjikt av den øvre middelklassen, som ble møtt med et voldsomt tilslag fra myndighetene [engelsk tekst].

I en kommentar til Navalnys «smart valg»-strategi forklarte WSWS at Navalnijs dreining mot en allianse med det stalinistiske KPRF var et bevisst trekk fra deler av oligarkiet og sjiktene i den øvre middelklassen, med siktemål å få etablert en allianse av høyreorienterte politiske krefter innrettet mot en kommende bevegelse av arbeiderklassen.

Denne analysen blir nå bekreftet av reaksjonene på valgresultatet til Moskva-bystyret. Med sin «smart valg»-strategi appellerte Navalnij ikke til bredere lag av befolkningen. Snarere var det en strategi innrettet på å mobilisere privilegerte sjikt av middelklassen, som uansett deres misnøye over Putin-regimets utenrikspolitiske orientering og over formuefordelingen på toppen av samfunnet, i særdeles stor grad frykter en bevegelse fra arbeiderklassen.

Disse sjiktenes tvers igjennom antidemokratiske orientering kom til uttrykk i en kommentar til den russiske avisa Gazeta.Ru fra den innflytelsesrike russiske statsviteren Valerij Soloveij, som har jobbet som ekspert for Gorbatsjov-fondet siden 1993. Gorbatsjov-fondet er ei tankesmie for det russiske oligarkiet grunnlagt av den siste CPSU-generalsekretæren Mikhail Gorbatsjov, som banet vei for det stalinistiske byråkratiets oppløsing av Sovjetunionen. Tankesmia har i det siste ofte vært sted for forskjellige politiske krefters «konsultasjoner» og forhandlinger med Gorbatsjov, og andre ledende borgerlige politikere.

Soloveij uttalte åpent, med henvisning til valgdeltakelsen at «selvfølgelig kan folk mistro valgenes mirakuløse makt (og det er på ingen måte nødvendig at 70 prosent av folket skal tro på det): det er tilstrekkelig at et mindretall blir mobilisert. Og denne mobiliseringen skjer nå.»

Kommentaren fortsatte: «Det oppstår nå en unik situasjon ... der partiene innen systemet kan støtte krefter utenfor systemet. Og jeg kan si at konsultasjoner på dette nivå allerede er på gang. Av forståelige grunner er opposisjonen innen systemet veldig feig. Men uansett, muligheten for samarbeid er ikke lenger utelukket.»

Pabloistene fra Den russiske sosialistbevegelsen (RSM) er involvert i etableringen av disse alliansene og tilbyr dem et «venstre» ferniss. Etter å ha støttet Navalnijs strategi for «smart valg», feiret RSM valgresultatet til Moskva-bystyret i en triumferende uttalelse som «vår seier», og oppfordret til dannelsen av en «generell demokratisk og sosial koalisjon i Moskvas bystyre», sammensatt av alle «opposisjons»-kandidater.

Loading