Verdens helseorganisasjon (WHO) meldte mandag en klar og tydelig projeksjon for at Europa’s gjenåpning av skoler og oppheving av tiltak for sosial distansering vil føre til en katastrofe. Det har allerede dødd 1,3 millioner mennesker i Europa av Covid-19. Etter hvert som Delta-varianten sprer seg kan denne høsten bli pandemiens dødeligste sesong hittil.
«I forrige uke var det en økning på 11 prosent i antall dødsfall i regionen; én pålitelig prognose forventer 236 000 dødsfall i Europa innen 1. desember,» sa Hans Kluge, WHO-regionaldirektør for Europa. Bare 44,2 prosent av den europeiske befolkningen er fullvaksinert, og Kluge la til at antallet personer som lar seg vaksinere har falt med 14 prosent de seks siste ukene. Han sa at vaksineskepsis «ikke tjener noe formål, og ikke er bra for noen.»
Samtidig som hundrevis av barn blir alvorlig syke og dør av Covid-19 i Amerika, Indonesia og India, appellerte Kluge også for vaksinering av barn over 12 år, og erkjente implisitt risikoen for massive infeksjoner i barne- og ungdomsskoler, der elevene i det store og hele ikke er vaksinert. Én indikasjon på det svimlende omfanget av ungdomsinfeksjoner er anslaget fra Pasteur-instituttet, som forutser at bare i Frankrike kan det bli 50 000 barn smittet hver dag innen slutten av september.
Det ville bety at millioner av barn blir syke hver uke i Europa. Heinz-Peter Meidinger, president for Tysklands lærerfagforbund, ekstrapolerer tall fra USA over sykehusinnleggelser av barn og unge: «Dersom du overfører dette til antallet elever i Tyskland, dvs. anslagsvis 11 millioner, da kan det [sykehusinnleggelser] i verste fall angå opptil 200 000 elever.»
Med fra 5 til 10 prosent av barn som blir syke av Covid-19 som vil lide av Lang-Covid, eller annen varig skade, vil dette bety hundretusener av barn som vil lide svekkende langsiktige helseeffekter, i tillegg til at tusenvis av barn dør av viruset.
Det er ingenting uunngåelig med et så forferdelig scenario. Dersom det blir vedtatt vitenskapelig politikk for å stoppe overføringen av Covid-19, og for å få utryddet viruset, da trenger ikke disse hundretusener av dødsfall og millioner av infeksjoner finne sted. En slik politikk møter imidlertid hardnakket motstand på tvers av hele det europeiske politiske etablissementet, som plasserer selskapsprofitter og de rikes formuer over arbeidernes liv.
Arbeidere som slåss for å redde liv må klart og tydelig forstå styringselitens politikk, og nødvendigheten av å slåss for en uavhengig, vitenskapelig begrunnet politisk orientering for å få utryddet viruset.
Én fraksjon av styringseliten tar åpenlyst til orde for «flokkimmunitet», som betyr at det ikke skal iverksettes tiltak for å stoppe spredningen av viruset, uansett kostnadene i antall liv. Storbritannia’s statsminister Boris Johnson, bagman for verdens finansaristokrati og bankene i City of London, er den mest åpne forfekteren av en slik kriminell politikk.
Johnson har adoptert en «kostnad-nytte»-analyse som går inn for 1 000 Covid-19-dødsfall i uka, eller 52 000 per år, i Storbritannia – basert på den fascistiske oppfatningen at det er uakseptabelt å bruke mer enn £ 30 000 på å berge en Covid-19-pasient. I fjor, før han ble tvunget til å adoptere en ineffektiv delvis nedstengning midt blant massedød, stavet Johnson dette perspektivet rett ut, og sa til sine ministre: «Ingen flere f***ing lockdowns! La kroppene hope seg høyt, i tusenvis.»
En annen fraksjon foreslår «skadebegrensning», som tar sikte på å bremse, men ikke stoppe spredningen av viruset. Denne strategiens forfektere – regjeringene i Italia, Spania, Tyskland og Frankrike – avviser også nedstengninger, og forlanger gjenåpningen av skoler og næringsvirksomheter, men kombinert med vaksinering og andre begrensende tiltak. Konsekvensene
er tilsvarende katastrofale. Dersom barn blir gjetet tilbake til utrygge skoler og inn i overfylte klasserom med dårlig ventilasjon, vil resultatet være en rask spredning av dette luftbårne viruset, selv om barna bruker munnbind.
I Tyskland’s delstater Nordrhein-Westfalen og Berlin har forekomstraten blitt tredoblet siden skolene gjenåpnet i forrige måned, og forbundskansler Angela Merkel’s regjering responderte i går med å kunngjøre at den ikke lenger vil basere retningslinjene for sosial distansering på forekomstratene. Frankrike’s regjering avslutter gratis Covid-19-testing. Slike politiske orienteringer for ondskapsfull forsømmelse setter scenen for de forferdelige dødstallene WHO forutser.
Underliggende for styringsetablissementets enhet om morderiske retningslinjer relatert pandemien er finansaristokratiets materielle interesser. Etter i fjor å ha innvilget seg billioner av euro og pund i bank- og selskapsredninger, forlanger de at ungdommen fortsetter å gå på skolen, for at deres foreldre kan fortsette i arbeid og pumpe ut profitter til bankene. Europa’s milliardærer la på denne måten svimlende $ 1 billion til deres samlede formue under pandemien.
Om hundretusener av liv skal reddes, må arbeiderklassen intervenere uavhengig, mot kapitalistsystemet og dets politisk medskyldige – deriblant fagorganisasjonsbyråkratiene og pseudo-venstre-partiene. Podemos-partiet i den spanske nasjonalregjeringen, i likhet med Venstrepartiet i Tyskland’s delstatsregjeringer, implementerte direkte bankenes diktat om pandemien. Jean-Luc Mélenchon’s parti Ukuelige Frankrike (LFI) slutter seg til nyfascistiske partier for å støtte protestene mot vaksiner og pålagt vaksinering.
For å føre denne kampen må arbeidere bli bevæpnet med en vitenskapelig og politisk forståelse. For å få en slutt på pandemien kreves implementeringen av stringente nedstengninger, sammen med vaksinering, kontaktsporing og isolering av infiserte personer – inntil Covid-19-viruset er utryddet, akkurat som kopper eller polio ble utryddet på 1900-tallet. WSWS forklarte, i den nylige uttalelsen «Utryddingen av Covid-19 er den eneste måten å stoppe pandemien»:
Implementeringen av utryddingsstrategien krever utviklingen av en mektig internasjonal og enhetlig massebevegelse av arbeiderklassen. Bare en massebevegelse som ikke er drevet av profittmotivet og knyttet til den besatte jakta på personlig rikdom, kan generere den sosiale makten som er nødvendig for å tvinge fram en endring av rådende politikk.
De grunnleggende prinsippene som rettleder utryddingsstrategien er basert på vitenskap og på insisteringen at det ikke kan være noen grense for beløpet som må anvendes for å få utryddet Covid-19 globalt. Dette er et av de tilfellene der de sosiale interessene til masser av mennesker over hele verden kraftfullt samhandler med vitenskapelig sannhet.
Viruset kan utryddes over hele verden. Dr. Malgorzata Gasperowicz, fra University of Calgary, presenterte modelleringsdata i hennes kommentarer til World Socialist Web Site’s online-diskusjon, «For a Global Strategy to Stop the Pandemic and Save Lives!», som viser at aggressiv implementering av nedstenging, anvendt sammen med retningslinjer for kontaktsporing kan få brakt antallet nye infeksjonstilfeller ned til null på 37 dager. [O. anm.: her en norsk tekst som kommenterer online-eventet, med video-klipp av deltakernes bidrag]
De politiske retningslinjene for utryddelse anvendt i Kina har holdt dødstallet av Covid-19 på under 5 000, eller svimlende 250 ganger færre enn i Europa. For å få avsluttet pandemien må imidlertid slike tiltak iverksettes over hele verden, av en bevisst, internasjonal politisk bevegelse av arbeiderklassen.
Den europeiske arbeiderklassen har allerede mønstret internasjonale kamper for en human helsepolitikk. Det var ei bølge av spontanstreiker på viktige fabrikkanlegg i Italia og på tvers av hele Europa – innen bilindustrien, maskineringsanlegg og matprosesseringsbransjen – som fikk pålagt de første nedstengningene våren 2020, som reddet millioner av liv. Fagforeningsbyråkratiet og det politiske etablissementet jobbet imidlertid sammen for å få tvunget arbeiderne tilbake i arbeid, og fordømte nedstengningene som dyre og upraktiske.
Nå trer arbeiderklassen og ungdommen over hele Europa inn i kamp, med streiker organisert av, eller kalt for, av lokførere, helsetjenestepersonal og leveransearbeidere i Tyskland, lastebilsjåfører i Storbritannia og skolekantinearbeidere i Frankrike.
Mange liv avhenger av at arbeidere tar disse streikekampene ut av fagforeningsbyråkratienes hender og gjør dem til en kamp mot de superrikes umenneskelige pandemipolitikk. Dette fordrer byggingen av grunnplan-sikkerhetskomitéer på arbeidsplassene, for å pålegge nedstengning av skoler og ikke-essensielle næringer, som del av en internasjonal, sosialistisk kamp mot pandemien og kapitalistsystemet.