Pandemien i Europa har allerede ført til mer enn 1,1 millioner dødsfall og nesten 50 millioner personer infisert. Den er satt til drastisk å forverres der ei ny Covid-19-bølge nå sveiper over kontinentet.

Den voldsomme spredningen av viruset i Storbritannia er forvarselet om hendelser som er å forvente for hele kontinentet. Det er dystre spådommer om at millioner flere vil bli smittet i Storbritannia i løpet av få uker, med den mer smittsomme Delta-varianten som allerede utgjør nesten alle infeksjonstilfeller.

Innen den 3. mai hadde de daglige infeksjonstilfellene i Storbritannia falt til 1 597, og antallet dødsfall var redusert ned til enkeltsifre. Men statsminister Boris Johnsons Konservativ-regjerings hensynsløse gjenåpning av praktisk talt alt av økonomisk virksomhet den 17. mai, som tillot viruset å kunne infisere ikke-vaksinerte, da spesielt barn og unge, så antallet infeksjoner nå 10 000 per dag innen den 18. juni, 20 000 innen den 29. juni og 30 000 innen den juli 7.

Storbritannias politikk for flokkimmunitet ble denne uka fordømt av dr. Mike Ryan, sjef for Verdens helseorganisasjons (WHO) nødprogrammer, og av Lancet, et av verdens fremste medisinske tidsskrifter. Ryan uttalte: «... logikken i det at jo flere mennesker som blir smittet jo bedre, er det jeg mener er logikk som tidligere har bevist sin moralske tomhet, og sin epidemiologiske dumskap.»

Lancet opponerte mot propagandaen om at vaksineringene har «brutt koblingen mellom infeksjon og dødelighet», og beskrev opphevingen av antiCovid-tiltak den 19. juli som «å igangsette et farlig og uetisk eksperiment». Tidsskriftet oppfordret til at hele befolkningen måtte bli fullvaksinert, og erklærte: «Koblingen mellom infeksjon og død kan ha blitt svekket, men den har ikke blitt brutt, og infeksjon kan fremdeles forårsake betydelig dødlighet, i både akutt og langvarig sykdom.»

Flokkimmunitet er imidlertid alle europeiske regjeringers politikk. I oktober i fjor insisterte Johnson, bak lukkede dører, at det ikke måtte bli flere nedstengninger, og erklærte: «La kroppene hopes opp høyt i tusentall.» Men dette er nå det ikke-erklærte mantra til styringseliten overalt. Det er hva som egentlig menes av den franske presidenten Emmanuel Macron og hans like, når de insisterer på at vi alle må «lære å leve med viruset».

På tvers av hele kontinentet blir sosial distansering og alle andre sikkerhetstiltak skrotet, i det Storbritannias Daily Mail feiret som et «bål av koronaviruskontroller», innrettet på å slippe løs big business sine operasjoner. Innvirkningene vil bli forødende.

Det registreres allerede nesten 100 000 nye infeksjonstilfeller daglig på tvers av Europa. Sist uke var totalen 570 251 infeksjoner, opp 40 prosent fra uka før. Nesten 1 000 mennesker dør hver dag.

Også i Europa drives smitten av den mer overførbare Delta-varianten. Hans Kluge, WHOs regiondirektør for Europa, forutser at Delta-varianten vil bli dominerende i hele Europa innen uker.

Om noe vil opptrappingen av infeksjoner og dødsfall på kontinentet sannsynligvis bli mer forstørret og lokalt avgrenset enn i Storbritannia. Nesten 70 prosent av Storbritannias befolkning har fått én vaksinedose, og over 51 prosent har fått de nødvendige to dosene. For Europas befolknings del har derimot 63 prosent fortsatt ikke mottatt den første vaksinedosen. Halvparten av de eldre og 40 prosent av helsetjenestearbeiderne er enda ikke vaksinerte.

Den alvorlige situasjonen som truer millioner av ikke-vaksinerte er legemliggjort av Russland. Med daglige infeksjonsbelastninger som er anslagsvis en tredjedel lavere enn i Storbritannia, har antallet dødsfall passert 700 de fire siste dagene, da bare 13 prosent av befolkningen er fullvaksinert.

Innen den første uka av denne måneden hadde antallet infeksjoner allerede skutt i været med 10 prosent på tvers av de 53 landene som utgjør WHOs europeiske regionområde. Denne økningen er verst i land der regjeringer har tillatt turismen å gjenopptas. Ifølge Financial Times utgjør Delta-varianten 30 prosent av alle infeksjonstilfeller i Spania «og vil bli dominerende rundt den 17. juli». Spania rapporterte om 32 607 nye tilfeller sist mandag, og har allerede registrert flere koronavirustilfeller i år enn i hele 2020, og de yngste har vært hardest rammet. Portugal, der Delta-varianten allerede utgjør 70 prosent av nye infeksjoner, har registrert den høyeste forekomsten av daglige tilfeller siden februar.

Hellas har sett et oppsving på 200 prosent av infeksjonstilfeller bare den siste uka.

Alle europeisk regjering kjenner farene forbundet med ei ny bølge av pandemien, men ingen koordinerte tiltak iverksettes for å bekjempe den. Deres eneste bekymring er å slippe løs økonomiene over hele kontinentet, for at profitter kan fortsette å strømme inn i selskapers og bankers hvelv.

Ikke bare oppmuntres det til masse-superspreder-event, men de feires som bevis på at ting virkelig er «tilbake til det normale». Det utsatte 2020 Europamesterskapet i fotball har hatt deltakelse av 1,4 millioner tilskuere, der 24 landslag har spilt i 11 forskjellige byer over hele Europa. Men selv publikumansamlingen av 66 000 frammøtte på Londons Wembley stadion for semifinalen mellom England og Danmark ble overskygget av scenene i bysentre omgjort til massive «fan-soner», i tillegg til alle puber og barer over hele Europa pakket til taksperrene.

Styringsklassens politiske retningslinje betyr videreføringen av pandemien, og med den, massedød og sosial forødelse. Den eneste sosiale kraften som er i stand til å stoppe denne krigen mot samfunnet er den internasjonale arbeiderklassen.

Ved begynnelsen av pandemien var det arbeideres handlinger, der de gikk ut i spontanstreiker ved sentral bil-, maskin- og matforedlingsanlegg i Italia og over hele Europa, som tvang regjeringene til å pålegge de initielle nedstengningene, og til å få brakt inn permitteringsordninger for å bilegge den sosiale opposisjonen.

I dag er denne styringsklassens påtvungne retrett avsluttet. Det er en systematisk bestrebelse for å bagatellisere farene arbeiderklassen konfronterer, som involverer massemediene og med ivrig bistand fra fagorganisasjoner og sosialdemokratiske partier.

Fortsatt eksisterer det imidlertid ikke bare en betydelig motstand blant Europas arbeidere, men den truer også med å gjenantennes. Dette er under betingelser der styringsklassens offensiv for å ødelegge arbeidsplasser, lønninger og sosialtjenester, og få klort tilbake kostnadene av de billioner-store redningspakkene tildelt big business nå fører sosiale og politiske spenninger til bristepunktet. Dette har allerede ført til et utbrudd av arbeiderklasseopposisjon internasjonalt, inkludert masseprotester i Latin-Amerika, og streiker mot Warrior Met Coal, Frito-Lay og Volvo Trucks i USA, alle i trossing av fagforeningsbyråkratiets bestrebelser for å få pålagt utsalgskontrakter. Denne uka innledet Volvo-arbeidere i Gent i Belgia en spontanstreik mot et tilsvarende knefall fra deres fagforenings side.

Alt avhenger nå av at arbeiderklassen adopterer en ny akse i kampen, og bygger lederskapet som er nødvendig for å slåss for den.

I september i fjor kalte de europeiske seksjonene av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) – Sozialistische Gleichheitspartei (Tyskland), Socialist Equality Party (Storbritannia), Parti de l'égalité socialiste (Frankrike) og ICs sympatiserende seksjon i Tyrkia, Sosyalist Eşitlik – for mobiliseringen av arbeiderklassen over hele kontinentet mot styringselitens morderiske agenda. Uttalelsen fra de europeiske seksjonene konkluderte: «Oppgaven som nå konfronterer den tiltakende mobiliseringen og politiske radikalisering av arbeiderklassen i Europa er kampen for å beslaglegge ressursene stjålet av styringsklassen over årene med obskøne redningsaksjoner, få brakt ned EU-regjeringene, veltet kapitalistsystemet og få erstattet det reaksjonære EU med De forente sosialistiske stater av Europa.»

Dette fordrer byggingen av grunnplankomitéer på arbeidsplassene, som opererer uavhengig av de nasjonalistiske, pro-kapitalistiske fagforeningene. ICFI-seksjonene har arbeidet for å mobilisere viktige seksjoner av arbeidere innen utdanning, transport og andre sektorer, og forfektet en enhetlig grenseoverskridende samhandling av alle arbeidere som nå trer inn i kamp, som eksempelet vist av streikene til Volvo-arbeidere i USA og Belgia.

Arbeiderklassen må mønstre en enhetlig kamp imot, og ta kontrollen ut av hendene til kapitalistene og deres politiske representanter; hente tilbake multi-milliarder-redningspakkene tildelt big business; omdirigere økonomiske og industrielle ressurser til å bekjempe pandemien og sikre befolkningens trygghet; og beskytte arbeidsplasser og essensielle tjenester fra ødeleggelse. Og framfor alt, bygge seksjoner av ICFI i alle land for å føre den nødvendige kampen for sosialisme.