Den føderale tyske regjeringen planlegger fra neste år å støtte det høyreradikale partiet AfDs stiftelse Desiderius-Erasmus-Stiftung med rundt € 70 millioner. Med dét vil spredningen av høyreekstrem propaganda bli direkte finansiert av skattemidler.

I henhold til Forbundsdagens retningslinjer [‘Richtlinien des Bundestags’] har ei parlamentarisk gruppe fordringer for statsmidler for sin stiftelse dersom den er representert i parlamentet i mer enn én legislaturperiode. For ytrehøyrepartiet Alternative für Deutschland (AfD), som kom inn i Bundestag for første gang i 2017, kan dette bli tilfelle etter Bundestag-valget i september i år.

Partiet, som anser nazi-regimet som en «fugleskitt på mer enn tusen år med vellykket tysk historie» og betegner Holocaust-minnesmerket som et «skammelig monument», kunne med denne pengetilstrømningen komme til å påvirke forskning og undervisning ved universitetene, og få støttet opp under partiets egen ettervekst, for spredningen av deres høyreekstreme propaganda og for å støtte likesinnede over hele verden.

Partitilknyttede stiftelser har rett nok ikke lov til direkte å finansiere valgkamper eller andre partiaktiviteter. De opprettholder imidlertid deres egne studiesentre og informasjonsportaler, holder opplæringskurs og arrangementer, og sponser partinære doktorgradskandidater og studenter med sjenerøse stipender. De spiller også en viktig rolle i utenrikspolitikken. De opprettholder dusinvis av filialer i andre land, fremmer likesinnede der og blander seg inn i deres politikk.

Sosialdemokratene (SPD) har deres stiftelse Friedrich Ebert Stiftung som er aktiv i 100 land, sysselsetter 600 personer og årlig støtter 3 000 studenter med stipender. Situasjonen er tilsvarende for Kristelig-demokratene (CDU) og deres Konrad Adenauer Stiftung, og for tvillingpartiet CSU i Bayern med deres Hanns Seidel Stiftung, for Fridemokratene (FDP) og deres Friedrich Naumann Stiftung, for De Grønne med deres Heinrich Böll Stiftung, og for Die Linke (Venstrepartiet) med deres Rosa Luxemburg Stiftung. Den føderale tyske regjeringen støttet i 2019 partistiftelsene med til sammen € 542 millioner. Det er nesten tre ganger så mye som de € 194 millioner som gikk til partiene i form av valgkampstøtte og andre bidrag.

Stiftelsene fôres fra forskjellige departementers budsjetter. Utenriksdepartementet og utviklingsdepartementet betaler for arbeid i utlandet, utdanningsdepartementet for stipender, og innenriksdepartementet for politisk utdanning. I tillegg er det ikke-øremerkede midler som ikke er tilknyttet spesifikke prosjekter. Med disse arrangeres eksempelvis «studieturer» til utlandet, diverse «diskusjonskvelder» og lignende.

Inkludering av Desiderius Erasmus Stiftung i denne illustre kretsen av statsfinansierte partistiftelser ville bety at den i framtiden kunne bruke statsmidler til å spre sin misantropiske propaganda. Det er ingen tvil om stiftelsens høyreekstreme karakter. Ifølge Saba-Nur Cheema, pedagogisk leder for Utdanningsinstitusjonen Anne Frank, er stiftelsens ledelse sammensatt av «raseteoretikere og konspirasjonsideologer, völkische pseudo-forskere og knallharde høyreekstremister fra miljøet rundt Identitær-bevegelsen og Götz Kubitscheks forlag Antaios-Verlag».

Stiftelsens styreleder er Erika Steinbach, som fra 1998 til 2014 ledet den revansjistiske Foreningen for Fordrevne [Bund der Vertriebenen] og fra 1990 til 2017 satt hun som CDU-representant i Bundestag. Ved begynnelsen av 2017 forlot hun CDU i protest mot Tysklands mottak av flyktninger. Steinbach er beryktet for hennes relativering av nazi-forbrytelser. Nyligst stakk hun seg fram fordi hun på Twitter hetset mot Walter Lübcke, byen Kassels regjeringspresident, som inntok stilling for innkvartering av flyktninger. Fire måneder senere ble Lübcke myrdet av en nynazist. Familiens advokat beskylder Steinbach for medvirkning til hans død.

Med de statlige støttemidlene vil AfD-stiftelsen bl.a. kunne finansiere doktorgradskandidater og studenter med høyreekstreme professorer som studieveiledere, som Berlin-historikeren Jörg Baberowski, og dermed fremme rehabiliteringen av nasjonalsosialismen. Baberowski forsvarer nazi-apologeten Ernst Nolte, viet si siste bok til nazistenes «kronadvokat» Carl Schmitt, og hevdet for syv år siden om Hitler at han «ikke var grusom». Da AfD-stiftelsen ble grunnlagt i 2018 ble Baberowski, ikke overraskende, foreslått som medlem av forstanderskapet, som også den sosialdemokratiske rasisten Thilo Sarrazin ble.

Høyreprofessorer ved høyskolene er allerede i aktivitet. For bare to uker siden grunnla 70 av dem, inkludert Baberowski, et «Nettverk for akademisk frihet» [‘Netzwerk Wissenschaftsfreiheit’] som fordømmer kritikken av høyreorienterte og historiske revisjonistiske posisjoner som et angrep på den akademiske friheten.

Det er ikke noe juridisk grunnlag for finansieringen av AfD-stiftelsen, den beror ene og alene på Forbundsdagens retningslinjer. Forbundsdagens flertall har så langt motsatt seg en lovbestemt regulering av statssubsidier for partitilknyttede stiftelser. Beslutningen om hvorvidt AfD-stiftelsen vil motta statsmidlene påhviler Forbundsdagens budsjettkomité. Det er all grunn til å tro at komitéen vil tildele midlene.

Det ville stå i stil med Bundestag-partienes tidligere holdning til AfD. Den høyreekstreme kraften blir målrettet bygget opp under og promotert av styringsklassen. AfD har allerede mottatt store mengder penger fra den statlige partifinansieringen. På den måten mottok AfD for 2018 og 2019 hvert år mer enn € 10 millioner i statsstøtte. Der er de lukrative diettene, utgiftsdekningene, naturaliaytelser og lønninger for parlamentsmedlemmenes ansatte ikke medregnet.

Forbundspresident Frank-Walter Steinmeier (SPD) mottok etter det siste Bundestag-valget AfDs parlamentariske gruppeledere på hans offisielle representasjonen i Schloss Bellevue, og etablissementpartiene valgte AfD-representanter til å lede viktige parlamentariske komitéer. AfD hadde like lite juridisk rett til det som stiftelsen har til statsmidlene; Forbundsdagens retningslinjer er den eneste grunnen.

Som resultat ledes Forbundsdagens budsjettkomité, som beslutter om stiftelsens tildeling av midler, av AfD-parlamentariker Peter Boehringer. Ytterligere elleve AfD-representanter er også medlemmer av komitéen, deriblant den tidligere CDU-parlamentariker Martin Hohmann, en nær følgesvenn av Erika Steinbach.

Den føderale tyske regjeringen har så langt ikke reagert på protester mot statsfinansiering av høyreekstremistene. Meron Mendel, direktør for Utdanningsinstitusjonen Anne Frank i Frankfurt, rapporterer i taz at han ikke en gang har fått bekreftet mottak av begjæringen med 6 000 underskrifter, som han sendte innenriksdepartementet.

Skulle Forbundsdagen, mot alle forventninger, legge hindringer i veien for finansieringen av stiftelsen vil den trolig melde inn en klagesak for Den føderale forfatningsdomstolen i Karlsruhe [Bundesverfassungsgericht] om statlige subsidier. Det har hun allerede prøvd to ganger, med mye lavere summer involvert, som begge ganger ble avvist. Domstolen fattet imidlertid ingen beslutning på saksinnhold, og avviste AfDs tidligere søksmål av rent formelle grunner.

I siste instans er statsfinansiering av de høyreekstreme ikke et juridisk, men et politisk anliggende. Partiet AfD, der ledelsespersonalet i vesentlig grad er rekruttert fra de andre partiene og fra statens sikkerhetsapparat, har i årevis systematisk blitt fremmet av de styrende kretsene. Storkoalisjonen [‘GroKo’] har i vesentlig grad adoptert AfDs politikk for avvisning av flyktninger, og for intern og ekstern opprusting. I delstaten Thüringen valgte CDU, FDP, i allianse med AfD, til-og-med en ministerpresident som først trakk seg da en riksdekkende storm av protester oppstod.

Ved universitetene forsvares høyreorienterte ekstremistprofessorer som Baberowski av alle partiene. Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), som kritiserte Baberowski for hans bagatellisering og uskadeliggjøring av Hitler, og som slåss for et sosialistisk program mot kapitalisme, fascisme og krig, ble satt under overvåkning av Tysklands hemmelige innenlandsetterretning – Bundesamt für Verfassungsschutz (BfV); Det føderale kontoret for forfatningens beskyttelse. Samtidig som AfD-stiftelsen forventer millioner fra statskassa har Berlins skattekontor fratatt Forenigen av Auschwitz-overlevende (VVN-BdA) [Vereinigung der Auschwitz-Überlebende] deres veldedighetsstatus, der den dødsleir-overlevende Esther Bejarano er aktiv, med begrunnelsen angivelig «venstreorientert påvirkning», som dermed truer foreningens eksistens.

Årsaken til denne understøttelsen av AfD og partiets stiftelse er den skarpe sosiale polariseringen, som tilspisses ytterligere av koronaviruskrisen. Stilt overfor trusselen om truende klassekamp slutter etablissementspartiene rekkene og forflytter seg til høyre. Som på 1930-tallet vender styringsklassen seg igjen til autoritære styreformer.