Nesten 900 millioner doser av Covid-19-vaksiner har blitt administrert globalt siden vaksineringskampanjer for alvor ble innledet mot slutten av 2020. Til tross for en massiv økning av produksjonen viser en sammenligning av vaksineringsgraden per kontinent med slående tydelighet at vaksiner ikke har blitt distribuert basert på behov, og heller i forsøk på noen likeverdighet, men snarere i henhold til økonomisk hierarki. Nord-Amerika har besørget vaksine til 39 prosent av landets befolkning, Europa 23 prosent, Sør-Amerika 14 prosent, Asia 8,6 prosent, Oseania 3,7 prosent og Afrika bare litt over 1 prosent.
Dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus, generaldirektør for Verdens helseorganisasjon (WHO), bemerket nylig at én av fire personer i høyinntektsland har mottatt vaksine. I lavinntektsland er det bare 1 av 500 som har fått et stikk.
Ettersom byrden av Covid-19-pandemien forflytter seg over verden, og nå til mer fattige regioner, vekker ulikheten av tilgang til vaksiner vesentlige bekymringer.
Et oppsving av infeksjonstilfeller ved midten av mars på Stillehavsøya Papua Ny Guinea, det første siden pandemien startet, så det utilstrekkelige helsevesenet kollapse i løpet av få dager, med sykehussenger fullt belagt og beholdningen av medisinsk oksygen som gikk tom. India står overfor ei massiv bølge, som er komplisert av en variant med en dobbel mutasjon, som har drevet antallet daglige infeksjonstilfeller opp til over en kvart million, og antallet dødsofre begynner å gå til værs.
Det nåværende tempoet av nye infeksjoner på den nordlige halvkule har tatt igjen de forrige toppene, satt i løpet av vintermånedene, da Europa og USA forble episentre for pandemien. Selv om de fremdeles har den høyeste sykdomsbyrden er det Sørøst-Asia og Stillehavsøyene som nå ser de daglige infeksjonene øke raskest.
I tillegg står helsevesener i land som Polen, Ukraina og Tyrkia overfor en flom av pasienter. Iran må hanskes med et fjerde og mer omfattende oppsving, samtidig som landet fremdeles lider under et amerikansk «maksimalt press»-sanksjonsregime.
Verdens høyinntektsland har anvendt deres vaksineringskampanjer for å sikre at deres egne befolkninger først og fremst blir vaksinert. Målet er å få arbeiderklassen tilbake til fabrikkene for å generere profitter, og for å tappe av for de sosiale spenningene, som er biprodukt av den fullstendige forsømmelsen av befolkningens velferd under det verste av pandemien.
Paradokset gjenstår at pandemien har vært en enorm velsignelse for finanskapitalen, som det framgår av børsindeksenes stigning, samtidig som antallet dødsofre og masseelendigheten har fortsatt å vokse.
I mellomtiden har internasjonale spenninger bare eskalert, som resultat av pandemien. Globale relasjoner ligner i tiltakende grad årene før den første verdenskrig, med rivaliserende nasjon-stater som forbanner seg på å sikre kontroll over verdens ressurser og markeder. Kinas økonomiske ekspansjon, på mer enn 18 prosent for første kvartal 2021, blir ansett som en eksistensiell trussel av amerikansk og europeisk imperialisme.
Gitt disse utviklingstrekkene blir de nåværende og framvoksende Covid-19-vaksinene promotert for forfølgelsen av den pågående geopolitiske duelleringen som setter opp USA og Europa mot Kina og Russland, i en kamp om fordelingen av klodens ressurser. Denne kampen har potensial til raskt å eskalere til åpen militær konflikt, og med det utgjøre en eksistensiell trussel for livet på planeten.
Det er essensielt viktig å ta i betraktning tilstanden av den nåværende globale vaksinerkampanjen.
Beijing har kunngjort at de er forpliktet til å vaksinere 40 prosent av Kinas befolkning innen juni. I forrige uke hadde Kina administrert nesten 190 millioner doser Covid-19-vaksiner til befolkningen, som er oversatt til anslagsvis 13 doser for hver 100 personer. Syv-dager-gjennomsnittet har holdt seg stabilt på fra 3 til 5 millioner daglige vaksinestikk, men det er langt under de 11,5 millioner daglige doser som skal til for å nå det oppgitte målet.
Selv om aksepteringen av vaksine forblir usedvanlig høy, forblir den presserende nødvendigheten av å søke vaksinering lav. Siden den 31. januar har landet rapportert om mindre enn 1 000 tilfeller av Covid-19, der flertallet av tilfellene er importerte. Siden den 17. april 2020 har bare seks personer dødd av Covid-19. I alle henseender har koronaviruset blitt utryddet innen landet. Likevel er de nasjonale helsemyndighetene og epidemiologer bekymret for at de ikke for alltid skal være i stand til å opprettholde en stringent grensekontroll. Som helhet forblir befolkningen biologisk naiv overfor koronaviruset, og ethvert eventuelt utbrudd vil skape en alvorlig folkehelsekrise.
Kina eksporterer vaksiner til mer enn 30 land
Så langt har Kina eksportert nærmere 115 millioner doser av landets Covid-19-vaksiner (som utgjør 42 prosent av alle Covid-19-vaksinedoser de har produsert) til mer enn 30 land. Det har først og fremst gått til lav- og mellominntektsnasjoner, spesielt i Latin-Amerika, hvor Kina i økende grad har fortrengt USA som regionens ledende kilde for handel og investeringer.
I tillegg besørger landet vaksineringshjelp til dusinvis av land. Da Beijing nå imidlertid fokuserer på deres innenlandske vaksineringskampanje, må de produsere 1,1 milliarder vaksinedoser for å oppfylle gjeldende forpliktelser overfor andre nasjoner.
USA har administrert 207 millioner doser til landets egen befolkning, av de 210 millioner Covid-19-vaksinene de har produsert. Dette utgjør 38 doser for hver 100 personer. India har produsert 173 millioner doser og har eksportert 37 prosent, mens EU har produsert nærmere 157 millioner doser, og har eksportert 41 prosent. Storbritannia har besørget over 22 millioner doser innenlands.
Russlands Covid-vaksine Sputnik V har enda ikke blitt godkjent av EUs nødmedisinetat – Emergency Medicines Agency. Mange europeiske land vender seg imidlertid til Moskva, av frustrasjon over EUs langsomme utrulling. Per mars 2021 har det russiske finansieringsorganet Russian Direct Investment Fund lisensiert vaksineproduksjon i India, Kina, Sør-Korea og Brasil. Innen slutten av mars hadde Russland produsert minst 30 millioner vaksinedoser, og 5 prosent ble eksportert.
Til sammenligning har det WHO-ledede systemet COVAX, opprettet for å besørge rettferdig vaksintilgang for lavinntektsland, bare levert 40 millioner doser til verdens fattigste nasjoner, og er langt fra sitt mål om å levere to milliarder doser. Wall Street Journal rapporterte at «COVAX-avdelingen hadde ment å kunne hjelpe landene med å forberede for vaksineutrulling, men de har bare mottatt rundt $ 600 millioner i finansieringsbidrag, og det etterlater et gap på $ 7,3 milliarder for inneværende år, og Verdensbanken (WB) har bare forpliktet seg for $ 2 milliarder av ei finansieringspakke på $ 12 milliarder ment å skulle hjelpe land til å kunne kjøpe og distribuere vaksiner, og styrke deres helsevesener.»
Seth Berkley, administrerende direktør for vaksinealliansen Gavi, uttalte til Reuters at på grunn av «utrolig stramme» globale forsyninger ville det være lite sannsynlig at COVAX-systemet for dosedeling kunne framskaffe flere forsyninger inneværende år. Det ambisiøse målet om å ha utlevert 2 milliarder doser innen utgangen av 2021 til deltakerlandene, blant andre 92 lavinntektsland, er sterkt hemmet av manglende finansiering, vaksinenasjonalisme og eksportrestriksjoner på forsyninger til produksjonen.
Denne utviklingen er så absolutt en konsekvens av strategier for å anvende Covid-19-vaksinene som våpen i stormaktskamper.
Det hvite hus har spådd at USA vil oppnå flokkimmunitet en gang ved midten av sommeren. De har til hensikt å posisjonere seg for å kunne utfordre Kinas nåværende ledelse innen den globale vaksinedistribusjonen. Politico bemerket allerede tilbake i februar at Kina-produserte vaksiner hadde «rullet ut raskere enn COVAX, og til-og-med europeiske vaksiner øremerket for EU-land. Kina besørger vaksiner for 19 afrikanske land, for Serbia, Colombia, og mange steder i mellom.»
Den angivelige uavhengige multimedieorganisasjonen China-Africa Project (CAP) har meldt: «Dersom USA virkelig ønsker å ha en innvirkning, og vil presentere et legitimt alternativ til kinesiske vaksiner på steder som Afrika, da har de bare anslagsvis fra seks til ni måneder på seg. … Kina alene, for ikke å snakke om India, kan bli i stand til å tilfredsstille mye av etterspørselen. Zheng Zhongwei, fra Kinas nasjonale helsekommisjon sa i forrige uke at den kinesiske vaksineproduksjonen i 2021 ville nå tre milliarder doser. Ved utgangen av neste år vil volumet øke til fem milliarder doser. Disse tallene er sannsynligvis konservative estimater. Og med lokale produksjonsavtaler allerede på plass i Afrika, Midtøsten og på de amerikanske kontinentene, vil produksjonskapasiteten for kinesiske vaksiner øke enda mer.»
Høyinntektsnasjonene som etterlater fattigere nasjoner i bakevja har først og fremst tatt opp tilførselen av høyt prisede vaksiner fra Pfizer og Moderna. Ifølge beregninger utført av Duke University har rike land fått samlet seg 5,4 milliarder av de 7,8 milliarder dosene som ble handlet globalt. Kina har posisjonert seg for å fylle dette skrikende tomrommet. Landets vaksiner har brukt tradisjonelle teknologier som gjør lagring og forsendelser enkle. Dersom Verdens helseorganisasjon (WHO), som for øyeblikket gjennomgår den støttende dokumentasjonen for Covid-19-vaksiner fra produsentene Sinopharm og Sinovac, innvilger disse produktene listing som godkjente for nødanvendelse, da vil det underbygge og styrke Kinas globale rolle.
Siddhartha Datta, WHO-Europas vaksineringsekspert, sa til journalister: «Vi er i kontakt med dem for å gjennomgå dossierene som begge vaksineprodusentene har sendt inn. Vi kommer til å få høre om en beslutning om listing for nødanvendelse i april eller tidlig mai, så vennligst hold et øye med det.»
For øyeblikket har WHO kun utstedt nødanvendelselisting for vaksiner fra Pfizer, AstraZeneca og Johnson & Johnson. WHOs nødanvendelselisting er en forutsetning for vaksiner fra enhver produsent skal kunne kjøpes av COVAX-systemet, som ville utvide deres vaksineportefølje for leveranser av vaksinestikk til fattigere land.
Da Washington har valgt å hamstre Covid-19-vaksinene for landets egne behov, jobber de borgerlige amerikanske mediene iherdig for å sverte Kinas vaksineinitiativer. Språket som blir brukt i rapporteringen er preget av uforskammet nasjonalisme og antiKina-provokasjoner.
Wall Street Journal, Washington Post og New York Times har vært direkte kanaler for Washingtons retorikk mot Beijing. USAs allierte har også brukt deres presse mot Kina. Canadas CTV News uttalte nylig: «Kina og Russland har brukt deres lokalt produserte Covid-19-vaksiner for å utvide deres internasjonale myke makt, ved å besørge vaksinedoser til desperate land for å få mer politisk innflytelse over dem.» Benjamin Gedan, visedirektør for Latin-Amerika-programmet ved Wilson Center i Washington, sa til CTV News: «Det er ikke spesielt oppmuntrende å se verdens største diktaturer utnytte denne diplomatiske anledningen.»
Den 5. april kunngjorde utenriksminister Antony Blinken utnevnelsen av Gayle Smith, tidligere offisiell embetsrepresentant for Obama-administrasjon, som koordinator for Washingtons globale respons på Covid-19 og helsesikkerhet. Smith, som ledet USAs respons under Ebola-krisen, ble bedt om å bli med i Biden-administrasjonen for å koordinere vaksinediplomati-bestrebelsene mot de som følges av kinesiske og russiske myndigheter.
Da han kunngjorde Smiths utnevnelse, sa Blinken: «Vi har en plikt overfor andre land å få viruset under kontroll her i USA. Men USA vil snart trenge å skru opp tempoet for vårt arbeid, og reise oss for anledningen globalt sett, fordi igjen, amerikanere vil bare bli trygge på lang sikt, ved at Covid stoppes globalt.»
Bortsett fra dens utilslørte appell til nasjonalisme avslører Blinkens uttalelse bekymringer innen den amerikanske styringseliten over både sosiale spenninger innen egne grenser, skapt av den morderiske responsen på pandemien, så vel som det at Washington mister grepet om hearts and minds globalt, på grunn av USAs manglende evne, eller vilje, til å besørge noen vesentlig bistand i kampen mot pandemien.
Mens vaksinediplomati tjener som et virkemiddel for kinesisk utenrikspolitikk i forfølgelsen av bilaterale avtaler med fattigere nasjoner, forblir Kinas langsiktige innsatser for produsering og distribuering av deres vaksiner på ustødig grunnlag. Landet står overfor tilsvarende problemer med vaksineforsyningen som mange andre produsenter. Begrensninger iverksatt av Biden-administrasjonen for kritiske råvarer, gjennom loven om forsvarsproduksjon – Defense Production Act – forhindrer verdens evne til å produsere Covid-19-vaksiner.
Dave Lawler fra Axios formulerte det kortfattet og poengtert: «Få andre land enn USA har kapasitet til å produsere vaksiner i storskala, og de fleste mangler ressursene til å kjøpe seg frem til fronten av køen for importer. Det har ført til et kappløp etter hvilke som helst tilgjengelige tilbud.» Mange land i Latin-Amerika baserer seg på den begrensede forsyningen fra Kina og Russland, for å starte deres vaksineringskampanjer.
Kontrovers om CoronaVac’s effektivitet
Det har vært reist mange bekymringer vedrørende ytelsen til Sinovacs Covid-19-vaksine – CoronaVac. Helt spesielt, data fra Brasil i januar plasserte vaksinens effektivitet til knapt over 50 prosent, terskelnivået som er nødvendig for regulatorisk godkjenning. Nyere realdata, fra Chile, som omfatter 10,5 millioner personer, viste imidlertid at den var 67 prosent effektiv for forhindring av symptomatiske infeksjoner. Dataene viste også at vaksinen var 85 prosent effektiv for forhindring av sykehusinnleggelser, og 89 prosent effektiv for forhindring av innleggelse for intensivbehandling. Forebyggingen av død var på 80 prosent.
Vestlige medier har imidlertid kynisk grepet til den lave effekten etter ett enkeltstikk av vaksinekuren på to doser, for å sverte dens effektivitet. Det skal bemerkes at mange i Chile ikke hadde aktet folkehelseadvarsler, eller forstått at ferdigstillingen av vaksineserien var avgjørende for å besørge maksimal nytteverdi, og at videreførte folkehelsetiltak måtte iverksettes, og at dette i sin tur førte til at mange ble smittet.
Likevel, realdataene fra den virkelige verdens erfaringsgrunnlag er langt mer overbevisende hva angår vaksinens funksjonsdyktighet, som har vist seg å være effektiv for beskyttelse av eldre, og gjør infeksjonsbølga mindre dødelig for dem. Dr.Rodrigo Cornejo, leder for intensivavdelingen ved Chiles Universitetssykehus i Santiago, fortalte Wall Street Journal at flere av hans nære kolleger hadde dødd av Covid-19-infeksjoner tidlig under pandemiens forløp. Men siden det medisinsk personalet har vært fullstendig vaksinert hadde han ikke hørt om noen leger som har dødd av smitten.
Kontoret til direktøren for den nasjonale etterretningen (DNI) – det sentraliserende organet for USAs etterretningsagenturer – publiserte den 9. april sin årlige trusselvurdering, der det ble hevdet: «I det kommende året vil USA og landets allierte konfrontere et mangfoldig utvalg av trusler, som spiller seg ut midt under den globale forpurringen som følge av Covid-19-pandemien, og mot bakteppet av stormaktskonkurranse. … Beijing, Moskva, Teheran og Pyongyang har vist deres evne og intensjon til å fremme deres interesser på bekostning av USA og landets allierte, til tross for pandemien.»
Det ble videre hevdet: «Effektene av Covid-19-pandemien vil fortsette å belaste regjeringer og samfunn, og vil være drivstoff for humanitære og økonomiske kriser, politisk uro og geopolitisk konkurranse, der land, eksempelvis Kina og Russland, søker fordel gjennom slike veier som ‘vaksinediplomati.’»
Pandemien har allerede krevd livene til mer enn 3 millioner mennesker, uten noen betydelige internasjonal tiltak for å få stoppet den. Uten tvil vil ytterligere millioner bukke av. Det økonomiske utfallet og ustabiliteten forevarsler langsiktig finansiell ustabilitet og humanitære kriser som vil plage utviklingsland i tiår framover. Høy matusikkerhet doblet seg fra å gjelde for 135 millioner i 2019 til for 270 millioner i 2020. Den amerikanske trusselvurderingen estimerer at tallet vil stige til 330 millioner innen utgangen av året.
For arbeiderklassen er vaksiner nødvendige for å redde liv. For styringselitene blir de ansett som våpen like dødelige som kuler, i pådrivet i retning av global krig.