Der 2020 nå går mot slutten har det globale kapitalistsystemets essensielle klassedynamikk og systemets objektive logikk aldri vært mer slående avslørt.
Milliarder av mennesker over hele verden konfronterer de eskalerende konsekvensene av Covid-19-pandemien, ødeleggelsen av millioner av arbeidsplasser, utarming og i noen tilfeller også faren for sult, og ødeleggelsen av en levedyktig fremtid for en hel generasjon ungdom. Likefullt har det styrende finansoligarkiet sine fordeler av det, i størrelsesordenen hundrevis av milliarder dollar.
Året avsluttes midt i den største økonomiske sammentrekningen siden Den store depresjonen på 1930-tallet. Men Wall Street, som fører an for aksjemarkeder rundt i verden, avslutter året på et rekordhøyt nivå.
Da de økonomiske og finansielle konsekvensene av pandemien begynte å bli åpenbare i mars stupte Wall Street og de globale markedene. Men den amerikanske sentralbanken [US Federal Reserve; i kortform Fed] og regjeringen steppet inn, sammen med sentralbanker og regjeringer over hele verden, for å organisere den største redningen av finansoligarkiet i historien, der de pumpet mer enn $ 10 billioner inn i finanssystemet [NOK 86 billioner].
I USA utstedte Fed en regelrett blanco-sjekk til Wall Street, der sentralbanken forpliktet seg til å kjøpe alle klasser av finansielle verdipapirer, slik at sugingen av samfunnets rikdommer opp til de øverste sjiktene kunne fortsette uforminsket.
Børsindeksen S&P 500 har siden dens stup ved midten av mars steget med 66 prosent. Men dette er bare et delvis uttrykk for det som har funnet sted, ettersom aksjene i dusinvis av noterte selskaper har steget mye raskere. Så langt i år er Teslas aksjekurs opp med 691 prosent; kursen for brenselcelle-selskapet Power Plug har steget med mer enn 1 000 prosent. Zoom Communications er opp 451 prosent.
Vaksinasjoner for Covid-19 er på gang i USA og Storbritannia, som kan gi viktige gjennombrudd i den medisinske kampen mot viruset. Men utrullingen i USA blir allerede beskrevet som et «rot».
Samtidig oppstår det en ny klasse milliardærer, med formuer drevet til værs av stigningen av aksjekursene i selskaper tilknyttet utviklingen av vaksiner og anvendelsen av dem. Modernas aksjekurs, ett av selskapene involvert i utviklingen av en vaksine, har steget med 532 prosent.
Da regjeringer og sentralbanker lanserte deres redningsaksjoner på multi-billioner-dollar, hevdet de at ekstraordinære tiltak var nødvendige for å redde økonomien. Denne svindelen har blitt avslørt. Styringsoligarkiets eneste bekymring var ikke for massen av befolkningens helse og økonomisk velvære, men for finansmarkedene.
Følgelig ble det ikke truffet noen effektive tiltak for å hanskes med pandemien, som ville ha innebært nedstengingen av ikke-essensielle næringsvirksomheter og utbetalingen av inntekt til arbeidere og deres familier, kombinert med anvendelsen av stringente sikkerhetstiltak for de essensielle næringsvirksomhetene som måtte forbli operative.
Snarere ble begynnelsen av redningsaksjonen ledsaget av et morderisk pådriv for tilbake-til-arbeid, midt under den åpenlyse forfektingen av en politikk for såkalt «flokkimmunitet», som besørget virusets spredning, for å sikre at tilførselen av merverdi fra arbeiderklassens arbeid ikke ble avbrutt. Dette medførte normalisering av massedød, under slagordet som først ble anvendt av New York Times’ Thomas Friedman, om at «kuren ikke må bli være verre enn sykdommen».
Det er ingen grenser for pengetilførselen til finansmarkedene, mens den påholdne bistanden til arbeidere og deres familier i USA sågar er gjenstand for debatt og utsettelser. Andre steder blir til-og-med begrensede nødssituasjonstiltak nå trukket tilbake.
For storbanker rundt i verden har Feds og andre sentralbankers pengetilførsler for å besørge støtte for selskapsgjeld vært en bonanza. De største bankene har håvet inn nesten $ 125 milliarder [NOK 1 billion] i gebyrer for tegning av selskapsgjeld og reising av ny kapital, der selskaper søker å få besørget likvide midler for å klare seg over pandemiens konsekvenser.
Det som har blitt beskrevet som et «veldig robust år for tegning av både gjeld og ny kapital» har bare vært mulig på grunn av vissheten om at Fed og andre sentralbanker er beredte til å tre inn med ytterligere bistand skulle det vise seg å bli nødvendig. Dette er allerede kalkulert inn i disposisjonene, der [den amerikanske storbanken] JPMorgans strategiteam forventer tilførsel av ytterligere $ 5 billioner i 2021 [NOK 43 billioner].
Feds garanti for at den vil gjøre alt i dens makt for å sikre en fortsatt stigning på Wall Street har ført til en spekulasjonsorgie, via såkalt margingjeld [‘margin debt’], der velbeslåtte investorer låner penger mot deres eksisterende besittelser for å handle ytterligere aksjer.
I forrige måned lånte investorer rekordbeløpet $ 722,1 milliarder mot deres investeringsporteføljer, og slo den forrige rekorden registrert i mai 2018 på $ 668,9 milliarder. Margingjeld anses som risikabel da investoren møter et marginkall [‘margin call’] fra meglerfirmaet som vedkommende har lånt fra dersom aksjekursene faller, og det kravet må imøtekommes enten ved å besørge cash eller ved å selge aksjene som ligger til grunn for lånene, med potensial for å utløse et bredere nedsalg.
Wall Street Journal rapporterte om denne gjeldsmilepælen, der avisa advarte for at det var en «illevarslende en», fordi margingjeld-rekorder ble etterfulgt av børskrasjene i 2000 og 2008. Men til tross for faretegnene fortsetter spekulasjonene, gitt den velbegrunnede troen på at Fed står beredt til å gripe inn.
Som Scott Minerd, sjef for global investering hos Guggenheim Partners, nylig kommenterte til Financial Times har pandemien «fullstendig omarbeidet» det såkalte «fritt marked»-økonomisystemet, og erstattet det med sykluser av «stadig mer radikal monetær intervensjon» og «sosialiseringen av kredittrisiko».
Med andre ord, kapitaliststaten har fremstått, der den har stilt opp foran og i sentrum som garantist og tilrettelegger for finansoligarkiets plyndring av samfunnet, de parasittene den forsvarer interessene til.
Den nåværende sosiale ordenen ligner mer enn noe annet på det franske l’Ancien Régime kort før revolusjonen i 1789. Den tidens styringselite, organisk ute av stand til reformer, og konfrontert med en dyptliggende krise forankret i uløselige motsetninger i den økonomien den presiderte over, måtte feies vekk for at samfunnet kunne utvikles videre.
På samme måte har den nåværende situasjonen skapt objektive betingelser for en massiv klassekonfrontasjon der arbeiderklassen er stilt overfor oppgaven å få avskaffet den reaksjonære og utdaterte kapitalistordenen, og etableringen av et sosialistisk system der menneskelige behov, ikke profitt og grådighet, danner fundamentet for den økonomiske ordenen.
Men det resultatet, som er nødvendig for menneskelig fremgang, avhenger av beslutningene som treffes av arbeidere og ungdom om å ta opp utfordringen de står overfor, ved å bli med og bygge det revolusjonære partiet for å lede kampene som nå er i ferd med å bryte ut.