Amerikansk militærs evakueringer fra Kabul ble trappet opp onsdag, med aksept fra Talibans toppledere, som har ankommet den afghanske hovedstaden og har begynt etablering av en ny regjering for å erstatte det amerikanske marionettregimet som kollapset på søndag.

Rundt 2 000 amerikanske statsborgere og deres afghanske assosierte ble onsdag fløyet ut av Kabul, og det amerikanske militæret sa det ville være i stand til å øke kapasiteten på luftbrua til 9 000 per dag så snart alle av hovedflyplassens rullebaner er ryddet. Det var minst 4 000 amerikanske tropper på flyplassen, og totalt 6 000 er forventet så snart full utplassering er gjennomført.

General Frank McKenzie, toppsjef for den amerikanske sentralkommandoen, forhandlet fram evakueringsprosedyren med Talibans øverste ledere i Doha i Qatar, på søndag, og han fløy i all hemmelighet inn til Kabul på tirsdag for å ha tilsyn med evakueringen, ifølge pressemeldinger. McKenzie ga ingen intervjuer under besøket, og holdt heller ikke noen publiserte møter med Taliban.

Skuet der den øverste amerikanske kommandøren stjålent tok seg inn på flyplassen, med tillatelse fra den seirende geriljabevegelsen han har kjempet mot, er en slående demonstrasjon av den fiaskoen amerikansk imperialisme har blitt påført i Afghanistan.

Det er ingen mengde fordømming av den avsatte afghanske regjeringen fra Det hvite hus som kan skjule det faktum at det er den amerikanske regjeringen, og Biden-administrasjonen, som har lidd et knusende nederlag, ikke bare dens marionett i Kabul.

På tilsvarende måte, da forsvarsminister Lloyd Austin og general Mark Milley, styreleder for fellesstaben, onsdag ble spurt under en pressekonferanse i Pentagon om de planla å utvide den militære omkretsen rundt Kabul-lufthavn, for å få etablert evakueringsruter for amerikanere som kan vare fanget inne i byen, erkjente de blankt at det kunne de ikke.

Ikke bare manglet de amerikanske troppene «evnen» til å ekspandere inn til byen, sa Milley, men å skulle prøve det kunne svekke deres grep om flyplassen, den eneste livlina, ikke bare for de som søker evakuering, men for de amerikanske troppene selv.

Pentagon-talsmann John Kirby avslørte at amerikanske kommandører snakker med Taliban-kommandører «flere ganger om dagen», for å unngå militære konflikter mellom amerikanske tropper og Taliban-soldater. Flybrua forventes å fortsette til den 31. august, en dato satt av president Biden for sluttføringen, med så mange som 9 000 personer dagen fjernet fra landet.

Biden indikerte for første gang at siste frist for tilbaketrekningen kan forlenges ut over den 31. august, i et intervju med ABC News’ George Stephanopoulos, der deler ble kringkastet onsdag kveld. «Dersom det er amerikanske statsborgere igjen [etter 31. august],» sa han, «kommer vi til å bli inntil vi får dem alle ut».

Abdul Gani Baradar, Talibans øverste politiske leder, som har ledet forhandlingene i Qatar, ankom Afghanistan på tirsdag, for første gang på 10 år. Han har tilbrakt mesteparten av denne perioden fengslet eller i husarrest i Pakistan, før han på oppfordring fra Trump-administrasjonen i 2018 ble løslatt for å innta hovedrollen i samtaler med USA.

I Washington beklaget både Demokratenes og Republikanernes kongressrepresentanter og senatorer den raske kollapsen i Afghanistan, og angrep Biden-administrasjonen for dens beslutning om å trekke ut de siste 2 500 amerikanske troppene. De amerikanske styrkenes tilbaketrekning ble en utløser for marionettregimets kollaps, som bare tok 11 dager etter at Taliban innledet en militæroffensiv.

I ABC News-intervjuet som ble delvis kringkastet onsdag sa Biden til Stephanopoulos at han visste meget vel at det ikke ville bli «noen uttrekking uten at det oppstod kaos» i Afghanistan.

Dette er en bemerkelsesverdig innrømmelse, som understreker at alle forsikringene fra ei rekke amerikanske presidenter – Bush, Obama, Trump og nå Biden selv – om «framgang» i Afghanistan var ei pakke løgner.

Alle disse presidentene, og ei rekke Pentagon-toppsjefer, ambassadører og militærkommandører, var klar over den korrupte og upopulære karakteren til marionettregimet i Kabul. Alle skjulte denne virkeligheten for allmennheten, mens de framstilte den amerikanske militærintervensjonen som en krig mot «terrorisme» og for «demokrati» og kvinners rettigheter.

Marionettregimets reelle karakter ble oppsummert av spaltisten David von Drehle i Washington Post, der han sa: «Du kan få plass til alle de genuine supporterne av den avsatte afghanske presidenten Ashraf Ghani inne i hans fluktbil, og fortsatt ha plass til haugene med penger…» (Ghani rømte angivelig fra landet med $ 164 millioner, og ankom onsdag til De forente arabiske emirater, hvor han vil nyte et luksuriøst eksil).

Amerikanske medier fortsetter deres nesten enstemmige fiendtlighet mot talen Biden holdt på mandag, der han forsvarte sin beslutning om å trekke ut troppene. Mediene fortsetter deres ubønnhørlige militærpropaganda og framstiller USAs okkupasjon av Afghanistan som et forsvar for det afghanske folket, etter flere avsløringer – blant andre fra WikiLeaks og Julian Assange – av amerikanske krigsforbrytelser mot befolkningen.

Denne kampanjen tar sikte på å bevare imperialismens og nykolonialismens essensielle ideologiske premiss – at det imperialistiske militæret holder grensa mellom «sivilisasjon» og villskap – for framtidig anvendelse i andre land målrettet av Washington, eller til-og-med i Afghanistan selv, skulle betingelsene tillate det.

Én rapport, fra CNN Business, antydet de reelle materielle interessene som lå til grunn for den 20-år-lange amerikanske krigen. Med overskriften «Taliban sitter på mineraler verdt $ 1 billioner som verden desperat trenger,» sa artikkelen at mens Afghanistan er et av de fattigste land i verden «sitter de på mineralforekomster til en verdi av nesten $ 1 billion,» som omfatter ikke bare jern, kobber og gull, men også sjeldne jordmineraler [‘rare earth minerals’] og «kanskje viktigst av alt, det som kan være en av verdens største forekomster av litium – en viktig, men knapp komponent i oppladbare batterier og annen teknologi».

Tiår med borgerkrig har forhindret utnyttelse av denne potensielle rikdommen, men artikkelen advarte nå for at Kina, som deler ei grense med Afghanistan og har opprettholdt kontakt med Taliban, kunne oppnå en fordel på verdensmarkedet.

Selv i nederlag opprettholder amerikansk imperialisme sitt fokus både på potensielle profittkilder og den bredere kampen for global dominans. Biden la vekt på dette aspektet av hans beslutning om å trekke USA ut av Afghanistan i hans tale på mandag, der han refererte til «våre sanne strategiske konkurrenter, Kina og Russland» som hans administrasjons viktigere antagonister.