Midt under tilspissende spenninger i Svartehav-regionen erklærte president Volodymyr Zelenskyj tirsdag kveld at Ukraina er «klar» for krig med Russland. Han advarte for at landet i tilfelle en krig ville «stå til den siste mann».

Zelenskyj undertegnet også en lov som tillater den ukrainske hæren å mobilisere sine reservister innen 24 timer, uten forvarsel. De som unndrar seg utkalling vil bli gjenstand for straffeforfølgelse. Den nye loven ble foreslått av den ukrainske generalstaben.

Zelenskyjs aggressive erklæringer kom samtidig med rapporter om økende NATO-aktivitet nær Russlands grenser.

Russisk presse rapporterte onsdag at to NATO-fly, et amerikansk fly av typen P-8A Poseidon og et britisk av typen RC-135W, i tillegg til en amerikansk drone, i flere timer hadde gjennomført rekognoseringsflyvninger nær Krimhalvøya i Svartehavet.

Et fransk hangarskip ble observert i Svartehavet utenfor den rumenske kysten, og flere NATO-fly fløy tirsdag over Estland, Latvia og Polen for å avlytte og eskortere russiske rekognoseringsfly, kampjagere og bombefly over Østersjøen. Ukraina og NATO-medlemmet Romania gjennomførte den 19. april felles militærøvelser i Svartehavet.

Den russiske avisa Nezavisimaya Gazeta rapporterte at mer enn 20 amerikanske kampfly av typene F-16 og F-15 brått hadde blitt forflyttet fra Storbritannia til Polen. Avisa siterte en russisk militærekspert som antydet at to amerikanske krigsskip, missildestroyerne USS Donald Cook og USS Roosevelt, «nå befinner seg i den nordlige delen av Egeerhavet [like ved Svartehavet] der de deltar i NATO-manøvrene Rammstein Dust II 21». I forrige uke avbrøt USA på kort varsel utplasseringen av to krigsskip til Svartehavet, men bare få dager senere sendte Storbritannia to krigsskip [engelsk tekst] til regionen.

Russland avsluttet nettopp deres egne militærøvelser i Svartehavet, som involverte 20 krigsskip fra landets Svartehavsflåte og mer enn 50 jagerfly. Det meste av troppene og militærutstyret Kreml flyttet dit for militærøvelser forblir i regionen.

På mandag erklærte Kreml at store deler av Krim, deriblant den sørlige delen der marinebasen til Russlands Svartehavsflåte er beliggende, så vel som deler av Svartehavet selv, ville være «midlertidig farlig for overflyvninger». Russland har også stengt sjøpassasjen mellom Azovhavet og Svartehavet for utenlandske krigsskip, fra 24. april til 31. oktober.

NATOs aktiviteter tilspisser farlig spenningene i en region der den militære situasjonen allerede er på en knivsegg. De siste ukene har sett et oppsving i kampene mellom den ukrainske hæren og Russland-støttede separatister i Øst-Ukraina.

En borgerkrig har rast siden det USA- og Tyskland-støttede kuppet i Kiev, i februar 2014, som veltet den prorussiske regjeringen til Viktor Janukovitsj. Krigen har drept anslagsvis 14 000 mennesker og fordrevet millioner. Hittil i år er allerede mer enn 30 ukrainske soldater drept, der hele 2020 så 50 falne ukrainske soldater.

På mandag ble nok en ukrainsk soldat drept, bare få timer før representanter for Ukraina, Russland, Tyskland og Frankrike var planlagt å møtes i et forsøk på å reforhandle en mislykket våpenhvile mellom de øst-ukrainske separatistene og den ukrainske hæren. Samtalene oppnådde angivelig lite.

Det umiddelbare bakteppet for den nylige opptrappingen av militære sammenstøt var den ukrainske regjeringens vedtak av en strategi for lansering av en offensiv i Donbass for å «gjenopprette» Krim. Halvøya i Svartehavet ble annektert av Russland i mars 2014, etter februarkuppet i Kiev, og etter en folkeavstemming der Krims innbyggere stemte overveldende for å bli et russisk territorium.

I løpet av de siste ukene har den ukrainske regjeringen til Volodymyr Zelenskyj aggressivt bedrevet lobbyvirksomhet mot USA og EU for at de må framskynde Ukrainas opptak i NATO. Den franske presidenten Emmanuel Macron og den tyske forbundskansleren Angela Merkel har imidlertid på nåværende tidspunkt nektet å støtte Ukrainas NATO-medlemskap.

Ukrainas ambassadør til Tyskland har truet med at Kiev-regjeringen vurderer «på egenhånd» å anskaffe atomvåpen dersom ikke anmodningen om å bli tatt inn i NATO blir innvilget. Ifølge russiske presserapporter forbereder det ukrainske parlamentet nå også et brev til den amerikanske Kongressen med forespørsel om MNNA-status – «major non-NATO ally»; dvs. «vesentlig ikke-NATO-alliert».

Dmitry Kuleba, Ukrainas utenriksminister, avslørte onsdag at han hadde bedt USAs utenriksminister Antony Blinken om å besørge Ukraina «kraftige virkemidler for elektronisk krigføring» for landets konfrontasjon med Russland. Han sa også at han hadde oppfordret EUs utenriksministre om å kutte Russland fra anvendelsen av SWIFT-systemet, det internasjonale kommunikasjonssystemet for klarering av transaksjoner mellom banker og andre finansinstitusjoner. Et slikt skritt er forstått potensielt å kunne føre til en fullstendig kollaps av det russiske finanssystemet.

Den ukrainske styringsklassen trapper også opp sine innenlandske forberedelser for krig. Sist mandag kunngjorde Ukrainas sikkerhetstjeneste (SBU) at de vil gjennomføre «flertrinns antiterrorist» øvelser over hele landet. I en indikasjon om at regjeringen forbereder innføringen av krigsrett opplyste kunngjøringen at «et spesielt regime kan innføres midlertidig i visse områder samtidig med øvelsene, så vel som restriksjoner eller forbud mot forflytninger av motorkjøretøy og fotgjengere, ID-kontroller og inspeksjoner av kjøretøy, m.m.» En presedens for dette ble satt av tidligere president Petro Porosjenko i 2018, som erklærte krigsrett etter å ha iscenesatt en provokasjon i Azovhavet.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj diskuterte regjeringens militære beredskap med landets nasjonale sikkerhets- og forsvarsråd under et møte forrige torsdag. Han formante innbyggerne til «bare å stole på de offisielle uttalelsene fra vår generalstab eller fra presidentens kontor,» og uttalte: «Hæren er klar – det er det viktigste.»

Pressetjenesten i byen Kiev har tidligere publisert et kart over oppdaterte tilfluktsrom og bekjentgjort at statlige midler har blitt anvendt til bygging av sivile forsvarsstrukturer for befolkningens tilflukt i tilfelle krig.

Ukrainas styringsklasse er vel bevisst at videreføringen, enn si en utvidelse av krigen i Øst-Ukraina, er dypt upopulær og søker derfor å mobilisere landets høyreekstreme. Nynazistiske styrker spilte allerede i 2014-kuppet en sentral rolle, og forøvrig i den påfølgende borgerkrigen.

Arsen Avakov, Ukrainas innenriksminister og en av landets mektigste politikere, en mann med tette tilknytninger til det ytre høyre, appellerte i forrige uke til disse kreftene på Facebook. Han kalte dem «patrioter» og med bruk av fascistiske språkformuleringer ba han dem forberede seg på krig, og beskyttelse av «Moderlandet». Avakov antydet at Ukraina ville klare seg bedre enn landet gjorde i 2014, på grunn av militærhjelp og utstyr for over $ 2 milliarder landet siden har mottatt fra USA.

Som innenriksminister kontrollerer Avakov landets nasjonalgarde, som ble opprettet i 2014 og innlemmet de nyfascistiske bataljonene Azov og Donbass. De siste årene har hans departement spilt en sentral rolle i å beskytte og videreutvikle landets høyreekstreme krefter. Organisasjoner som Azov-bataljonen og C-14 har gjennomført ei rekke dødelige angrep på journalister [engelsk tekst] og etniske minoriteter, med så godt som immunitet mot rettsforfølgelse.

Innen den ukrainske pressen pushes fortsatt forestillingen at USA og NATO vil støtte Ukraina militært mot Russland. Mye ble gjort av Kristina Kviens nylige kommentarer, USAs fungerende ambassadør til Ukraina, som antydet at USA kan vurdere å utplassere flere tropper til Ukraina i tilfelle en krig med Russland.

Kvien uttalte, i hennes samtale med Ukrainas statsminister Denis Shmyhal: «Vi vurderer hele tiden situasjonen og vurderer den ukrainske sidens behov. Og vi har en permanent tilstedeværelse av 160 amerikanske tropper. Og dersom behovene ifølge våre estimater endres og må økes, da vil vi vurdere anliggendet.»

Det er utbredt motstand i befolkningen mot en fullskala krig mellom Ukraina og Russland, som truer livene til titalls millioner. Tusenvis av ukrainere har desertert fra fronten i borgerkrigen i Øst-Ukraina. Zelenskyj selv ble valgt i 2019 bare på grunn av massemotstand mot den tidligere presidentens rabiate antiRussland-politikk og krigshissing.

Uansett hvilken beslutning USA og de europeiske imperialistmaktene måtte treffe relatert Ukraina er den eneste måten å få stoppet det imperialistiske krigspådrivet etableringen av en internasjonal, sosialistisk antikrigbevegelse av arbeidere, på tvers av hele Øst-Europa og verden forøvrig, i opposisjon mot det utdaterte og barbariske kapitalistsystemet.