Ukrainas innenriksminister Arsen Avakov, beryktet for hans tette bånd til nynazister, har trukket seg fra hans stilling i regjeringen til president Volodymyr Zelenskyj. Ingen begrunnelser for hans overraskende avgang ble bekjentgjort.
Avakov var landets lengst fungerende minister. Han tilbrakte syv år i samme stillingen, som han tiltrådte i 2014 under tidligere president Petro Porosjenko, som kom til makten etter det USA- og EU-støttede ytrehøyrekuppet i Kiev. Han fortsatte i posten etter at Zelenskyj beseiret Porosjenko og inntok presidentskapet i 2019. I tillegg til å tjene under to forskjellige presidenter, opprettholdt Avakov også hans posisjon gjennom fire forskjellige statsministre.
Som innenriksminister hadde Avakov tilsyn med landets innenlandske sikkerhetsstyrker, som omfattet både lokalt og nasjonalt politi, i tillegg til Ukrainas nylig reformerte Nasjonalgarde, som består av medlemmer av landets forskjellige fascistmilitser, som Azov-bataljonen. Mye takket være Avakov – som opprettholder et personlig vennskap med Andriyj Biletskyj, lederen av Azov-bataljonen – har åpent erklærte fascister i det alt vesentlige hatt den ukrainske statens fulle støtte.
Under hans tilsyn fikk fascistgangstere frie tøyler til å terrorisere og angripe journalister, angripe etniske minoriteter og utføre målrettede drap, til-og-med drapet på en tre år gammel gutt, i et politisk attentatforsøk som slo feil [engelsk tekst].
I nesten alle sammenhenger ble de skyldige enten aldri pågrepet, de fikk lette straffer, eller enhver faktisk påtale ble begrenset til lavnivå-angriperne, uten noe forsøk på implisering av de høyere opp, som beordret utøvelsen av høyreorientert politisk vold.
USAs ambassadør Marie Jovanovitsj demonstrerte de tette båndene mellom Avakov og hans høyreekstreme gangstere og Washington, da hun hyllet Avakov i 2019-riksrettshøringene mot den tidligere amerikanske presidenten Donald Trump.
I Ukraina blir Avakov samtidig ansett som en av landets mektigste og mest forhatte politiske figurer. I en meningsmåling utført i 2020 sa hele 80 prosent av den ukrainske befolkningen at de hadde et negativt syn på Avakovs tid i embetet.
I 2017 ble Avakovs sønn Oleksander implisert i en underslagskandale, som involverte kjøp av militære våpen med statlige midler, til oppblåste priser. Til tross for den blatante korrupsjonen fra et familiemedlem fortsatte Avakov som innenriksminister, og anklagen mot sønnen ble raskt droppet.
I juni 2020 samlet det seg hundrevis av demonstranter i Kiev, fra forskjellige politiske bakgrunner, som krevde Avakovs avgang etter rapporter om politiets påståtte voldtekt og tortur av ei kvinne, som skal ha funnet sted ikke langt fra Kiev.
Til tross for protestene kastet Zelenskyj sin støtte inn bak Avakov, og uttalte at blant ministrene «var det var ingen bedre» enn ham, og han kalte Avakov «en mektig minister».
Avakov skulle fortsette enda et helt år i embetet, og med oppbyggingen av hans offentlige politiske profil. Under den militære krisen over Krim og Øst-Ukraina mellom Ukraina og Russland i vår inntok Avakov en ledende rolle i underbyggingen av spenningen, ved å besøke fronten og oppildne ukrainske nasjonalister til krig.
Der han brukte sin Facebook-side i stedet for offisielle regjeringsmedier, oppfordret Avakov «patrioter» ved bruk av fascistisk språk, til å forberede seg på krig og beskytte «Moderlandet». Han antydet også at Ukraina ville klare seg bedre enn landet gjorde i 2014, på grunn av militærhjelp og utstyr for over $ 2 milliarder mottatt fra USA siden den gang.
Gjennom den syv år lange konflikten, som har kostet over 14 000 mennesker livet og har fordrevet millioner, har Avakov opprettholdt de mest høyreorienterte og militaristiske posisjonene relatert en potensiell fredsavtale med de utbrytende separatiststyrte områdene i Øst-Ukraina. Avakov og hans ytrehøyreallierte har heftig motarbeidet enhver avtale som ville ha innvilget suverenitet, eller noen spesiell status til de separatistkontrollerte områdene i Øst-Ukraina, og med det begrense Kievs fulle og hele kontroll over regionen.
Selv om årsakene bak Avakovs avgang ikke er bekjentgjort har det dukket opp rapporter på det ukrainske nyhetsnettstedet Strana om at Avakov ble beordret til å trekke seg under et møte med George Kent, den nye amerikanske ambassadøren til Ukraina. Dette kan gjerne skyldes at Avakov og hans ytrehøyre-bånd bød USA et offentlig image-problem, da Biden-administrasjonen forsøker å framstå som en beskytter av «demokrati», mot Russland.
Andre rapporter har antydet at Zelenskyj beordret Avakov til å trekke seg etter å ha blitt frustrert over Avakovs egen politiske prominens. Det har vært bemerket at Avakov det siste året har nektet å støtte sanksjoner pushet av Zelenskyj mot tidligere president Petro Porosjenko, der Avakov har hevdet at Porosjenko «ikke er en fiende av Ukraina».
Til tross for hans avgang sier det sitt at Avakov var i stand til rolig å tre ut av en stilling han hadde opprettholdt under to forskjellige USA-støttede administrasjoner, uten at noen av drapene, angrepene og skandalene han hadde tilsyn med, skulle negativt påvirke hans politiske karriere og makt.
Tvert imot antyder rapporter fra den russiske avisa Nezavisimaya Gazeta at Avakov nå vil bli en ledende opposisjonsfigur, og kan bli «den nåværende regjeringens farligste motstander».
Forøvrig har Denys Monastyrskiyj, Avakovs annonserte erstatning, tidligere jobbet for Avakovs medarbeider og nåværende viseinnenriksminister, Anton Herasjtsjenko. Monastyrskiyj er også medlem av Zelenskyjs eget parti Folkets tjener, som kunne antyde at Monastyrskiyj ble plassert i stillingen som et kompromiss mellom Avakov og Zelenskyj.
Avakovs avgang kommer midt under en dyp politisk krise både innenriks- og utenrikspolitisk. Ifølge nyhetsnettstedet Strana forventer ukrainske politiske eksperter masseprotester til høsten, på grunn av stigende priser for bensin og grunntjenester, så vel som en økning av prisene for forbruksvarer. Washingtons tilsynelatende forsøk på å lette spenningene med Russland, deriblant det siste toppmøtet mellom Russlands president Vladimir Putin og USAs president Joe Biden, har ytterligere stimulert konfliktene innen det ukrainske oligarkiet og Zelenskyj-regjeringen.
Uansett hva detaljene bak Avakovs avgang måtte være, det er klart han fortsatt vil ha betydelig politisk makt i Ukraina på grunn av hans innflytelse over det ytre høyre, som spiller en overdimensjonert rolle i Ukraina, der det er essensielt viktig for gjennomføringen av krigen i det østlige Ukraina, og for å knuse arbeiderklassens motstand mot Kievs innenrikspolitiske orienteringer.
Etter at han trakk seg hyllet Ukrainas parlamentsmedlemmer Avakov for å ha «reddet Ukraina fra Den russiske verden», og meldte kun mild kritikk av hans tid i embetet.
Avakov selv legemliggjør det høyreorienterte utviklingsforløpet til det tidligere stalinistiske byråkratiet, som ble fundament og sentrale elementer av det nye oligarkiet, og han uttrykker det i dets mest rabiate, nasjonalistiske form.
Avakov, tidligere i funksjon som ingeniør, gikk raskt inn i rollen som kapitalist etter det stalinistiske byråkratiets oppløsing av Sovjetunionen i 1991. Han gjorde seg millioner der han opprettet et forretningsnettverk som inkluderte banker, naturgassfelt, supermarkedskjeder og fabrikker.
I 2002 gikk Avakov inn i politikken, som embetsfunksjonær i byrådet i Kharkov. Senere ble han av tidligere president Viktor Jusjtsjenko i 2005 utnevnt til guvernør i provinsen Kharkov, etter at han hadde støttet den USA-bakkede «Oransje revolusjonen» i 2004.
Avakov anvendte sin posisjon til å berike seg og hans egeneide Bazis Bank, ved oppkjøp av stateiendeler i Kharkov gjennom banken. I 2011 ble han tvunget til å flykte til Italia, etter at det oppsto beskyldninger om korrupsjon, etter valget av Avakovs politiske fiende, tidligere president Viktor Janukovitsj.
Avakov returnerte til Ukraina etter det USA-støttede kuppet mot Janukovitsj i februar 2014, og ble utnevnt til innenriksminister i den nyopprettede regjeringen.
Gjennom hele perioden har Avakov, som resten av Ukrainas styringsoligarki, opprettholdt hans egen personlige formue, som angivelig er på hundrevis av millioner. Samtidig som Ukraina er Europas fattigste land, er Avakov beryktet for hans forkjærlighet til luksus. I 2018 kjøpte han en 26-roms villa på Middelhavskysten i Italia, til en verdi av mer enn $ 900 000 / NOK 8 millioner.